Trondheim: Norge har fått en ny og kraftig datamaskin – en såkalt superdatamaskin. Det gir digitale krefter som kan løse kompliserte problemer på et blunk sammenlignet med datakraften vi tidligere hadde tilgjengelig.

Navnet er Olivia

Nyvinningen har fått navnet Olivia etter mineralet olivin, som tidligere ble utvunnet i gruven der den er plassert 800 meter inne i fjellet hos Lefdal Mine Data Centers på Vestlandet. Den nye superdatamaskinen gir forskningsmiljøer over hele landet nye muligheter til å løse komplekse vitenskapelige utfordringer og problemer.  

Roger Kvam (t.v.) i Sigma2 og Hans Ivar Skjelbred (midten) i Sintef er gjester i ukens podkast om den nye norske superdatamaskinen.  Foto:  Sigma2Roger Kvam (t.v.) i Sigma2 og Hans Ivar Skjelbred (midten) i Sintef er gjester i ukens podkast om den nye norske superdatamaskinen.  Foto:  Sigma2

I ukens episode av podkasten snakker vi med selskapet Sigma2 AS, som er ansvarlig for å anskaffe, drifte og utvikle superdatamaskinen. Tilbudet er spesielt rettet mot forskning og utvikling og kan benyttes av både norsk industri og offentlige virksomheter. 

Egen kompetanse

For å kunne tilby denne typen regnekraft og datamaskiner trengs også kompetanse. Nettopp dette er ett av de sentrale temaene i ukens episode, der du får høre leder for nasjonalt kompetansesenter for tungregning, Roger Kvam, og forskningsleder Hans Ivar Skjelbred i Sintef. 

Skjelbred leder prosjektet GoHydro i Sintef, der kraftprodusentene kan simulere sine magasiner og produksjon. Dette betyr mye for å kunne planlegge fremtidig kraftproduksjon. Sammenlignet med tidligere datakraft kan nå slike simuleringer, som er svært avanserte og tunge, gjøres 200 ganger raskere enn tidligere. 

– Et gjennombrudd, sier Skjelbred om regnekraften som nå er tilgjengelig med den nye superdatamaskinen: 

– Vi kan nå utforske hundrevis av mulige scenarioer på den tiden det tidligere tok å kjøre bare ett. Det betyr bedre planlegging, lavere risiko og mer robuste beslutninger for kraftsystemet.

Ny arkitektur

Den nye maskinen, som er levert av Hewlett-Packard, har en annen arkitektur enn tradisjonelle datamaskiner. Det nye er at de mange grafikkprosessorene i maskinen deler minne med tradisjonelle prosessorer. Noe som eliminerer behovet for å kopiere data frem og tilbake.

Resultatet er betydelig økt effektivitet. Maskinen har i dag 64.512 CPU-kjerner og 304 GPU-er – og kan bygges ut ytterligere. I podkasten inviterer både Kvam og Skjelbred landets forskningsmiljøer fra industri og offentlig sektor til å ta i bruk de kraftige nye mulighetene.

Det er bare å henvende seg til dem.

Ukens gjest i podcasten Teknisk Sett er nordensjef Jon Helsingeng (t.v) i energistyreingsselskapet Eaton. Her med TUs Ellen Synnøve Viset og Jan M Moberg.

Podkast

Batterier, tak og nett: Hva stopper elektrifiseringen i Norge?