Etter tre besøk på 18 måneder i Tromsø, kom Norbury for noen dager siden opp fra havet etter å ha dykket sammen med spekkhoggere ved øya Spildra i Kvænangen med en visshet inni seg.
Her må jeg slå meg ned. I alle fall for en stund.
Norbury skal nå jobbe noen uker som frivillig guide hos Nunatak Sailing Company på Skjervøy. Varaordfører Kurt Michalsen (Sp) ønsker briten hjertelig velkommen. Skjervøy som har 2000 færre innbyggere nå enn like etter krigen, tilbyr gratis tomter for å få flere til å slå seg ned i kommunen.
Jacks plan er å flytte til Skjervøy i løpet av noen uker og bo der ut høysesongen.
Her kan du se videoen Jack Norbury la ut på Tik Tok.
F080e40f68fd7d81d3601bd7a2ce93f4
Hva om vi satte mye inn på å få mange flere av turistene som kommer til Nord-Norge til å bli?
Det er tanken som slår meg når jeg går gjennom Storgata i Tromsø, spesielt i helgene. Et veritabelt 17.-mai tog av turister fra alle verdens hjørner som betaler mye penger for å prøvebo her.
Magne Storedal er konstituert sjefredaktør i Nordlys i Tromsø. Her fotografert midt i byens «nye» Storgata…
Foto: Yngve Olsen
Foto: Yngve Olsen
Om vi bare fikk promiller av alle som kommer til landsdelen for å oppleve spektakulær natur, midnattssol og nordlys til å bli delvis eller permanent, ville det hjelpe veldig på med de store utfordringene næringsliv og spesielt helsesektoren, har med å finne kompetent arbeidskraft.
Det er kritisk mangel på hender i helsesektoren. Helse Nord bruker tre ganger så mye på innleie, overtid og bruk av midlertidige som resten av landet.
Det kan trenges.
Rekrutterings- og budsjettkrisen i kommunene vi står midt oppe i, kan i stor grad tilskrives at det fremfor alt kommer for få inn i arbeidsfør alder.
Det skjer samtidig som det vi har sett av eldrebølge til nå, egentlig bare er et forvarsel om hva som er i vente.
Skulle hatt 215 000 flere innbyggere
Siden 1951 – SSB har lagt ut sammenlignbare tall for demografisk utvikling på kommune- og fylkesnivå siden da – har folketallet i Nordland, Troms og Finnmark bare økt med nesten 74 000 innbyggere. I samme periode har folketallet i Norge økt fra 3,4 til 5,6 millioner, opp 70 prosent.
Hadde befolkningsveksten i de 73 årene vært likt fordelt mellom alle fylkene, skulle Nord-Norge hatt drøye 215 000 flere innbyggere enn de tre fylkene har i dag. Særlig mindre god har utviklingen vært i Nordland.
Grunnen til at Troms skiller seg positivt ut blant de tre fylkene, skyldes i all hovedsak hvor vellykket satsingen på Tromsø har vært. I 1951 hadde Tromsø, inkludert de tidligere omegnskommunene Tromsøysund, Ullsfjord og Hillesøy, som ble sammenslått med Tromsø i 1964, ca 27. 000 innbyggere. Ved utgangen av 2024 hadde Tromsø vokst til 78 745 innbyggere. Etableringen av universitet og universitetssykehus (1969) peker seg ut som usedvanlig vellykkede grep.
Mye av veksten i Tromsø er kommet gjennom at småkommunene rundt har gitt fra seg ungdommer som har skaffet seg utdannelse og interessante jobber i Ishavsbyen. Det er lett å tenke seg at Oslo også har vært en stor befolkningstyv fra nord i denne perioden, men det har hovedstaden ikke vært. Befolkningsveksten i Oslo har vært på linje med veksten i Norge.
Katastrofal utvikling
Siden mange kommuner er sammenslått eller har fått sine kommunegrenser revidert i perioden, er det ikke på samme måte mulig å gjøre denne sammenligningen på kommunenivå.
Sju kommuner i Troms har hatt uendrede kommunegrenser siden 1951. Alle med en befolkningsutvikling langt under trenden for Norge. I fire av dem – Lavangen, Skjervøy og Gratangen og Kvænangen – har utviklingen vært katastrofal.
