Da Dior og Chanel begge fikk tilnærmet nytt liv under sesongens moteuker, var det fordi deres nye kreative ledere balanserte motehusenes lange og tunge arv, men mest av alt med blikket rettet fremover.
Nå lager designerne klær vi faktisk vil gå i, var konklusjonen da tung tweed og klassikeren The New Look fra 1950-tallet nå fikk en mer kontemporær vri.
– Jeg er 60, og ikke interessert i å se ut som om jeg er 22
Men det gjelder åpenbart ikke for alle.
Vet moten enda hva kvinner vil ha, spør bransjenettstedet Business of Fashion.
KJØR DEBATT: Maison Margiela-visningen bør få oss alle til å spørre: Vet designerne egentlig hva kvinner vil ha? Foto: NTB.
Betimelig, sådan. Det har ført til en større debatt om designerne egentlig forstår hvordan moderne kvinner kler seg – ja, om i det hele tatt bryr seg da.
– Det blir ellevilt
Fra Maison Margielas tvilsomme «munnstykker» i metall – som visstnok er en referanse til husets signatur og diskré logo: de fire stingene, men som fremsto som noe helt annet – til Alaïas ermeløse «tvangstrøyekjoler» og Jean Paul Gaultiers print av nakne mannekropper.
TIL HVERDAGS: Dior til hverdags? Joda, ifølge kreativ leder Jonathan Anderson så. Foto: NTB.
På sitt beste sjokkerende, men mest av alt irriterende og ute av kontakt med virkeligheten. Og overraskende så fjernt fra tidsånden man kommer. Eller?
Noe har skjedd på catwalken
Aldri si aldri. For dreiningen mot det mer konservative synes å ha smittet av også på moten. Den speiler jo tross alt samtiden. Ikke at det er noe konservativt med noe av det overnevnte, i alle fall ikke sånn ved første øyekast. Det handler mer om signalene det sender i en verden der kvinner fortsatt kjempet for likestilling.
Ida Elise Eide Einarsdóttir er moteansvarlig i KK. Foto: Polina Vinogradova.
Man kan jo alltids kalle det kunst. For det er moten utvilsomt, selv om den titt og ofte faller mellom to stoler; mellom kunst og underholdning, børs og katedral. Men det blir kanskje litt for enkelt. Dessuten; Dette er ikke noe nytt. Nei, moten har mang en gang ikke akkurat spilt på lag med oss kvinner.
– Jeg er ekstremt bekymret
Balansen mellom fantasi og funksjon er hårfin, skriver bransjenettstedet som gjør et poeng ut av at motens, og spesielt luksusmotens, formål er nettopp å skape drømmer. Men moten må også være funksjonell fordi den er ment å brukes.
TYNNBØLGE: En tynnbølge skyller over motebransjen. Igjen. Foto: NTB.
Eller i det minste så skal man ville bruke den. Da må man kjenne sitt publikum.
Det utskjelte undertøysshowet er tilbake
Motebransjen er beinhard; konkurransen er knalltøff og marginene etter hvert forsvinnende små. Og i en tid der det skal stadig mer til for å bli snakket om, ja for i det hele tatt å bli lagt merke til, er det som om det gjelder å rope høyest.
Som om sjokk-effekten er det som skal til for å skape de virale øyeblikkene som moten i stor grad virker å lene seg på nå.
AT DET VAR? Jean Paul Gaultiers nokså omdiskuterte visning. Foto: NTB.
Det er bare det at det skaper en enda større kløft mellom det vi ser på catwalken og det kvinner faktisk vil ha.
Men det er kanskje ikke så rart at de bommer så stygt når stort sett alle de kreative lederne for de største og mest toneangivende motehusene er menn?
Skriver motehistorie
Hvite, sådan. Selv om det selvsagt er unntak som bekrefter regelen, Som ansettelsen av Grace Wale Bonner som ny kreativ leder hos erkefranske Hermès.
Historien gjentar seg, og kvinnemoten skapes fortsatt i stor grad med utgangspunkt i det mannlige blikket.
Da oppleves munnstykker i metall som tvinger munnen til modellene vid åpen som kvinnefiendtlig fremfor noe annet.
BORTE BEST: Kim Kardashian gjemmer seg bak masken på Academy Museum Gala. Foto: NTB.
At mangfold virker å ha vært et blaff, gjør ikke saken noe bedre. For de radmagre kroppene er igjen tilbake på catwalken. Det er litt som salt i såret.
– En langfinger til «motepolitiet»
Også her finnes selvsagt unntak, som overnevnte Dior og Chanel som det var knyttet store forventninger til da husenes respektive kreative ledere viste sine første kolleksjoner nå i høst.
Jonathan Anderson for Dior og Matthieu Blazy for Chanel. Skulle tro de to hadde snakket sammen, for selv om de nå designer for konkurrerende motehus var det som om grunntanken deres var den samme, nemlig å se tilbake, men aller mest med blikket rettet fremover.
Folk klarer ikke bli enige, men her er grunnen til at jeg elsker det
Den lange og tunge arven til de store motehusene er en viktig del ikke bare av motehistorien, men også husene selv.
Og så er det nå en gang sånn at alt var bedre før, er det ikke? På visse områder i alle fall. Det var før hurtigmoten, før trendkarusellen hadde spunnet av kontroll og da håndverket var det aller viktigste. Det vil mange tilbake til nå.
– En ny start
Men i en modernisert utgave der man bokstavelig talt blåser støv av det som var til fordel for design som er tilpasset slik vi lever livene våre i dag – på farten.
LIDE FOR SKJØNNHETEN: Det gamle ordtaket i alle sin prakt. Foto: NTB.
Med det vektla både Anderson og Blazy også versatile plagg som kunne styles på ulike måter til ulike anledninger. Smart og ikke minst også mer bærekraftig.
Det føles moderne og ekte, og også tilgjengelig. Selv om det jo er klær de aller færreste av oss faktisk har råd til.
Slutt etter 14 år
Men som vanlig handler det om mer om bare klær. Det handler om signalene det sender. For mote er mer enn bare klær. Dersom vi evner å løfte blikket.
Kanskje er noe i ferd med å skje, endelig.
CHA-CHA-CHANEL: I en mer moderne drakt, signert ny kreativ leder. Foto: NTB.
La oss bare håpe det ikke er ett skritt frem og to tilbake slik det har vært for motebransjens påståtte mangfoldsprosjekt som er på retrett.
Det kan man jo tro når man ser moten som gjemmer, skjuler eller manipulerer.
Derfor valgte hun den
Og som med det forteller kvinner at de ikke er bra nok som de er, nok en gang.
Klær gjør mannen, heter det. Men det bør jammen meg gjøre kvinnen og.
Det fordrer at moten spiller lag med kvinner. Og det hadde jo vært noe nytt.