* Sjefredaktør Ulf André Andersen i Se og Hør ble vekket av en anonym telefon midt på natten.
* Det viste seg senere at beskjeden ikke var rettet mot ham, men involverte et lydopptak av Marius Borg Høiby.
* Andersen rykket selv ut til stedet og skaffer Se og Hør flere lydopptak.
* Andersen har i en ny bok åpnet opp om hvordan dekningen av Høiby-saken har påvirket ham, inkludert helseproblemer og personlige utfordringer.
* Høibys advokater kritiserer Se og Hørs metoder og mener boken fremsetter grunnløse påstander om forskjellsbehandling.
Vis mer
Flere ganger hører han stemmen si det samme gjennom telefonen. Ulf «Uffe» André Andersen (58) tror det er noen som truer ham på livet.
Men så går det opp for ham:
Det han hører er stemmen til Marius Borg Høiby.
Personen som ringer sjefredaktøren i Se og Hør rundt klokken 02 natt til 4. august i fjor, har gjort et lydopptak av det personen har hørt.
Ifølge Andersen får han opplyst at Høiby har gått amok i kjærestens leilighet på Frogner – og at det som sies altså ikke er mot ham, men mot en ung kvinne.
Tre dager senere trykker Se og Hør sjokk-oppslaget: «Kastet på glattcelle».
Det er startskuddet for saken som nå har resultert i over 10.000 medieoppslag bare i Norge – og for en alvorlig tiltale mot Høiby. Straffesaken starter 3. februar neste år.
Dette er Høiby tiltalt for:
- Fire tilfeller av voldtekt, ett med samleie.
- Ett tilfelle av mishandling i nære relasjoner.
- Ett tilfelle av grov kroppskrenkelse.
- Ett tilfelle av kroppskrenkelse.
- Et tilfelle av trusler.
- Fem tilfeller av hensynsløs adferd.
- To tilfeller av skadeverk.
- Seks tilfeller av seksuelt krenkende adferd.
- Fire tilfeller av brudd på besøksforbud.
- Et tilfelle av forulempelse av en offentlig tjenesteperson.
- Et tilfelle der han unnlot å oppgi personalia.
- Ett tilfelle av å ikke ha ferdes hensynsfullt med bil.
- To tilfeller av å ha kjørt for fort.
- To tilfeller av å ha kjørt uten gyldig førerkort.
Vis mer
Det ingen vet er at det var sjefredaktøren selv som kastet seg i bilen den natten og rykket ut til Frogner-leiligheten.
Nå forteller han i boken «Ute av kontroll. Avsløringen av Marius Borg Høiby»«Ute av kontroll. Avsløringen av Marius Borg Høiby»I boken forteller sjefredaktør Ulf André Andersen, redaktør Niklas Kokkin-Thoresen og Se og Hørs faste frilansjournalist Lars Gautneb sin historie til forfatter Kjersti Kvam. for første gang hvor sentral han selv har vært i Marius Borg Høiby-dekningen.
Høibys advokater er forelagt det som fremkommer om ham i denne saken. De har ikke ønsket kommentere opptaket.
Så sentral at han på et tidspunkt var redd for at kildeinfo skulle dø med ham.
For samtidig som Se og Hør setter dagsorden i Høiby-saken, var han alvorlig syk – og kunne når som helst bli lagt på operasjonsbordet dersom en passende nyre dukket opp.
Hvordan det gikk, utdyper han senere i intervjuet, men først tilbake til natten 4. august, 2024:
– Det er jo et dilemma for en sjefredaktør som skal ha avstand til sakene. Jeg får ikke tak i noen andre, de ligger og sover – noe som er forkastelig i seg selv – men skal jeg da la det ligge til dagen etter?
Hans journalistiske ryggrad og bakgrunn som mangeårig krimjournalist i Dagbladet gjør det umulig å la det ligge.