Dette er selvfølgelig en utfordring for småkommunene spesielt, men også for Tromsø innebærer den veldig svake demografiske utviklingen i omegnskommunene en trussel. Tromsø kan ikke i samme grad vokse videre på å sope til seg ungdommer derfra.
SBB legger imidlertid til grunn at folketallet i Tromsø skal øke med drøye 5 000 innbyggere de neste 25 årene. Skjer det, vil det da bo nesten 84 000 mennesker i byen.
Tsunami av eldre i Tromsø
På grunn av eldrebølgen står alle kommuner foran en gigantisk kostnadseksplosjon. Det gjelder særlig Tromsø. Fortsatt er Tromsø en relativt ung by. 54 prosent av befolkningen er under 40 år. De neste 25 årene vil dette bildet endre seg dramatisk.
I 2020 var det 2 217 mennesker over 80 år i Tromsø. Dette tallet vil ifølge SSB, vokse til 7 915 i 2050. En vekst på 257 prosent. Forgubbingen og kostnadene som kommer med den, vil gjøre grove innhugg i kommunens fremtidige budsjetter. Årets budsjettkrise er bare et forvarsel om hva som er i vente.
Tabellen viser hvor mange flere over 80 år kommunene i Troms vil ha i 2050 sammenlignet med i 2020. SSBs tall er fra 2022.
Det er etter fylte 80 år at utgiftene til eldreomsorg virkelig tiltar. Ifølge Perspektivmeldingen fra 2017 «koster» 80-84-åringer mellom 330 000 til 400 000 i eldreomsorg (2025-kroner). Som det fremgår av grafen under, øker kostnadene eksplosivt etter fylte 80.
Grafen hviser den statistiske fordelingen av hva innbyggerne koster for det offentlige. Alle som er 0-linjen finansierer utgiftene til de som ligger over denne linjen. Grafen viser hvor eksplosivt kostnadene stiger for aldersgruppen 80 år og over. Kilde: Perspektivmeldingen (2017).
Fødselsboomen etter fredsrusen treffer i januar
Når tsunamien av eldre slår inn i kommunenes budsjetter, er det mulig å datofeste. Innslaget skjer 29. januar 2026. Da er det gått nøyaktig et svangerskap – 283 dager – og 80 år siden Norge gikk i fredsrus 8. mai. 1945.
Yrheten våren 1945 var veldig produktiv. Aldri er det født så mange barn som i februar og mars 1946.
Litt over 70 000 barn kom til verden det året. Det høyeste tallet noensinne. Ca. 35 000 av dem lever ennå.
Fødselstallene holdt seg veldig høye i Norge og ellers i verden frem til 1964. Fødte i denne perioden kalles gjerne babyboomere. I Norge holdt de høye fødselstallene seg langt inn på 70-tallet.
Fra at hver kvinne på slutten av 60-tallet fødte nesten tre barn hver, har fruktbarheten i Norge falt kraftig. I fjor ble fruktbarheten beregnet til 1,44 barn per kvinne. Siden 2023 har fruktbarheten gjort et løfterikt oppsving.
Skal folketallet opprettholdes, må imidlertid hver kvinne føde 2,1 barn i snitt (reproduksjonsnivået).
Enda en bølge
Ubalansen mellom de som faktisk skal bære kostnadene med all denne eldreomsorgen, vil forsterkes kraftig de neste årene. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i Norge. Utfordringene med denne ubalansen vil bli særlig krevende for små distriktskommuner. Det er en underdrivelse å si at småkommunene i Nord-Norge rammes særlig hardt.
Eldrebølgen slår seg sammen med en bølge av psykisk uhelse blant unge, særlig blant jenter. Enda en utfordring for den krympende aldersgruppen 20-65.
Under tittelen «Kommunekollapsen» skrev politisk kommentator Tone Sofie Aglen 29. oktober at politikerne er «ubegripelig passive i møte med det som burde bekymre dem mest»:
Den siste kvænangsværing
Mangel på arbeidskraft er selvfølgelig det samme som mangel på folk. Jeg har sett nærmere på befolkningsutviklingen i Kvænangen. Grunnen til det er at kommunen grandiost har overinvestert i ny skole i 2019 dimensjonert for det dobbelte av behovet i håp om at investeringen skulle gi fart på elevtallet. Skolen kostet 140 2019-miillioner. I høst begynte det 100 elever på skolen.
