- MDG krever full stans for alle nye oljetillatelser og vil tilføre 20 milliarder til klimafondet Nysnø. De vil også øke avgifter og subsidier for oljenæringen med 15,4 milliarder kroner.
- Rødt og MDG skal for første gang forhandle statsbudsjett med Ap. SV og Sp blir også med igjen.
- Liland kritiserer regjeringens klimaavtale med Usbekistan.
Vis mer
– Vi må bremse oljeinvesteringene. Og det må skje nå, sier MDGs nestleder, Ingrid Liland.
Fredag starter tuttifrutti-kameratene tuttifrutti-kameratene Partiene som har pekt på Støre som statsminister: Ap, Sp, SV, MDG og Rødtbudsjettforhandlingene på Stortinget.
Det er første gang Rødt og MDG skal forhandle om statsbudsjett med Ap-regjeringen. De får også selskap rundt forhandlingsbodet av SV og Sp.
Nå letter Liland på sløret før partiet legger frem sitt alternative statsbudsjett. Det viser hva MDG ville gjort hvis de styrte Norge alene.
- MDG vil tilføre 20 milliarder kroner til klimafondet Nysnø
- Stanse alle nye utvinningstillatelser for olje
- Øke avgifter og kutte subsidier til oljenæringen for 15,4 milliarder kroner
MDG lovet i valget å male Støre mer grønn.
Regjeringens eget klimaregnskap viser også at utslippsgapet har mer enn doblet segmer enn doblet segAvstanden har økt fra 5,4 til 13,3 millioner tonn CO2. Mye av det handler om oppdaterte anslag for effekt av biodrivstoff. fra fjorårets budsjett. Gapet er avstanden mellom kuttene som trengs for å nå klimamålet og de kuttplanene regjeringen allerede har lagt.
– Helt hårreisende
Regjeringen vil øke pengebruken på internasjonale klimakvoter fra 8,2 til 15 milliarder kroner. De mener også at systemet kan brukes for å nå forpliktelsene i Parisavtalen.
De har tidligere inngått en avtale med Usbekistan om klimakvoter, for opptil 195 millioner kroner. Det reagerer Liland sterkt på.
Landet omtales som et autoritært regime. Pengene skal bidra til at landet faser ut subsidier til olje- og gassprosjekter og hjelpe familier med å bruke mindre energi, skriver E24.
– Det er helt hårreisende. Stoltenberg er opptatt av kostnadseffektive klimakutt. Det finnes mange bedre måter å gjøre det. Det mest åpenbare er klimafinansiering, det er nøkkelen hvis vi skal bruke så mye penger i utlandet, sier Liland.
– Regjeringen er opptatt av demokratisk olje. De er åpenbart ikke opptatt av demokratiske klimakutt, sier hun.
Lederen for Oslo MDG, Margit Bye Martinsen, advarer i Altinget mot å godta et grønnvasket budsjett. Hun skriver på Facebook om at «ingen budsjettforslag kan veie opp for å ikke få gjennomslag i oljepolitikken».
Liland sier at de krever en utfasingsplan for oljenæringen, økte avgifter og letestans.
For å endre takt for de fossile næringene vil MDG øke CO₂-avgiften med 4,7 milliarder kroner, innføre en omstillingsavgift på olje og gass til 4,5 milliarder kroner, kutte i CO₂-kompensasjon for 2,2 milliarder kroner.
Liland vil også kutte direkte statlige investeringer i olje for 2 milliarder kroner og spare 2 milliarder kroner på stans i leteutgifter for olje og gass.
Et av MDGs hovedgrep er 20 milliarder kroner til klimafondet Nysnø.
Liland sier at pengene til klimafondet skal føres «under streken», altså utenfor det vanlige budsjettet. Hun mener at en slik kapitaltilførsel vil være en investering, som staten vil få igjen for en gang i fremtiden.
– Klimafondet Nysnø må gis muskler til å sette fart på oppstartsselskapene som kan vokse og utvikle teknologi som verden trenger i klimaomstillingen. Det vil gi nye skatteinntekter i fremtiden, sier hun.
– Lønnsomheten til oljenæringen er grunnen til at det investeres mye i den. Det opprettholder velferden. Hvorfor er ikke det et gode?
– Det er et gode på kort sikt. Over tid er det mange egg som blir lagt i samme kurv. Lønnsomheten varer ikke over tid, sier hun.
Hun mener at det i dag er for vanskelig å skaffe penger i kapitalmarkedet til grønne oppstartsselskaper.
– Men kan det være at de ikke får hentet penger i det vanlige kapitalmarkedet fordi de har for dårlige ideer?
– Det kan du alltids si. Men måler du alle ideer opp mot en oljenæring som er mange tiår gammel og historisk og unikt lønnsom, så vil alt annet se ut som dårlige ideer. Styrerommene må se etter de raske pengene, men samfunnet har større og viktigere mål, sier hun og legger til:
Liland sier at det er 32 kroner investert i olje per krone investert i fornybar energi,per krone investert i fornybar energi,MDG har sammenlignet påløpte investeringer i SSBs inveesteringsstatistikk i 2024 for utvinning av råolje og naturgass og rørtransport opp mot produksjon av elektrisitet. og viser til SSB.
– Vi må 15–20 år frem i tid. I dag er vi helt oljedopet. Mange av de som ikke er lønnsomme og ser ut som dårlige ideer, er de som vil være oljeeventyret i 2040 og 2050. De sjansene må vi ta, sier hun.
Rettelse
I en tidligere versjon av denne saken sto det at regjeringen nettopp har inngått en ny avtale med Usbekistan om å kjøpe internasjonale klimakvoter. Den avtalen ble inngått i fjor. Det nye er at de mener at disse klimakvotene kan brukes til å nå Norges forpliktelser i Parisavtalen. Saken ble rettet klokken 10.13 den 14. november 2025.