– Det kribler i meg, for det er mange, mange år siden jeg har rykket ut på noe sånt selv. Selv om jeg vet at jeg kommer til å bli kritisert for det, sier mitt journalistiske instinkt at dette er for stort, sier han og benytter sjansen til å komme med et lite hjertesukk:
– Jeg tror vel ikke så mange av de unge journalistene hadde rykket ut på en sånn sak nå, heller. I gamle dager var det en del av jobben, men nå ville nok mange sagt: Ring tilbake i arbeidstida. Det er en utfordring i bransjen. Før fulgte vi saker, nå følger vi turnus. På den måten mister man kildegrunnlaget.
Men den natten forlater han kona sovende i huset på Tåsen og setter seg i bilen med kurs Frogner.
– Det kribler ekstra i magen da jeg nærmer meg, for jeg er spent på om det er noen andre medier der. Jeg må jo innrømme at jeg håper jeg er alene.
– Alle som har jobbet med krimjournalistikk, vet at det er viktig å få tak i mest mulig opplysninger og materiale så tidlig som mulig. Og at det er viktig å få oversikt.
Så det er altså sjefredaktøren selv som ringer på døren til tipser og skaffer Se og Hør flere lydopptak. To av dem er publisert.
Dette er bare første av flere avsløringer fra Se og Hør i Marius Borg Høiby-saken.
Noen dager senere publiserer de bilder inne fra Frogner-leiligheten der en kniv står plantet i veggen – og i den den nye boken forteller sjefredaktør Ulf André Andersen, redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen og Se og Hør-frilanser Lars Gautneb til forfatter Kjersti Kvam om hvordan de tre har jobbet med saken.
– Hadde dette handlet om en politiker eller advokat, ville det ikke vært Se og Hør som kom med avsløringene. Men mens andre medier gjennom år har nedprioritert kongehusdekningen sin, har vi opp-prioritert vår. For de eneste som er igjen av de virkelig store kjendisene, de som alle vet hvem er, det er kongefamilien.
– Så nå satt vi plutselig på kildegrunnlaget, sier Andersen.
– Men det er ikke alltid kildene deres har rett, dere satte en sak på trykk om Ingrid Alexandra sak på trykk om Ingrid Alexandra Se og Hør måtte beklage en feilaktig sak i oktober 2024 om at prinsessen forlenget førstegangstjenesten for å bli skjermet fra sin halvbror Marius Borg Høiby.som viste seg ikke å stemme?
– Ja, det var flaut. Jeg sov ikke godt om natta etter det. Det var særlig dårlig håndverk, og ene alene jeg som har ansvaret. Jeg kan ikke skyve andre under bussen.
– Det er vel slike ting som får folk til å stille spørsmål ved troverdigheten til Se og Hør?
– Ja, absolutt. Det er irriterende. Jeg har lagt meg såpass flat, at jeg opplever at folk godtar det. Det hadde vært verre om vi bortforklarte det. Jeg synes generelt at pressen er dårlige på å ta selvkritikk.
Allerede kvelden før boken var ute i butikk onsdag denne uken, rykket Marius Borg Høibys advokat Elias Christensen ut mot boken i VG. Han påpeker at det er flere feil i boken, blant annet i selve tiltalen mot Høiby. Forlaget har bekreftet at de nå må gjøre rettelser i neste opplag.
Les mer om det her: – Inneholder flere feil.
I boken er Se og Hør opptatt av å fortelle hvor hardt de jobber for å dokumentere det de skriver – og Ulf André Andersens redaktør-kollega Niklas Kokkinn-Thoresen understreker:
– Vi har ikke den høyeste troverdigheten i presse-Norge, men det har endret seg de siste årene – og for alvor med denne saken. Vi jobber hardt for å dokumentere det vi skriver, og vi har fått større anerkjennelse og blir tatt mer på alvor.
I boken tuller de med at det er noe «alvorlig galt» når sjefredaktøren i Se og Hør blir intervjuet i NRKs store julespesial «Året med kongefamilien» på tampen av skandaleåret 2024.