– Vi bygde den nye skolen med et håp om at vi ville få en økning i barnetallene. Så må vi erkjenne at dette ikke har slått til, sa Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen i en Nordlys-reportasje 11. oktober.
Slik har det på ingen måte gått. I 2024 ble det bare født to barn i Kvænangen. Fra 2020 til og med 2024 kom det 29 barn til verden. Elevtallet vil falle videre. Gjør ikke fødseltallene snart et byks, vil skolen snart bare ha 60-70 elever.
IDRETTSHALL: Flerbrukshallen i den nye skolen i Kvænangen er på 1400 kvadratmeter. Den har tribune, garderober og badstue, og kan deles i tre seksjoner ved behov. Foto: Ola Solvang
Med utgangspunkt i fødselstallene etter 2020, har jeg spurt Gemini, Googles AI-tjeneste, om når den siste kvænangsværing vil dø. Selvfølgelig en lek med tall, men ifølge Googles KI-tjeneste, skjer det i 2143.
Gigantisk lekkasje
Fra 1951 til og med 2024 falt folketallet i Kvænangen fra 2 511 til 1 157 personer. En de facto nedgang på 54 prosent. Med unntak av en ubetydelig revidering av kommunegrensene i 1965, har Kvænangen geografisk vært intakt i hele denne perioden.
Hadde Kvænangen fulgt trenden i Norge – økt folketallet med 70 prosent i denne perioden – skulle kommunen hatt 4 262 innbyggere.
Situasjonen i kommunen var ganske annerledes i 1951. Da ble det til sammenligning født hele 60 barn i kommunen. Rent statistisk vil fem, seks personer i en slik gruppe ha gått bort ved fylte 73 år. Ved utgangen av 2024 levde det tretten 73-åringer i Kvænangen.
Altså lever flere titalls personer fra 1951-årsklassen i Kvænangen andre steder i Norge i dag.
Jeg har sjekket hvor mange 60-73-åringer, babybomere, som lever i Kvænangen nå. I perioden 1951-1964 ble det født 588 barn i kommunen. Ved årsskiftet levde det 232 60-73-åringer i Kvænangen. Altså er godt over 50 prosent av babyboomerne født i denne perioden, andre steder enn i Kvænangen i dag. Tallene ser slik ut.
Flere døde enn fødte allerede på 80-tallet
Denne utviklingen gjenspeiles i tallene for såkalt netto innflytting. Fra 1951 til 2024 er det flyttet 1602 flere personer fra kommunen enn til den. Flest flyttet det fra Kvænangen i 1970. Da gikk flytteregnskapet i minus med 127.
Fra 1951-2024 er det født 1 747 barn i Kvænangen. 1 553 er døde i samme periode. Altså et fødselsoverskudd på 194 personer i perioden. Men allerede på 80-tallet var dødstallene større enn fødselstallene. Siden da er det gått bort 275 flere enn det er født.
Etter årtusenskiftet har den negative trenden tiltatt i styrke. Og da spesielt etter at nyskolen sto ferdig.
Kvinner i fertil alder skrumper inn
Fruktbarheten i Kvænangen er på landsgjennomsnittet. Jeg har sett på populasjonen av kvinner mellom 18-45, de årene kvinnene stort sett føder barn.
153 kvinner var i denne aldersgruppen ved årskiftet. Med dagens befolkningssammensetning, vil denne gruppen skrumpe med 17 kvinner på like mange år. Med uendret fruktbarhet vil det igjen resultere i 24 færre fødte barn.
Kvænangen har kjent på utfordringene med en sterkt aldrende befolkning lenge. Ved årsskiftet var det 103 personer 80 år og eldre i kommunen. Det tallet vil doble seg de neste 25 årene. Da vil nærmere to av fem være over 80 år.
Det gir et dramatisk skift i den såkalte forsørgerbyrden i Kvænangen, se definisjon i grafikken.
Hvem får rett?
SSBs siste befolkningssframskrivning på kommunenivå er fra 2022. I det mest sannsynlige alternativet anslår SSB at Kvænangen vil ha 1 162 innbyggere i 2050. Dette innbyggertallet forutsetter at det skjer et positivt skift i kvinners fruktbarhet i perioden (1,77 barn).
I SSB-prognosene ligger det også en kraftig økning i levealder, spesielt blant menn.
Endelig legger byrået til grunn at kommunen vil ha en netto positiv tilflytting til kommunen på tre personer i året.
