Har du varslinger på telefonen din? Plager det deg? Da er du ikke alene. For meg er dette ofte et scenario: 

Det er en hektisk arbeidsdag, jeg sitter med ønsket om å ha åtte armer, og jeg skal nå en deadline. Jeg skal også huske å avslutte Netflix-abonnementet mitt, gratulere venninna mi med dagen og å svare på en viktig e-post innen klokka tolv.

Når skrudde du av telefonen din sist? Det bør du gjøre én gang i uken, ifølge NSA (National Security Agency).

Så skjer det som alltid skjer: App-varslinger (!)

Setter en brems 

Som et hypermobilt virus erobrer de mobilen min. De kommer på samlebånd, forplanter seg som signalrøde ikoner og skriker: «Se meg! Les meg! Åpne! Nå!».

Det første av tolv varsler er en Snapchat fra ei grandtante jeg ser to ganger i tiåret. Det andre er et bilde fra stefaren min av en eller annen maskin han kjørte forbi på vei til jobb (??).

Dette er ikke noe jeg trenger å se på, midt i alt som koker på kontoret. Men jeg gjør det likevel. 

Og når jeg kommer hjem – og har hundre ting å gjøre også der – sitter jeg plutselig langt inni Snap-storyen til ei jente i 20-åra som deler at hun har vært på trening og nå tar klesvasken. Og jeg følger med! Men hvorfor?

TRIGGER: Det er et eller annet med røde varsler som gjør at pulsen min øker. Snart forklarer en ekspert deg (og meg) hvorfor! ⬇Foto: Privat.

Norge i toppsjiktet 

Octavio Ortega Esteban, psykologen bak nettstedet Cyber Psychology, sitter kanskje på svaret. Han er spesialist på feltet og har skrevet flere artikler om sosiale medier og hva det gjør med oss og hverdagen vår. 

Esteban er ikke overrasket over hvor lamslått og samtidig trollbundet jeg blir av alle varslingene. 

– Dette er spesielt relevant i en nordisk kontekst, da Norge er i toppsjiktet når det gjelder bruk av digitale plattformer. Norge har faktisk en av verdens høyeste digitale bruksrater!, sier han engasjert. 

Ivrig forklarer han at menneskehjernen er naturlig programmert til å reagere på nye stimuli, og at det er en evolusjonær overlevelsesmekanisme. Han sier hjernen vår frigjør små mengder dopamin hver gang et varsel dukker opp på skjermen. 

– Det skaper en «variabel belønningssløyfe», og er en nevrokjemisk reaksjon som likner den du ser ved andre former for avhengighetsatferd, sier han.

Med andre ord, varslene på mobilen din trigger en slags avhengighet i deg.

Spesialisten forteller at hvert varsel aktiverer hjernens alarmsystem, som fører til en kognitiv avbrytelse og trekker oppmerksomheten bort fra den pågående oppgaven:

– Det kan faktisk ta opptil 23 minutter å gjenvinne full konsentrasjon etter én enkelt avbrytelse!

Esteban sier fenomenet er spesielt tydelig i nordiske samfunn som Norge, der lange perioder med vintermørke kan forsterke forholdet vårt til skjermer og vår avhengighet av digitale sosiale forbindelser.

Stjeler alt 

At én snap fra ei grandtante eller storyen til ei ukjent bygde-jente kan sette meg ut av spill i nesten en halvtime, er dårlig nytt. Jeg må jo åpenbart fjerne disse varslingene (!). Ikke bare gir de meg høyere puls enn da jeg flyttet i min første blokkleilighet i Oslo – i femte etasje uten heis – de stjeler jo alt fokus! 

(Til deg som måtte lese dette og tenke at jeg er ung og dum og burde ha bedre selvkontroll: Mora mi er eldre og smartere og hun har likevel samme problem). 

I tillegg til Snapchat, Instagram, Messenger og Tiktok, finnes dessuten ørtogførti kundeklubber som har Singles Day- og Black Week-tilbud å vippe meg av pinnen med. Jeg blir bombardert på tekstmeldinger og e-post og karusellen stopper ikke. Jeg må av!

Skader helsa di

Noen ganger kan jeg føle at jeg blir gal av alle varslingene. Og ifølge psykolog Esteban kan eksponering for varsler faktisk ha negative effekter på den mentale helsa di.

Det støttes også av det norske Medietilsynet. De skriver på sine nettsider at skjermtid gjør at aktiviteten i hjernen er høy hele tiden, og at vi derfor skiller ut veldig mye stresshormoner som er skadelig for både hjernen og helsa.

– Det kan gi oss dårligere hukommelse, høyere blodtrykk og svekke både konsentrasjon og oppmerksomhet, har hjerneforsker Ole Petter Hjelle tidligere fortalt nettstedet. 

Octavio Ortega Esteban legger til at det ses en sammenheng mellom app-varslinger og høy telefonbruk og økt angstnivå og dårligere søvnkvalitet. Men – det finnes råd!

