Det er selvfølgelig ingen overraskelse at Nintendo selger maskinvaren sin ekstremt godt. Dette er historier vi har hørt helt siden Switch ble lansert, og som minner om tiden da Nintendo DS og Wii dominerte. Men … den gang fantes det ikke smarttelefoner på samme måte som nå, og spillindustrien var i stor grad preget av konsoller, mens PC-er var på fremmarsj. En annen verden, rett og slett.
Denne uken kom tallene som viser at Switch nå er snublende nær ved å gå forbi Nintendo DS (mest sannsynlig har den allerede gjort det, for dataene strekker seg bare til slutten av september), og ligger seks millioner bak PlayStation 2, og da kan den skrive seg inn i historien som den mest solgte konsollen gjennom tidene. Dette suppleres av dataene om at Switch 2 er den konsollen som har solgt desidert raskest noensinne, med omtrent dobbelt så mange som PlayStation 5 i samme tidsrom.
Kort sagt, suksesstoget ser ut til å fortsette. Men hvorfor er det slik? Nintendo kan ikke skryte av at de er billigst, har de beste rabattene, den kraftigste maskinvaren, flest spill, den mest vellagede nettjenesten eller egentlig noen av de tingene vi normalt ser etter i en konsoll.
Mens Microsoft og Sony sparker folk på samlebåndet, knapt gir ut noen spill, men tjener mer penger enn noen gang før, og lanserer spillene sine i alle mulige formater – gjør Nintendo ingenting av dette. I stedet går de i motsatt retning. De skryter av at de ikke sier opp noen ansatte, lanserer jevnlig spill selv for den trofaste Switch, og ser ut til å trekke seg unna ideen om å støtte andre formater (smarttelefoner fikk mer kjærlighet før). Kort sagt ser det ut til at alle de åpenbare sannhetene som finnes, fungerer stikk motsatt for Kyoto-giganten Nintendo.
Dette er en annonse:
Hvis jeg enkelt kunne svare på hvorfor det er slik, kunne jeg leve av å være en godt betalt analytiker og strateg for konkurrenter, men sannheten er selvfølgelig så sørgelig mangefasettert og ikke veldig enkel. Akkurat som virkeligheten sjelden er. Det er ikke én grunn til at Nintendo gjør det bra, men flere. Når det er sagt, la oss prøve å finne noen få ting som gjør dem så vellykkede.
Switch 2 knuser alle slags rekorder og beviser at Nintendo forstår markedet bedre enn noen andre.»Nintendo gjør det på sin egen måte»
Du vet hvordan det er, skal du tørre å flytte til en ny by, bytte jobb, gå fra partneren din, få barn, gjøre det der uforsvarlig store kjøpet? Mange velger ofte det trygge alternativet (ingen kritikk, vi har alle disse problemene å forholde oss til), selv om de innerst inne vet at forandringen de drømmer om ikke vil skje av seg selv. Av denne grunn har PlayStation og Xbox sett ganske identiske ut helt siden Xbox 360. Hvis du hadde PlayStation 3 eller Xbox 360, fikk du i utgangspunktet det samme spillet med små forskjeller i ytelse. Det samme med PlayStation 4 eller Xbox One, og definitivt det samme med PlayStation 5 og Xbox Series X. De er fullstendig utskiftbare konsoller som bare skiller seg marginalt fra hverandre på grunn av programvarebegrensninger som er satt av maskinvareprodusentene.
Nintendo har i stedet valgt å gå i en helt annen retning. Hver gang de skal vise frem en ny konsoll, ser drømmene om noe enormt kraftig alltid ut til å gå i oppfyllelse. Nintendo har egentlig bare hatt dette én gang, og det var med Nintendo 64 – som solgte 33 millioner. Omtrent det samme tallet som Xbox Series S/X antas å ligge på, og det er ikke noe vi er så imponert over. I stedet er det når de har gjort ting på sin måte at det har vært vellykket.
Hvis du eller jeg hadde drømt om hvordan etterfølgeren til Game Boy Advance skulle se ut for 20 år siden, ville vi sannsynligvis ha skapt PSP. En stor skjerm, spill på diskett, analog spak og kraftig ytelse. Pussig nok skapte Nintendo Nintendo DS i stedet. To skjermer, en av dem utskrivbar. Ikke-eksisterende ytelse. Konsollen var som ingenting annet, salget gikk sjokkerende bra, og den var inntil forleden Nintendos bestselgende format noensinne.
Dette er en annonse:
Det er feil med strategien. Men det er tydelig at Nintendo tør å gjøre ting de andre ikke tør, og blir generelt belønnet for det.
Nintendo glemmer ikke sin historie. Selv floppene feires, og snart gjør Virtual Boy comeback.»Nintendo-nostalgi gir penger i kassa»
Når Nintendo først har lansert et produkt, glemmer de det aldri. Det spiller ingen rolle at Super Mario Sunshine ikke ble noen suksess. Spillet dukker opp i alle mulige sammenhenger, fra Smash Bros til Mario Kart. Og skam den som ga opp. I dag føles Sunshine klassisk og litt koselig, alt blir nostalgi med tiden. Og hele abonnementstjenesten deres er basert på retro, der vi får komme tilbake til barndommen for en billig penge.