Dersom det ikke går som SSB spår – fruktbarheten holder seg på samme nivå som i dag og netto tilflytning følger den historiske trenden – spår Gemini at folketallet vil fortsette å utvikle seg negativt. Kunstig intelligens anslår at kommunen bare vil ha igjen 850 innbyggere i 2050.
I Nordlys-reportasjen 11. oktober sa Kjell Arne Røvik, som er professor i statsvitenskap ved UiT, at nedgangen i fødselstall er dramatisk, og kaster dystre skygger over fremtida for mange småkommuner.
– Det blir færre barn og flere eldre. Dette skulle tilsi at man må prioritere annerledes og omfordele ressurser. Men dette er vanskelig. Å nedlegge eller nedskalere skoletilbud, for å forsterke omsorg, blir en dystopisk strategi. Man styrer mot en nattsvart utgang.
Mange er bergtatte som Jack
Det bringer meg tilbake til Jack Norburys beslutning om å bli her i alle fall for en stund. Kjærligheten til Nord-Norge har han i liket med så mange andre fra hele verden, formidlet på Tik Tok. Akkurat nå koker det med Tik Tok-videoer hentet fra hvalsafari rundt Spildra.
På vidoeen hører man folk rope ut i begeistring over hva de ser. I sommer så jeg hundrevis av TikTok-videoer fra Lofoten med samme budskap.
Ikke like vokale, men de bergtatte ansiktene var ikke til å ta feil av. Nord-Norge tar pusten fra de som kommer.
Men landsdelen har mye mer å tilby enn unik natur. Vi har en intakt velferdsstat, masse ledige jobber og høy tillit mellom menneskene. Det er lett å skape seg «Det gode liv» her.
Metatrenden i etterkrigsstiden har vært en enorm forflytning av mennesker fra rurale områder til byer i søken etter bedre jobbmuligheter, utdanning og tjenester.
Nå er det imidlertid mulig å kapitalisere på mottrender drevet frem av muligheten for fjernarbeid og ønsket om selvrealisering gjennom å leve et nullutslippsliv i pakt med naturen.
Samfunn i forvitring
Hva vi har har må brynes med livet der de kommer fra. Samfunnene alle disse turistene er hjemmehørende i, skjener i beste fall sidelengs. Mange er i tilbakegang. Unge sliter med å finne arbeid. Lønnsnivået er fallende. Middelklassen desimeres. Kriminaliteten øker.
I den konteksten fremstår Nord-Norge som et Soria Moria.
Nå gjelder det å smi mens jernet er varmt. Virkemidlene vi har brukt for å holde på og tiltrekke vår egen befolkning, har ikke hatt ønsket virkning. Distriktspolitikken har stort sett gått på å kjempe mot utviklingen. Tida er inne for å forsøke noe nytt:
Å spille på lag med utviklingen.
Andre land har hatt stor suksess med å få utenlandske turister til å bli. Spanske Solkysten har store kolonier av nordeuropeere som helt eller delvis har gjort spanjoler av seg.
Det bratte fallet i folketallet i Italia gjør at det blant tilbys «Hus for 1 Euro» på Sicilia. Trentino-regionen yter opptil 100 000 euro i tilskudd ved kjøp og renovering av forfalne hus.
Vi kan henvende oss til unge og kompetente mennesker. I stedet for at hordene av turister i Tromsø sentrum på søndager bare skal ha suvenirforretninger å velge i, kan vi jo etablere pitstop med team som jobber dedikert med å få flere til å bli. Rett og slett å fortelle om alle mulighetene her.
Her er mine forslag.
- Markedsføring av jobber, ikke bare natur: Målrettet markedsføring av ledig stillinger og næringsmuligheter i regionen mot turister med etterspurt kompetanse.
- Pilotprosjekter for digitale nomader: Tilby midlertidige landingsplasser i leken arkitektur (co-working) med raskt bredbånd for fjernarbeidere for å teste livet i nord over tid (3–6 måneder).
- Samarbeid med reiselivsaktører: Reisebyråer og hoteller kan brukes som distribusjonskanaler for informasjon om boligmarked og jobbmuligheter til utenlandske gjester.
Skal Jack Norbury velge å bli norsk, må vi gi ham gode argumenter på hånden for å bli det. Da må vi jobbe koordinert og samordnet med det for øye.