Foto: Paal Svendsen
Utdanningsdirektoratet fjerner resultatene fra nasjonale prøver fra 2015-2021 på grunn av feil i analyseverktøyet.
– Dette er alvorlig, og en grunn til å stille spørsmål ved troen på innhenting av styringsinformasjon på den måten som er gjort de siste 20 årene, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.
Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Jørgen Jelstad
I september 2023 meldte Aftenposten at forskere ved Frischsenteret hadde avdekket feil i beregningene av nasjonale prøver. Norske elever har blitt dårligere i lesing og regning siden 2014, samtidig som de er blitt mye flinkere i engelsk. Men dette fremgikk ikke av Utdanningsdirektoratets tall, som viste en flat utvikling for alle fagene.
I januar året etter vedgikk direktoratet at det var feil i et utdatert dataprogram. På dette tidspunktet hevdet imidlertid Udir at hevdet at det ikke hadde påvirket enkeltelevers resultater.
To måneder senere måtte de innrømme at feilene viste seg å være mer alvorlig. Blant annet kan elever som har ligget nær grensen mellom to mestringsnivåer, ha blitt plassert på feil nivå.
– Nærmere undersøkelser viste at hovedårsaken til feilen ikke ligger i hvilken metode vi benyttet for å analysere resultatene, men i selve analyseverktøyet Xcalibre. Det innebærer at alle beregninger er berørt i større eller mindre grad, skrev direktoratet i en pressemelding den gangen.
Nå har de bestemt seg for å avpublisere resultatene fra nasjonale prøver fra 2015 til 2021.
– Ikke gått utover opplæringen
– Alle beregninger i denne perioden er berørt i ulik grad, og dataene som er nødvendige for å beregne nye, korrekte resultater på elev-, skole- og kommunenivå er slettet av personvernhensyn, skriver direktoratet på sine hjemmesider.
I 2022 endret Udir metode for å analysere prøvene. De skriver at utviklingen fra 2022 vil dermed være det viktigste grunnlaget for kvalitetsarbeidet i skoler og kommuner.
De hevder også at de ikke er redde for at elever har fått feil oppfølging.
– I tillegg til informasjon om mestringsnivå, får lærerne en resultatvisning for hver enkelt elev. De ser på hvilke oppgaver eleven klarte å løse, og hvilke hen ikke mestret. Denne informasjonen er ikke berørt av feilen, skriver Udir.
– Lærerne baserer ikke oppfølgingen kun på antall poeng eller mestringsnivå, men på en helhetlig vurdering av elevens ferdigheter. Vi er ikke bekymret for at elever har fått feil opplæring på grunn av feilen i resultatene på nasjonale prøver.
Utdanningsforbundets nestleder Thom Jambak mener også det er liten grunn til å tro at dette direkte har gått ut over elevens
læringsresultater.
– Men samtidig har kommuner, fylkeskommuner, staten, og
forskere brukt disse resultatene til skoleutvikling og endringer i skolen. Da
kan det ha blitt tatt viktige avgjørelser på feil grunnlag, sier Jambak.
– Hvilke konsekvenser det har fått, vet vi ikke. Men ingen må være
overrasket over lærerens skepsis til prøvene. Vi
bør være svært skeptiske til at slike prøver kan gi et presist bilde av
tilstanden i skolen. De er heller ikke så uvurderlige som styringsinformasjon
som noen liker å tro.
Større endringer enn tidligere vist
Direktoratet har nå gjennomført nye analyser av de gamle dataene fra 2014-2021. Det viser noe større endringer enn den gamle trenden:
5. trinn:
- Totalt gikk leseprestasjonene ned med over ett skalapoeng i perioden 2016–2021.
- Elevenes regneprestasjoner økte gradvis fra 2014 til 2018, før de gikk betydelig ned fra 2018 til 2020. ) 2021 var de tilbake på 2014-nivå.
- Totalt sett har elevenes prestasjoner i engelsk bedret seg med over tre skalapoeng i perioden.
8. trinn:
- Elevenes prestasjoner i både lesing og regning ble gradvis svakere fra 2018 til 2021.
- Totalt sett bedret elevenes engelskprestasjoner seg med over tre skalapoeng i perioden 2014-2021.
Regjeringen har bestemt at dagens nasjonale prøver skal erstattes med nye læringsstøttende prøver. Det arbeidet er Utdanningsdirektoratet i gang med.
– Utdanningsforbundet
og veldig mange av landets lærere har lenge etterspurt læringsstøttene prøver
som skal erstatte prøver som også skal prøve gi styringsinformasjon. Det har
kunnskapsministeren sagt hun skal sørge for, og det er viktig hun følger opp, sier nestleder i UDF, Thom Jambak.