Oljegiganter driver forretninger i overdådige utstillingshaller. De mest klimasårbare landene er tvunget til å tigge om grønne almisser. Tusenvis av lobbyister later som de bryr seg om klimakrisen, men vil svindle til seg tjenester. Skuffede aktivister bryter ut i gråt når de innser at COP ikke vil redde verden.
Det er på tide å skrote FNs årlige klimatoppmøte.
Debattinnlegget ble først publisert i den svenske avisen Dagens industri.
Avskyelig å være vitne
Verden fortjener en skarpere og mer moderne prosess mot den grønne omstillingen. Tiden har løpt ut for FNs klimaforhandlinger. Det er jakten på lukrative konsulentoppdrag som har blitt det nye hjertet i COP.
I de overdådige utstillingshallene ruller prangende reklamefilmer på TV-skjermer, med pent filmede nødrop fra moder jord.
Det er faktisk avskyelig å være vitne til.
Les også: Nei, Kolby. Norske forskere sulter ikke barna
Holder oss atskilt
De politiske forhandlingene utgjør nå bare en liten del av det globale klimasirkuset som lander i et nytt land hvert år, i år i jungelbyen Belém i Brasil.
Antall delegater øker eksponentielt, på Glasgow-toppmøtet i 2021 var det 39 000 deltakere, på fjorårets møte i Baku var det nesten 67 000 delegater. Hele verden er på plass, alle egeninteresser du kan tenke deg vil prøve å få sin del av de klimamerkede pengene som strømmer inn.
Les også: Pengestuntet er god PR for Støre
Men den kommersielle delen av COP har vokst mest, der handelsmuligheter knyttet til klimahandling er i fokus.
Jeg har fulgt COP-forhandlingene siden 2007. Lenge syntes jeg det var ganske vakkert at verdens land kommer sammen én gang i året i felles innsats for å forhandle fram mål slik at vi ikke varmer opp planeten med mer enn 1,5 grader.
I starten hadde vi journalister fortsatt fri tilgang til delegatene. I frokostrommet kunne man møte en miljøminister. Nå holdes journalister og delegater atskilt.
Kommer for å sabotere
Det er en rekke land som skal til klimatoppmøtet med den hensikt å sabotere beslutninger (les Iran, Russland, Saudi-Arabia), og det er umulig å ta de beslutningene som kreves ved konsensus.
COP-forhandlingene har imidlertid spilt en rolle, 140 land har gjort FNs mål om å bli netto null innen 2050 til sine nasjonale mål.
Det finnes mange forslag til en ny diplomatisk prosess der land som virkelig ønsker å inngå nye klimaforpliktelser møtes oftere, og da i regionale klynger, en slags «koalisjon av de villige». Det ville også ekskludere de omtrent 700 oljelobbyistene fra oljenasjoner som de siste årene har invadert COP-møtene for effektivt å blokkere enhver skriving som omhandler utfasing av fossilt brensel.
Les også Ola Borten Moe: Norge står i en helt ny virkelighet
Verden fortjener mer
Forhandlingene utvikler seg nå alltid til en ydmykende dans der fattige utviklingsland som ufortjent rammes av ekstremvær, tigger om penger for å redde landene sine fra stigende havnivå. De rike landene lover utdelinger til FNs grønne fond som deretter ikke utbetales i tide.
I stedet kunne en gruppe land lede reformen av de internasjonale finanssystemene, utformet i det såkalte «Bridgetown-initiativet», der fattige land får rabatter på lånene sine og har råd til klimatilpasning.
Parisavtalens smerteterskel på maksimalt 1,5 graders oppvarming er overskredet. Men jeg ville ikke bli overrasket om det neste slagordet på COP er et bekymringsløst «Hold 2°C i live».
Verden fortjener en mer verdig prosess enn dette.