For konkurrentene deres er gamle spill som ikke helt holder mål, døde og begravet for alltid. I beste fall blir de solgt, og vi snakker helst ikke om dem igjen, fordi fokuset i stedet er på det nye kommende produktet de har i pipelinen.
Hvordan ser et Zelda-spill ut? Spørsmålet er like relevant som «hvor lang er en snor»…»Nintendo og motviljen mot å bli sittende fast i fortiden»
Oppfølgere er en naturlig del av Microsoft og Sonys strategi. Ja, ikke bare oppfølgere forresten. Alt må falle inn under eksisterende franchiser. Hvis det kommer et nytt bilspill, må det hete noe med Forza, og hvis det kommer et MMO, bør det hete Horizon. Utvide og ekspandere, men alltid med en fot i det eksisterende.
Her er Nintendo i stedet helt usentimentale. De lager gjerne spill i sine gamle og trofaste serier, men behovet for at de skal sitte sammen og ha en slags rød tråd er ikke-eksisterende. Mario’s Adventures og Zelda kan derfor veksle mellom antall dimensjoner, hovedpersoner, grafisk stil og mye mer. De forsøker alltid å gjøre noe helt nytt ut av merkevarene sine, og lykkes ofte veldig godt med det. Til tross for at det på papiret er få som melker det som Nintendo, er det som regel Microsoft og Sony som får kritikk.
Merkevarene deres er sterkere enn noensinne og kronisk ettertraktet, og brukerne vet at de er komplette opplevelser som passer for alle, noe som viser enorm tillit.
Nintendo driver definitivt ikke med veldedighetsarbeid, men de prøver heller ikke å presse penger ut av deg slik andre store utgivere gjør. Når du kjøper spillene deres, får du hele opplevelsen.»Gleden ved spill som forretningsmodell»
Microsoft og Sony vil selvfølgelig også hevde at de har dette. Men faktum er at de begge har en evne til å gi ut spill som er unødvendig store, unødvendig kompliserte og unødvendig uferdige. Nintendo legger fortsatt spillene sine på kassetter som faktisk inneholder hele spillene – som er fornøyelige selv uten patcher. Dette mens konkurrentenes titler virkelig krever oppdateringer for å fungere, og ofte er spillene ikke engang på fysiske plater.
Alle som kjøper et Nintendo-spill vet at det er et intuitivt og komplett produkt, og det er ingen vits i å vente i to måneder for så å kjøpe det for en slikk og ingenting, for spillene blir nesten aldri satt ned i pris. Spillglede er faktisk en etablert forretningsmodell for Nintendo, og kanskje den viktigste de har. Det sies til og med at de har utsatt lanseringen av Switch 2, bare for å sikre at spillene når sitt fulle potensial.
Nintendos spill tilpasset lokal flerspiller selger som varmt hvetebrød, mens alle andre fokuserer utelukkende på online spilling.»For hele familien»
Mens Microsoft og Sony jobber hardt for å inkludere online i alt, og nesten ser ut til å ha glemt at singleplayer eksisterer, ser det ut til at Nintendo gjør det stikk motsatte. De satser alt på singleplayer, noe som ser ut til å være det folk vil ha. Og de lager gjerne spill med lokal flerspiller, slik at barn kan spille sammen, du og partneren din, vennegrupper og så videre.
Dette er noe som nesten helt har forsvunnet for de andre. Spillerne er tydelige på at de ikke vil ha live-tjeneste, som er nesten det eneste de får. Nintendo gjør nesten ingen live-tjenester, men leverer det de blir bedt om – og blir belønnet for det. Det er et enormt marked som andre utgivere bare har latt gå. Ta noe som Animal Crossing: New Horizon, som solgte utrolig bra. Likevel er det ingen mikrotransaksjoner å kjøpe og ingen krav om battle pass. Folk vet ofte bedre enn utgiverne tror. Komplette spill lønner seg.
Nintendo jakter ikke på kortsiktige løsninger for å tjene raske penger.»Alt klart for 2035″
Hva er den heteste trenden i spillverdenen? Utgiverne er selvsagt fullt klar over dette, og de kaster seg over alt for å raskt pumpe ut det som er hett for øyeblikket. Dette skaper en rykkete måte å jobbe på, der ferdige spill kan være utdaterte når de er klare, og planene endres i en fei. Mange mennesker må ansettes, og mange mennesker må gå. Hastighet er nøkkelen.
Nintendo jobber japansk på best mulig måte. Det er rolig og metodisk. Ingen planer blir hastig endret bare fordi pistasjis tilfeldigvis er samfunnets favorittsmak denne uken. Derfor ble det aldri noe av VR-satsingen (som kostet andre en formue), cloud gaming må vente, live-tjenesten vet de knapt hva er, og NFT-er er helt droppet. Nintendo virker virkelig uinteressert i gjørmebryting og fokuserer på bærekraft. Spill som kan selge en hel generasjon, der andre tar til salget allerede etter noen måneder.
Takket være ekstremt god økonomi pleier de rolig å fortsette som planlagt, selv når katastrofen rammer. Mange (veldig mange) trodde at Wii U var slutten for Nintendo som maskinvareprodusent etter en storslått mageplask, men de jobbet videre, analyserte og fortsatte. Folk var skeptiske selv da Switch ble avduket, og for den saks skyld Switch 2 … men hvordan har det gått?