Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen går til kommunikasjonsbyrået Try Råd. Hun mener overgangen til PR-bransjen er relativt uproblematisk.
Oppdatert torsdag 13. november kl. 13:35
Den tidligere kultur- og likestillingsministeren fra Arbeiderpartiet har oppstart i PR-byrået på nyåret, der hun blir partner og seniorrådgiver.
Trettebergstuen kommer til stillingen etter 20 år på Stortinget. Byrået gleder seg over å få på plass en seniorrådgiver med fersk kompetanse om det politiske klimaet og god forståelse for politiske prosesser, sier daglig leder Stine Sesseng i Try Råd.
– Dette er noe næringslivet har behov for, spesielt i den tiden vi står i nå med mindretallsregjering i front, og der de politiske prosessene kommer til å preges av forhandlinger og kompromisser, sier Sesseng i en uttalelse til NTB.
Trettebergstuen føyer seg inn i en etter hvert lang rekke av tidligere toppolitikere og politiske rådgivere som går inn i kommunikasjonsbransjen.
De siste ukene har det blitt kjent at Høyre-nestleder Tina Bru og Frps pressesjef Haakon Sandvik har tatt det samme steget.
Flere har kritisert det som av noen oppfattes som en svingdør mellom PR og politikk.
– Altså, jeg tror ikke noen ville reagert dersom jeg nå sa at jeg hadde fått meg jobb som samfunnskontakt i et stort firma. Det er på en måte, i gåsetegn, stuereint, sier Trettebergstuen til NTB.
Debatt om lobbyregister
Den siste tiden har det vært fornyet debatt om hvorvidt det bør innføres lov om lobbyregister i Norge.
Flere partier har tidligere ytret ønske om dette, og Arbeiderpartiet, som tidligere har vært imot, kan synes å være på gli.
– Tillit i politikken er helt avgjørende. Om det er et lobbyregister som gir oss den tilliten eller ikke, må diskuteres, sa stortingsrepresentant Lise Selnes, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Ap, på Dagsnytt 18 i forrige uke.
Trettebergstuen påpeker at det ikke lenger er hennes jobb å diskutere lovverk, men hun framstår ikke negativ til ordningen.
– Alle tiltak for mer åpenhet er grunnleggende bra. Å lobbe for å bli hørt for sin sak, er både demokratisk og for de fleste aktører helt nødvendig. Kun de som jobber med noe eller noen de ikke kan stå for, har noe å frykte av det, sier hun.