Men Andersen har vært en pådriver for det mange kaller en snuoperasjon.
– Vi kan ikke bare være glansbilder og kjoler. Vi må ta en mer aktiv rolle, være kritisk når man skal være kritisk. Det er et dilemma for Se og Hør som har mange kongetro lesere, de liker ikke at vi skriver negativt om kongefamilien, men det må vi når det som skjer skjer. Og vi forklarer leseren hvorfor og bakgrunnen.
– Det var mange sinte lesermail i begynnelsen, men så har folk skjønt at dette må jo bare tas tak i.
Boken kommer i kjølvannet av at Marius Borg Høiby har gått rettens vei for å forsøke å stoppe en annen bokutgivelse: «Hvite striper, sorte får».
Bonnier-sjefen Alexander Even Henriksen har uttalt til VG at de forventer minst like mye bråk rundt Se og Hør-journalistenes bok, men Ulf Andre Andersen og Niklas Kokkin-Thoresen sier til VG det får stå på hans regning.
– Vi er vant til bråk, vi er vant til å være uglesett. Motivasjonen vår for å fortelle vår historie handler delvis om at vi har sett at forsvarerne bygger opp en strategi der de angriper pressen – og at vi ønsker å fortelle vår historie, sier de.
– Hvordan forsvarer man å gi ut en bok før en rettssak i det hele tatt er i gang med tanke på forhåndsdømming og partsinnlegg?
– Når vi ser på rettsmøtet i forrige uke og forsøkene på å kneble forlag og presse, så gjør det motivasjonen vår bare større for å gi ut vår bok. Det er viktig å få frem vår historie på en helhetlig måte, være så åpne som vi kan – og vise hvordan vi har jobbet. Jeg tror det er vanskelig å angripe.
– Forsvarerne mener dere vil sko dere på Marius – og at det er et trist skue?
– Ja, lenge leve dobbeltmoralen. For vi har jo også kunnet lese at de tar seg godt betalt for det som var bare en dag i retten. Hele 825.000 kroner var det vel. Selv dommeren påpekte at det var i overkant mye, sier Kokkin-Thoresen – som er med på intervjuet VG egentlig bare har avtalt med sjefredaktør Andersen.
Sjefredaktøren henter oss i resepsjonen på Aller-bygget på Hasle.
– Det er et fint bygg, det burde bare ligget i sentrum, mumler han – og lunter foran oss med en skjorte som stikker laaaangt utenfor dressjakke og ullgenser. Et belte henger og slenger nesten ned på knærne.
– Skjorta og beltet er fra mitt tidligere liv som tjukk.
– Jeg gjør et poeng ut av det, det er på en måte en psykologisk greie – for det minner meg på at jeg ikke skal bli sånn igjen, smiler han.
I 2017 gikk han opp på 5500 meter over havet i Himalaya i dressbukse fordi han ikke fant noe som passet til kroppen som på den tiden veide opp mot 170 kilo. Han ville bevise for kompisene at han ikke var i så dårlig form som de ville ha det til.
Han kom seg opp, men fikk senebetennelse i håndleddet og tok en blanding av Ibux og Voltaren over flere dager.
– Jeg burde jo sjekket om det var en grei kombinasjon. Det var det nemlig ikke, det slo ut nyrene mine.
Det var starten på en lang kamp og utallige timer med dialyse, de siste årene blod-dialyse som han lærte seg å gjøre selv. Tre timer annenhver dag i kjelleren.
Samtidig er det starten på et nytt og sunnere liv.
Siden nyrekollapsen har han gått ned fra 170 kilo til et sted rett under 100 – noe som faktisk gjør at han i fjor høst mister buksa mens han står i Debatten med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen ved sin side.
Andersen trekker bare rolig buksa opp igjen, men ser allerede for seg medieoppslag og julebord-moro-innslag.
