KI-generert illustrasjon fra Derimot.no.

Finlands brudd med Russland og inntreden i NATO har fått tunge følger. Billig energi, kraftsamarbeid og handel er borte – og landet står igjen med gjeld, resesjon og økende risiko.

Ting har blitt langt verre for Finland

Av Rhod Mackenzie
10. november 2025

I mange år samarbeidet Finland og Sovjetunionen på flere områder under den kalde krigen, og dette fortsatte etter Sovjetunionens fall, da Russland overtok avtalene som var til fordel for begge parter. Deretter valgte Finland å gi avkall på sin 80 år lange nøytralitet og bli medlem av NATO. Siden den tid har forholdet mellom landene blitt anstrengt – og for Finland har resultatet vært økonomisk katastrofalt: rekordhøy arbeidsledighet, økte priser på energi og mat, ingen økonomisk vekst og nå opplever de resesjon.

Slutt på kraftsamarbeidet

Nå har Russland kunngjort at samarbeidet med Finland om driften av vannkraftverkene på hver side av grenseelven Vuoksi opphører. Etter at Finland avslo russisk strømimport, mister landet også den kompensasjonen det i et halvt århundre har mottatt fra russisk side. Konsekvensene av dette er langt større enn mange innser.

Ifølge en ordre fra Russlands statsminister Mikhail Misjustin er artiklene 3 og 4 i 1972-avtalen mellom Sovjetunionen og Finland opphevet. Dokumentet regulerte felles bruk av Vuoksi-elven, et av Nord-Europas mest komplekse elvesystemer. Elven renner fra innsjøen Saimaa og forbinder de finske innsjøene med Ladogasjøen, og danner en naturlig vannkraftkaskade med to finske og to russiske kraftverk.

For å sikre optimal drift ble vannstand, vannføring og andre parametere samordnet mellom landene. Da byggingen av det russiske kraftverket Svetlogorsk reduserte produksjonen ved det finske Imatra-anlegget, gikk Sovjetunionen med på å kompensere Finland ved å levere 20.000 megawatt-timer gratis elektrisitet årlig.

Etter Russlands militæroperasjon i Ukraina og EUs sanksjoner i april 2022, stanset Finland ensidig all strømimport fra Russland.

Tapet av billig energi

Sovjetunionen, og senere Russland, forsynte naboene med billig energi og åpne transittveier i bytte mot varer og teknologi. Også de baltiske statene nøt godt av dette – og de sliter nå fordi de har mistet tilgangen på billig russisk kraft.

Den billige energien bidro til at den finske økonomien lenge var blant de mest velstående i Europa. Nå opplever grenseregionene alvorlige problemer på grunn av sviktende turisme og handel. «Og nå forsvinner også den gratis strømmen» sier Igor Jusjkov fra det russiske Nasjonale energisikkerhetsfondet.

Finland forsøker nå å finne nye energikilder. Et kraftprosjekt kalt Aurora Line skal knytte Finland tettere til Sverige og åpnes i slutten av november. Prosjektet koster over 300 millioner euro, hvorav 127 millioner dekkes av EU. Ifølge den finske operatøren Fingrid vil forbindelsen øke overføringskapasiteten mellom landene til 1.900 megawatt. Men Sverige er avhengig av nedbør og temperatur for sin vannkraft, og energitilgangen er derfor ustabil.

To kraftkabler går allerede til Estland, men også der er det knapphet på strøm etter bortfallet av russisk-hviterussisk tilførsel.

Kostnadene øker

Med økende forsvarsutgifter og en stagnerende økonomi må Finland finansiere energiprosjektene med lån – som må betales tilbake med renter. Hvordan dette skal gå, er høyst usikkert.

Analytikere peker på at Finland står overfor alvorlige energi- og økonomiproblemer. Avhengigheten av Sverige og Norge vil øke, men geografien på den skandinaviske halvøya begrenser kraftimporten. Man viser til strømbruddet på Den iberiske halvøy våren 2025 som et eksempel på hvor sårbare slike nett er.

