Norge får trolig ikke tollunntak fra EU. Norsk Industri mener det er et varseltegn.
Norsk Industri-leder Harald Solberg er bekymret for de langsiktige konsekvensene etter EUs tollforslag. Foto: Terje Bendiksby / NTBPublisert: Publisert:
For mindre enn 1 time siden
Kortversjonen
- Norge får ikke tollunntak fra EU, og Norsk Industri advarer om langsiktige konsekvenser.
- 2500 arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i eksportinntekter årlig kan stå på spill.
- Solberg mener Norge må knytte tettere bånd til EU for å unngå ytterligere handelshindringer.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
2500 arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i eksportinntekter årlig står på spill.
Norge havner etter alt å dømme på utsiden av EUs nye handelspolitikk som skal beskytte europeisk ferrolegeringsferrolegeringsEn blanding av jern og andre metaller som brukes til å forberede stålindustri mot global overproduksjon. De norske metallproduktene kommer fra hjørnesteinsbedrifter i distriktene som Elkem, Eramet og Finnfjord.
Leder av arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, Harald Solberg, roper varsku etter nyheten.
Les på E24+
Business class til en brøkdel av prisen: – En bra løsning
– Det blir et mye mer komplekst system å håndtere. Dette er tung industri som er avhengig av store investeringer. Usikkerhet kan hindre investeringer.
Solberg er bekymret for de langsiktige konsekvensene av EU-tollen.
– Dette må tas som et varsel til regjeringen om at vi må knytte tettere bånd til EU. Vi kan ikke leve med dette om det kommer nye tollforslag.
– Store utfordringer for Norge
Industrien i EU sliter på grunn av konkurranse fra særlig Kina. De såkalte beskyttelsestiltakene er ment for å sikre industriens overlevelse.
Solberg sier det er vanskelig å forstå EUs beslutning om å ikke inkludere Norge i deres indre marked. Det som ligger i bunn, er en uenighet i hvordan man skal forstå EØS-avtalen.
– Den tekniske begrunnelsen er at Norge er en så stor produsent at de ikke har mulighet til å holde Norge på innsiden av tiltakene.
Les også
Ordfører frykter for smelteverket
Norge står for rundt 43 prosent av metallprodukter med ferrolegering til Europa.
– Vi mener EØS ikke bare er en handelsavtale, men at vi er dypere integrert gjennom å dele politikk og kontrolltiltak. Vi er uenige i deres beslutning.
– Er det fortsatt et håp om at dette kan snu?
– Vi har fortsatt et 24-timers håp. Det er et møte i morgen i EU hvor dette blir bestemt, men det ligger tynt an. Realistisk sett blir dette trøbbel.
Med forslaget som ligger på bordet havner 75 prosent av norske produkter fra denne industrien på innsiden av EU. 25 prosent havner utenfor og må dermed konkurrere med store aktører innen samme industri fra land som Kina og Kasakhstan.
– Hvis vi ender opp på utsiden her, så er jeg veldig bekymret for de langsiktige konsekvensene. Det kan bli store utfordringer for Norge, og jeg liker ikke det bildet jeg ser med stadig tøffere handelspolitisk polarisering. Vi risikerer å havne på utsiden av et marked som vi er helt avhengig av. Det er et «worst case»-scenario for Norge.
Vil ha flere EU-direktiver på plass
Solberg sier Norsk Industri ser på hvordan Norge kan knytte seg tettere til EU uten et eventuelt medlemskap.
– Et EU-medlemskap hadde løst situasjonen, men hvis du stikker fingrene i den politiske jorden, ser du at det ikke kommer til å bli sendt noen EU-søknad de neste årene.
Han mener Norge likevel må kjempe for å styrke båndene til unionen. Dette kan blant annet skje gjennom å adoptere lik handelspolitikk, for eksempel i form av kontroll av utenlandske investeringer og subsidier.
– Det er helt avgjørende, sier Solberg.
Han bekymrer seg for at en større del av norsk industri vil rammes av flere lignende forslag dersom Norge ikke gjør mer for å samarbeide bedre med EU.
– Kan etterslepet av EØS-saker hatt noe å si?
– Jeg tror ikke det har en direkte effekt, men det er nok en del av et helhetsbilde. Norge kan bli oppfattet som en krevende samarbeidspartner som ønsker det beste av alle verdener. Vi vil ha alle godene uten å ta på oss forpliktelser. Det er viktig å rydde unna problemsaker fremover. Det vil si å ta igjen etterslepet på direktivene.
Les også
EØS-etterslepet har økt siden Senterparti-exiten