– Gjett om vi har forsøkt å få tak i det klippet, ler kollega Kokkin-Thoresen som skuffet fant ut buksefallet ikke ble fanget på kamera.
Andersen forteller at fotograf-kona Hanne hadde vært opptatt av håret hans før han skulle avgårde til Debatten-studio i NRK den dagen.
– Hun syntes at jeg så sinnssykt dårlig ut på håret, men da jeg kom hjem sa jeg: Det er kanskje andre ting enn håret du må bry deg om, for jeg mista buksa under sendning, ler han.
– Heldigvis var Fredrik Solvang akkurat da på link med en person i Bergen, men han så det som skjedde – og satte store øyne i meg.
For ordens skyld: Fredrik Solvang har bekreftet buksefallet overfor VG.
Samtidig som UffeUffeUlf André Andersens kallenavn, NikkyNikkySe og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen og LarsLarsFrilanser i Se og Hør, Lars Gautneb, i boken også omtalt av forfatter Kjersti Kvam som Hardy-gutta, fritt etter detektivserien Hardyguttene, graver stadig dypere i Marius-saken, blir Ulf sykere. Han trenger en ny nyre for å overleve.
Det er en kamp mot klokken. Familie og kolleger er bekymret, men Ulf tenker ikke sånn.
– Jeg tenkte bare at jeg må drive med dialyse fordi jeg har nyresvikt, det var ikke sånn at jeg gikk rundt og var redd for å dø.
Det var ikke snakk om å sykmelde seg, men på et tidspunkt begynner han også å bekymre seg. Ikke for å dø, men for hva som skjer med kildene og saken dersom han ikke skulle overleve.
For når som helst kan han få en telefon fra sykehuset om at de har en passende nyre klar og at han da må komme så å si på minuttet for operasjon.
– Det er jo ingen garanti for at en sånn operasjon går bra, sier Andersen.
I boken forteller Ulf André Andersen om et møte med en kilde han ikke vet hvem er før personen dukker opp på et avtalt møtested. Det er dette som fører til at han får det mye omtalte lydopptaket mellom Marius Borg Høiby og politispanere – som også ble spilt av i retten i forrige uke.
Opptaket blir overlevert sjefredaktøren selv på et hemmelig sted.
Det er da han må ta en avgjørelse om å varsle kilden om hans situasjon, at han når som helst kan bli oppringt og må legges inn, at han i verste fall kan dø. I boken beskriver han det som at «minnekortet han hadde i lomma, brant mot låret» – og at han ikke kunne sitte på denne «nyhetsbomben alene».
– Det er jo veldig strengt med alt rundt kilder, men i dette tilfellet får jeg tillatelse til dele kilden og infoen med Nikky, og alle kan slappe mer av, sier Andersen.
Han mener lydopptaket er en ren bekreftelse på en forskjellsbehandlingen av Høiby, les mer om dette her.
I boken går de tre Se og Hør-journalistene også ut mot kronprinsesse Mette-Marit – som de mener er viklet inn i saken på en mer alvorlig måte enn folk flest har fått med seg.
«Han får hjelp både av morens posisjon og av systemet, noe som bryter med prinsippet om likhet for loven», heter det i boken.
Politiet har tidligere avvist at det har vært forskjellsbehandling av Høiby.
– Vi stiller noen spørsmål om hennes rolle i dette. Hva har hun vært med på? Vi mener jo at hun har hatt en sentral rolle, for eksempel er det oppsiktsvekkende det som VG har skrevet om at hun skal ha varslet sønnen om pågripelsen og ha ryddet i huset hans, sier Ulf André Andersen og legger til:
– Det er helt legitimt å stille seg en del spørsmål rundt dette: For dersom Mette-Marit tar kontakt med politiet, føler de seg da frie eller bundet? Og dersom Mette-Marit har tatt kontakt med et av ofrene i saken, som flere medier har skrevet om, hvordan er maktbalansen der?
