– Ap har gitt et veldig tydelig skatteløfte, det tar vi med oss inn i forhandlingene, sa Moflag på vei inn til forhandlingene i dag.
Aps løfte er at skattenivået skal være uendret.
– Arbeiderpartiets skatteløfte ligger fast, slo hun fast.
Heller ikke Senterpartiet er lysten på å øke skattene for å finansiere kostbare satsinger.
Men både SV og Rødt betaler for sine satsinger med skatteøkninger for banker, arvinger og folk med store formuer.
FORHANDLINGSLEDER: Aps skatteløfte ligger fast, sier finanskomiteens leder Tuva Moflag.
Foto: Benyamin Farnam / NRK
– Det kan ikke være sånn at det eneste valgløftet som skal holdes de neste fire årene er Aps skatteløfte, sa Rødts Mimir Kristjansson.
– Det er helt uaktuelt, det tror jeg det er for alle partier inkludert Ap, sier han.
Kristjansson sier det er andre løfter til befolkningen som også skal holdes.
– Hvis Ap skal sitte fast i den tvangstrøyen skatteløftet er, må de skaffe penger andre steder. Det ser jeg fram til å få presentert nå.
SVs Marthe Hammer sier heller ikke hennes parti har gått til valg på noe skatteløfte.
– Det er vi ikke enige om. Det er noe vi må forhandle om, sa hun på spørsmål fra NRK om skatteløftet til Ap.
KRAV: Vi har ikke gått til valg på noe skatteløfte, sier SVs Marthe Hammer.
Foto: Benyamin Farnam / NRK
Fem partier
Nye milliarder til kommunene, økte ytelser og utfasing av oljenæringen. Det er bare noen av kravene når budsjettforhandlingene startet i dag.
For første gang setter fem rødgrønne partier seg ved forhandlingsbordet for å bli enige om et statsbudsjett.
Arbeiderpartiet må nemlig bli enig med MDG, Rødt, Senterpartiet og SV for å få flertall for sitt budsjett i Stortinget.
MDG gjorde i september et historisk godt valg og er for første gang med i et flertall som skal forhandle med regjeringen om et statsbudsjett. Det samme gjelder Rødt.
FORHANDLINGSSJEF: MDGs Ingrid Liland serverte gulrotkake med tuttifrutti-strøssel på Stortinget i dag.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Det viktigste for oss er å vise at det blir andre boller i norsk miljøpolitikk. Vi må ha en ny kurs i oljepolitikken, sa MDGs forhandlingssjef Ingrid Liland til NRKs politisk kvarter i dag.
Og de fem budsjettpartnerne har bare to uker på seg for å bli enige.
– De som vil ha flertall for noe, får nesten sjekke med vårt program på forhånd. Vi har et program, vi har et mandat, og det kommer vi til å stå på, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum denne uken.
Dette er de viktigste kravene
Her er fem av de viktigste kravene fra MDG, Rødt, SV og Senterpartiet i forkant av budsjettforhandlingene, som starter i dag:
MDG
- Plan for å fase ut oljenæringen
- Et nasjonalt reisekort for buss og bane til 499 kroner
- Plan for såkalt arealnøytralitet, med mål om å stanse nedbyggingen av natur
- Grep for å sikre at oljefondet ikke er investert i folkemord og okkupasjon
- Økt klimabistand til fattige land
Rødt
- Mer penger til kommunene
- Reversere «usosiale kutt», som kutt i engangsstønad og overgangsstønad
- Øke ytelser som minstepensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
- Mer gratis tannhelse
- Norge må gjøre mer for palestinerne og Gazastripen
Senterpartiet
- Mer penger til kommunene
- Reversere økning i diesel- og bensinutgiftene, heller kutte avgiftene
- Byråkrati-kutt i staten
- Kutte matmomsen fra 15 til 10 prosent
- Penger til en egen distriktspakke
Senterpartiets krav om fortsatt gratis ferje og sletting av studiegjeld i distriktskommuner er innfridd før forhandlingene.
