Drillo og Nils Johan Semb vinker symbolsk Ståle Solbakken videre, som om de sier «God tur til VM», de to som var landslagssjefer da Norge var i tre mesterskap på 90-tallet.
Det er spilt 128 norske kvalkamper siden EM i to tusen, og det har vært så mange nedturer. Det har gjort så vondt så mange ganger.
Men nå er det bare godt.
Norge skal til VM, en setning man nesten må skrive en gang til for å tro på den.
De norske spillerne vet at det i praksis er i orden der de går sin seiersgang rundt banen. Og da flere av dem var godt på vei i garderoben, ble de ropt ut igjen av kaptein Haaland. Han kjente at dette var en helt spesiell kveld og ville gi publikum mer. Ullevaal har aldri kokt mer enn i denne kvaliken.
Denne gylne norske generasjonen skriver ikke bare norsk idrettshistorie. Dette er norsk historie.
Fotball-VM for menn er så mye større – og sjeldnere – enn andre idrettsarrangement, det er en nasjonal hendelse, bare det å få være med er en norsk triumf. Det er knapt noen idretter der norske menn har deltatt færre ganger i VM – tre av 22 mulige.
Alt lå til rette for en norsk fest denne kalde novemberkvelden. Konge, kronprins, kronprinsesse, prins, Sissel Kyrkjebø, Jørn Lande med «Alt for Norge», Dovregubbens Hall.
Det var trolsk stemning.
Det skulle bli magisk.
Men det startet tragisk.
Det føltes som at de første 45 minuttene ble kastet bort. Estland la seg lavt, Norge flyttet ballen altfor sakte, gjenvinningsspillet var fraværende, det var få løp inn i 16-meteren – og Martin Ødegaards kreativitet var sterkt savnet.
Det var statisk. Stillestående. Bortsett fra da Antonio Nusa fikk ballen, men det ble lite ut av hans skudd og innlegg også.
Det var ingenting. Norge var ikke til å kjenne igjen.
Ståle Solbakken så bemerkelsesverdig rolig ut. Han ba om tålmodighet i garderoben. Hadde ikke Norge dårlig tid? Her hadde de halvannen time på i praksis å fikse en plass i VM, og nå var halvparten av tiden brukt opp.
Solbakken må ha følt seg sikker på at sjansene ville komme – og ære være ham hvis han hadde så god kontroll.
Det tok bare fire minutter før jubelroen senket seg over Ullevaal. Sander Berge slo inn fra høyre, et innlegg det var litt lettere for Alexander Sørloth å angripe enn de knallharde og litt mer tilfeldige som kom før pause – og da var han ikke til å stoppe. Det var hans første mål på landslaget siden 1–0 mot Italia i sommer og bare tre minutter senere kom ett til.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Etter å ha hatt en uvanlig passiv og tam første omgang, styrte Sander Berge troppene igjen. Etter å ha hatt en uvanlig passiv og tam første omgang, scoret Erling Braut Haaland mål igjen.
Det stoppet med fire mål på et ellevilt kvarter, men det var mer enn nok scoringer.
Fem av dem som startet mot Estland var ikke engang født da Norge slo Brasil i VM i 1998. Ørjan Nyland var syv år, Alexander Sørloth to, de fire siste som levde, kunne ikke gå.
Nå stormer de frem i det som fremstår som et av Europas mest spennende lag, anført av VMs kanskje aller største stjerne.
Ståle Solbakken blir den første nordmannen som både har spilt for og trent et VM-lag.
Han blir den tredje som tar det norske herrelandslaget til VM, etter førkrigsgiganten Asbjørn Halvorsen fra Sarpsborg og den aller største, Egil «Drillo» Olsen fra Østsiden i Fredrikstad.
Han ble hentet som Ståle «Salvatore», mannen som skulle frelse landslaget etter to tiår med nedturer, men så lett var det ikke å redde norsk fotball.
Det fortsatte å gå på trynet. I VM-kvalik, i Nations League-playoff, i EM-kvalik.
Ropene om at han måtte bort ble intensivert etter 1–5-tapet i Østerrike i oktober i fjor.
Ikke en kjeft orket å høre på ham lenger, på bortforklaringer om at midtstoppere fikk krampe, på sjansestatistikker som ble vunnet og at det egentlig burde blitt seier.
Omtrent alle andre steder hadde resultatene hans betydd «takk for innsatsen» og «værsågod neste».
Men NFFs ledelse hadde fortsatt troen på sin mann, på hans tanker og ideer.
Plutselig snudde alt. Plutselig rant målene inn. Putselig vant Norge alle kampene.
Og nå står han der som seierherren.
Til slutt ble han Ståle Salvatore.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.