– For å bedre situasjonen anbefales flere strategier, sier han og lister opp:

  • Praktiser «offline-perioder»: Sett av bestemte tider på dagen uten telefon, særlig før leggetid.
  • Tilpass varslinger: Tillat bare varsler fra apper som virkelig er viktige. Deaktiver varsler fra ikke-essensielle sosiale medier.
  • Bruk ikke forstyrr-funksjoner: Disse modusene begrenser avbrytelser i bestemte tidsrom.
  • Øv på «digital mindfullness»: Vær bevisst på dine digitale vaner, og spør deg selv jevnlig: Fortjener dette oppmerksomheten min nå?
  • Verdsett tida di og sett grenser: I norske arbeidsmiljøer, der balansen mellom arbeid og fritid verdsettes høyt, bør du etablere klare normer for forventninger om svar på jobbmeldinger utenfor arbeidstid.

Også det norske Medietilsynet råder nordmenn til å:

  • Kutte ut alle unødvendige varsler og påminnelser
  • Slette apper du ikke trenger – flere apper øker skjermtida
  • Legg mobilen langt unna, så du må reise deg for å hente den
  • Ikke ta med deg mobilen i senga
  • Lev livet! Fokuserer du for mye på andre, er det lett å glemme seg selv. Ha fokus på deg selv og det du vil – ikke på hva alle andre gjør. 

Vis mer
Vis mindre

– Du er sinnssyk

Selv om mange kan kjenne på overveldelse og hjertebank av varsler som renner inn, er det likevel langt ifra alle som bryr seg om det. 

I ei gruppe på Facebook, hvor en brite delte en skjermdump fra hjem-skjermen sin, oppdaget de andre gruppemedlemmene at briten hadde 75 uleste meldinger og nærmere 30 000 (!) uleste e-poster. De alarmerende varselmerkene lyste opp overalt:

ELLEVILLT: Flere reagerer på denne britens hjem-skjerm, hvor det bugner av varsler på e-post og telefon. Skjermdump: Facebook.

– Du er sinnssyk, skrev en følger.

– Dette er galskap! skrev en annen. 

Flere kastet seg på og delte bilder av sine skjermer. Enkelte hadde rene anropslister og innbokser, mens det hos andre fløt over av røde varsler.

STRESS? Personlig hadde jeg mistet det helt av 78 tapte anrop og over 200 uleste meldinger (!) Skjermdump: Facebook.

Det virker nesten som at samfunnet blir splittet i to av dette. Hvorfor vil noen ha det sånn, mens andre får fnatt? Er dette en forenklet personlighetstest anno 2026?

Ifølge Esteban kan forskjellen i sensitivitet overfor varsler forklares av flere faktorer:

  • Nevrobiologiske forskjeller: Noen mennesker er mer følsomme for ytre stimuli. Forskning viser at variasjon i dopamin- og belønningssystemer spiller en viktig rolle.
  • Personlighetstrekk: Personer med sterkt behov for tilhørighet kan være mer mottakelige for varsler knyttet til sosiale interaksjoner. Dette kan forsterkes i norsk kultur, som til tross for sosial tilbakeholdenhet, legger stor vekt på fellesskap.
  • «FOMO»: Frykten for å gå glipp av noe viktig varierer mye mellom individer og påvirkes av sosiale og kulturelle faktorer. Dette rammer særlig unge i perioder med høy sosial aktivitet.
  • Jobbrelatert: Å få jobbrelaterte varsler kan skape legitimt stress, spesielt utenom arbeidstid.
  • Fortid med avhengighet: Personer som tidligere har slitt med en eller annen avhengighet, kan lettere utvikle et problematisk forhold til digitale varsler.

Vis mer
Vis mindre

Gjelder stadig flere

Folk er åpenbart forskjellig, men for meg ble løsningen å skru av nesten alt av varslinger. Det har gjort at flere tror jeg ignorerer dem og at jeg ofte må skrive «Hei, sorry seint svar, men …» i hver melding. Men det har også gitt meg fokuset tilbake. 

Psykolog Esteban støtter avgjørelsen. Han gir meg klapp på skuldra og oppfordrer flere til å gjøre det samme:

– Den gode nyheten er at bevissthet om hvor skadelig dette kan være, er første steg mot et sunnere forhold til telefonen din og sosiale medier. Flere burde ta digitale pauser!

Han legger til at det globalt sett ses en trend hvor flere forstår viktigheten av å opprettholde digital balanse i hverdagen.

– Stadig flere praktiserer digital mindfullness, og enda flere skal det bli. Og godt er dét, sier han avslutningsvis. 

Nordmenn og sosiale medier ⬇

Åtte av ti nordmenn bruker sosiale medier daglig. I gjennomsnitt bruker vi nær to timer på some hver dag, men det er store forskjeller blant ulike generasjoner, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. 

96 prosent av ungdommer i alderen 13 til 19 år bruker sosiale medier hver dag. Også 39 prosent av de yngste, 9-12-åringene, bruker sosiale medier daglig.

  • 16-19-åringene bruker i snitt 4 timer og 12 minutter på sosiale plattformer daglig.
  • 13-15-åringene bruker i snitt 2 timer og 42 minutter.
  • 9-12-åringene bruker 47 minutter. 

De eldre i befolkningen bruker betydelig mindre tid på sosiale medier, og gjennomsnittlig antall minutter synker med stigende alder for de over 20 år, ifølge SSB.

Vis mer
Vis mindre