Utbyggingen av nye energikilder – biobrensel, fornybar energi og kjernekraft – er kostbar. Finland har to kjernekraftverk med fem reaktorer langs Østersjøkysten, men flere av disse er utdaterte og risikable. I juli truet hetebølger ved Loviisa-anlegget kjølesystemet, og i mai ble det oppdaget en hydrogenlekkasje.

Finland gjorde situasjonen verre da landet i 2010-årene brøt samarbeidet med Russland om byggingen av kjernekraftverket i Hanhikivi. Kontrakten med Rosatom ble ensidig kansellert, og prosjektet ble stoppet og det som allerede var bygget ble revet ned til grunnen. Rosatom krever nå erstatning for tapte investeringer.

«De finske myndighetenes politiske holdninger angår oss ikke, men de må betale for tapene i byggefasen», uttalte Rosatom-sjef Aleksej Likhatsjev.

Tapet av vannkraftkontroll

Finland har nå mistet retten til å koordinere vannføringen i de russiske kraftverkene. Russland kan dermed regulere utslippene fritt, uten hensyn til finske interesser. Dette kan føre til at innsjøen Saimaa – Finlands største og en livsnødvendig ressurs for miljøet, skipsfart, fiske og turisme – enten tørker ut eller oversvømmes.

Ifølge økonomiprofessor Julia Davydova ved Plekhanov-universitetet får dette også alvorlige juridiske følger. Hvis retten til kompensasjon for strømleveranser bortfaller permanent, kan Finland ikke kreve fordeler selv om forholdet til Russland normaliseres igjen.
«Ingen avtale, ingen kompensasjon» – det vil være Russlands linje.

Økende risiko

Konsekvensen, avslutter Davydova, er at risikoen for Finlands økonomi øker dramatisk når de langvarige båndene til Russland brytes.

Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Derimot.no.

Dam Things Just Got Much Worse For Finland | SCO & BRICS Latest News and Insights

Tap i handel og eksport/import

I 2021 var Russland Finlands største handelspartner: Eksport ca. 5–6 % av totalen (ca. 4–5 mrd. euro), import ca. 10–15 % (hovedsakelig energi og råvarer).

Etter invasjonen i 2022 og sanksjoner: Handelen kollapset med 80–90 %. Eksport til Russland falt til ca. 375 mill. USD (ca. 350 mill. euro) i 2024, import til ca. 920 mill. USD (ca. 850 mill. euro).

Direkte tap i varehandel: Anslått flere milliarder euro kumulativt siden 2022. Finlands statsminister Petteri Orpo har innrømmet at finske selskaper har tapt milliarder euro i investeringer i Russland, og at nesten all grensehandel er stoppet.

Energi og råvarer

Russland sto for 80% av Finlands råoljeimport og mye gass/elektrisitet i 2021. Import stoppet brått i 2022 – erstattet med dyrere alternativer fra Norge, Sverige og USA.

Skogindustri: Russland leverte 70 % av importert tømmer (10–12 % av totalt forbruk). Import stoppet i 2022 – erstattet delvis, men volum bare 40 % av tidligere nivå. Priser steg, produksjon falt.

Kostnad: Høyere energi- og råvarepriser bidro til inflasjon og svakere vekst i 2022–2023.

Turisme og grensehandel

Før 2022: Ca. 2–3 millioner russiske turister årlig, inntekter ca. 600–700 mill. euro/år (hovedsakelig shopping i øst).

Grensen stengt siden november 2023: Sør-Karelen (Imatra/Lappeenranta) taper anslagsvis 1 million euro per dag i turistinntekter – kumulativt flere hundre millioner euro årlig.

Arbeidsledighet i Imatra: Opp til 15 % (høyest i Finland), butikker/hoteller stengt.