VG har kontaktet Slottet om dette, men ikke fått svar.
Andersen kan kjenne seg igjen i å ville beskytte barnet sitt.
– Men så jo Mette-Marit en annen rolle enn oss andre i samfunnet – og det må man altså ta hensyn til.
Ulf André Andersen sier dette har gnagd i ham på en måte som han nesten ikke forstår selv.
– Marius’ oppførsel, forskjellsbehandlingen og tausheten fra kongehuset – det er det som opprører meg mest. Det har preget meg, gnagd i meg. At en av voldtektene også skal ha skjedd etter at han ble siktet, slike ting, det burde vært unngått.
Høibys advokat, Elias Christensen, skriver i en e-post til VG at forskjellsbehandlingen er «syltynt belagt»:
– Den påståtte forskjellsbehandling er konstruert og syltynt belagt. Som vi tidligere har sagt, så fremstår påstanden etter vår oppfatning mest som et påskudd for påberope seg et utvidet ytringsfrihetsvern, og som en plattform for sensasjonsoppslag som det ikke er grunnlag for, skriver han videre.
Andersen er helt tydelig på at han mener både Se og Hør og resten av media har vært «for snille» i årene forut for pågripelsen 4. august 2024.
– Det er en blanding: Sett i retroperspektiv, for å bruke et ord som ikke ville kommet på trykk i Se og Hør, så kunne vi nok med fordel droppet en del av sakene fra den tidlige party-tiden hans. Det var ikke greit at vi var med å bygge opp under den livsstilen.
– Men etter hvert var det flere ting vi ikke skrev om, som jeg i ettertid mener vi burde gjort. Hvem vet, kanskje kunne det vært med på å forebygge situasjonen han står i nå.
På spørsmål om hva Se og Hør kunne gjort annerledes, er det først og fremst det han trekker frem:
– Jeg mener det var en feilvurdering av oss å ikke skrive om en del saker tidligere, sier han og viser til en sak fra 2017 blant annet Dagbladet har skrevet om nå – som handler om at Høiby ble tatt for bruk av kokain på festivalen Palmesus i 2017.
– Det ble dysset ned. Jeg angrer på at vi ikke skrev om rusproblemene på et tidligere tidspunkt, sier Andersen.
Høibys forsvarer Petar Sekulic har i et brev til Andersen gått hardt ut mot Se og Hørs arbeidsmetoder og skriver at pågangen fra bladet skiller seg fra andre mediers metode.
Forsvareren kaller det rettsstridig hensynsløs atferd og privatlivskrenkelse, og skriver i brevet at de vil vurdere å begjære et besøksforbud dersom pågangen fortsetter.
I april i år kom endelig nyre-telefonen Andersen hadde ventet på i nesten fire år, og etter en vellykket operasjon og seks dager på sykehuset, tok han en litt merkelig avgjørelse.
– Jeg tok trillekofferten min og gikk hjem til Tåsen langs ring 3. Det var en fantastisk frihetsfølelse, men det var visst ingen på sykehuset som hadde vært borte i noe lignende.
Andersen sier i dag at han nok burde ha tenkt mer på kona og de tre barna på 15, 18 og 21 mens han selv var syk.
– De har vært litt kritiske. Jeg har ikke vært så flink til å dele ting om sykdommen med dem, det har jeg skjønt var feil. De lurte mye mer enn det jeg var klar over, så det er viktig å være mer åpen enn det jeg var.
Nå er det på tide å gjøre som han alltid pleier å gjøre mot slutten av året: Gjøre opp status. Skal han fortsette som sjefredaktør i Se og Hør?
– Akkurat nå har jeg ikke svar på det. Jeg er inne i en prosess. Nå har jeg vært sjefredaktør i nesten ni år, og Se og Hør er i en posisjon som de aldri før har vært i. Kanskje er det en god idé å gi seg på topp.