SV
- Mer penger til kommunene
- Gratis skolefritidsordning også for 4.-klassinger
- Grep for å sikre at oljefondet ikke er investert i folkemord og okkupasjon
- Stanse alle planer om gruvedrift på havbunnen
- Reversere regjeringens kutt i tiltak som får ned utslipp fra de store utslippspunktene i industrien
Mye på spill
For de fire budsjettpartnerne, som er omtrent like store, er budsjettforhandlingene den beste muligheten de har til å sette politiske avtrykk i Stortinget.
Det kan de gjøre gjennom å få gjennomslag for å bruke mer penger på sine hjertesaker, eller ved å tvinge regjeringen til å endre politikk.
Forhandlingene handler derfor både om kroner og øre, men også om konkrete tekstforslag som kan binde regjeringen til masten. Da tvinger småpartiene i praksis fram et veto, for eksempel mot ny oljeleting eller gruvedrift på havbunnen.
Fakta om statsbudsjettet
- Arbeiderparti-regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026 15. oktober.
- Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må ha støtte fra Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og SV for å få vedtatt budsjettet.
- Finanskomiteens leder Tuva Moflag (Ap) vil lede forhandlingene. Fra de øvrige partiene stiller Ingrid Liland (MDG), Mimir Kristjansson (R), Bjørn Arild Gram (Sp) og Marthe Hammer (SV).
- Opposisjonspartiene legger fram sine alternative budsjetter i perioden 11.-14. november.
- Forhandlingene starter fredag 14. november klokken 14.
- Finansdebatten i Stortinget går av stabelen 5. desember.
(Kilde: NRK)
For Arbeiderpartiet er det aller viktigste å vise velgerne at partiet makter å holde den rødgrønne siden samlet og faktisk få flertall for budsjettet.
Ett viktig punkt for Ap er å holde pengebruken nede og slippe unna kritikk for å drive opp farten i økonomien.
– Det som blir vanskelig, er selvfølgelig summen av alle kravene. Men likevel er det mange likhetstrekk i det som er lagt fram, sier Aps forhandlingssjef Tuva Moflag.
Problemsaker
De fire budsjettpartnerne har denne uken presentert helheten i sin politikk i sine såkalte alternative budsjetter. De danner grunnlaget for kravene som blir fremmet i dag.
Summert har MDG, Rødt, Senterpartiet og SV kommet med krav på flere titalls milliarder kroner. Men det er ikke kjent hvor mange av forslagene som faktisk blir med inn i forhandlingsrommet.
Ap kan regne med å bli møtt med et unisont krav om å styrke kommunenes økonomi. Det handler om å sikre grunnleggende tjenester som barnehager, omsorg og kollektivtransport.
Samtidig er særlig Rødt og SV opptatt av at nivået på sosiale ytelser og trygder må opp, og at regjeringen må reversere det de to partiene kaller usosiale kutt i støtteordninger.
SV har et helt konkret krav om å gjøre skolefritidsordning gratis også for 4.-klassinger.
– Da fullfører vi en reform som SV har starta på i forrige periode, og som er avgjørende for mange barnefamilier, sier forhandlingssjef Marthe Hammer.
Samtidig greide Senterpartiet å tvinge gjennom to seire allerede før forhandlingene starter. Bråket om at Ap i valgkampen selv hadde lovet gratis ferje og sletting av studiegjeld i distriktskommuner førte til at Ap selv varslet at partiet ville gjennomføre dette.
Fremdeles er det ikke klart hvordan Ap skal finansiere grepene, som samlet koster omkring 1 milliard kroner.
Vil ikke ha økt skatt
Å finne ut hvordan ulike satsinger skal finansiere, er som regel alltid noe av det vanskeligste i en budsjettforhandling.
For mens MDG, Rødt og SV betaler for sine satsinger med økte skatter, ønsker verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet et slikt grep.
Dermed må pengene komme fra et annet sted. Da kan det bli kutt i andre satsinger eller bruk av mer penger fra oljefondet.
Ofte har også endrede anslag for statens inntekter eller utbytter fra statsselskaper blitt brukt til å finansiere budsjettavtaler.
Fristen er 30. desember. Finansdebatten i Stortinget går 5. desember.
Publisert
14.11.2025, kl. 13.32
Oppdatert
14.11.2025, kl. 14.39