Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

EU innfører toll på jernlegeringer fra Norge. Produsenter i Polen og Slovakia sliter fordi markedet oversvømmes av billige ferrolegeringer fra Kina, India og Kasakhstan.

Norge er ikke med i EUs tollunion og havner utenfor muren. Det kan bli alvorlig for smelteverk i Sauda, Finnsnes, Porsgrunn, Mo i Rana og flere steder i Trøndelag.

Men det stikker også dypere: Kan vi stole på at dette er et engangstilfelle, eller har det blitt utrygt å investere i Norge? Mange av smelteverkene våre har utenlandske eiere. Vil de velge Sverige neste gang? 

Etterslepet har økt

Norske politikere er opprørt og skuffet. Blant dem Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han mener at vedtaket er et klart brudd på EØS-avtalen og foreslår å fryse deler av EØS-midlene som mottiltak.

Vanligvis er Senterpartiet den største forkjemperen for å bruke toll for å beskytte egen produksjon. Akkurat slik EU nå gjør for å hjelpe Polen og Slovakia.

Alle rapporter fra forhandlingene tilsier at Norges holdninger til EU-direktiver, kraftkabler og Norgespris har spilt inn. Hvis Norge hadde tatt forpliktelsene sine mer seriøst, ville vi blitt tatt mer seriøst nå, hevdes det.

Vedum og Senterpartiet har vært pådriveren for «Norge først»-politikken i alle disse sakene.

Vedum påstår at det har vært feilslått å godta energidirektiver for å få godvilje i Brussel. Som om det ikke ligger en rekke hauggamle forordninger i Norges skuff – på grunn av Senterpartiet.

Det generelle etterslepet vårt har økt siden dette ble et tema i januar – og er nå på 599 rettsakter.

De mindre landene vant

Selv om EU viser til reglene i Verdens handelsorganisasjon, kunne de valgt å slippe Norge og Island innenfor tollmuren. Slik de gjorde på stål. Dette er politikk, ikke jus.

Denne politiske kampen sto mellom produsentene Polen og Slovakia og importørene Tyskland og Frankrike. EU valgte å beskytte de to minste. Mot Kina – og mot oss.

Norge lager 40 prosent av ferrolegeringene som brukes i EU. Og vi gjør det 13 prosent billigere enn Polen og Slovakia, ifølge EU-kommisjonen.  

Tyskland og Frankrike vil gjerne fortsette å importere billige, norske ferrolegeringer. I tillegg eier franske Eramet fire smelteverk i Norge: Porsgrunn, Kvinesdal, Sauda og Tyssedal.

Denne gangen vant de «små» over de store, og virkemiddelet var toll. Akkurat slik Senterpartiet liker.

Hva betyr «Buy European»?

Det hjalp ikke at statsminister Støre – til franskmennenes forundring, ifølge ryktene – brukte store deler av en lunsj med president Emmanuel Macron til å snakke om manganlegeringer.

«Buy European» er blitt et slagord i EU. Men hva er Europa? Er Norge, Island og Liechtenstein med der?

I verste fall kan EØS-landene bli hindret fra å delta i anbud og å søke EU-støtte. Hvordan vil det slå ut i befolkningen? Vil det komme et press om å melde seg inn i EU, eller i det minste i tollunionen?

Eller vil det slå ut motsatt? Kommentarfeltene er allerede fulle av krav om å legge toll på norsk eksport av gass og strøm. Det vet Vedum.

Jonas Gahr Støre tok opp ferrolegeringssaken med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i København i september.

Les også:

Norsk industri får straffetoll