Tyskland krise: Lille mann, hva nå?

Tysklands økonomi er i ei alvorlig krise, og situasjonen har forverret seg gjennom 2025. Landet har opplevd negativ eller null vekst i flere år på rad, og mange økonomer beskriver det som den lengste nedgangen siden gjenforeningen i 1990.

Tysklands BNP krympet med 0,2–0,3% i både 2023 og 2024, og økonomien har vært på på stedet hvil siden 2019 (før «pandemien»).

For 2025 varierer prognosene fra null vekst (EU-kommisjonen, Bundesbank, regjeringen) til svak positiv på 0,2–0,4% (IMF, Goldman Sachs, Roland Berger). Noen, som BDI (tysk industriforbund), spår en fortsatt nedgang på -0,1%.

Dette gjør Tyskland til den svakeste økonomien i G7, og det er risiko for teknisk resesjon igjen (to kvartaler med negativ vekst) hvis Q4 2024 og Q1 2025 blir negative. Og som kjent omfatter G7 blant annet de kriserammede Storbritannia, Frankrike og Italia, så det er litt av en liga.

Industriproduksjonen er på laveste nivå siden 2020, med kraftig fall i energiintensive sektorer (10–15% nedgang). Arbeidsledigheten har steget til høyeste på ti år, og konkurser er på rekordnivå (over 22.000 i 2024).

Egenproduserte og pålagte kriser

Blant årsakene til Tysklands krise er kanskje energikrisa den viktigste. Den skyldes delvis «det grønne skiftet» med sin tvangsmessige nedlegging av kullkraftverk og atomkraftverk. Energikrisa er ytterligere forsterket av de pålagte sanksjonene mot Russland og bombinga av Nord Stream.

Sanksjonene mot Russland har påført tysk industri tap av et av sine viktigste markeder, Russland.

«Pandemien» (COVID-19) påførte Tyskland enorme økonomiske tap, både direkte gjennom tap i produksjon og konsum, og indirekte via statlige støttepakker, helsekostnader og langsiktige effekter som Long COVID. Basert på oppdaterte analyser per november 2025, varierer anslagene avhengig av hva som inkluderes – fra rent BNP-tap til totale offentlige utgifter.

2020: BNP krympet med 5,0% (ca. 175–200 mrd. euro tap i verdi, tilsvarende 4–5% av BNP). Dette var mindre enn fryktet (f.eks. ifo-anslag på 255–729 mrd. euro for hele året), takket være Kurzarbeit og støtte.

2020–2021: Totalt ca. 350 mrd. euro lavere BNP enn trend, hovedsakelig fra nedstengninger (lockdowns) og redusert konsum (270 mrd. euro mindre privatforbruk).

2020–2022: Pandemien alene (ekskl. Ukraina-krigen) kostet 420 mrd. euro i tapt verdi, med 400 mrd. euro i redusert privat konsum og 125 mrd. euro i uteblitte investeringer.

2020–2024: Kumulativt 545 mrd. euro tapt output fra alle kriser (pandemien står for majoriteten, ca. 70–80 % eller 380–430 mrd. euro), inkludert 250 mrd. euro mindre konsum i 2020–2021.

Langsiktig (til 2025): IMF anslår permanent output-gap på 5–7% av BNP, tilsvarende 200–300 mrd. euro årlig i tapte inntekter. Økonomien ligger fortsatt 5–6% under pre-pandemi-trend, forsterket av ettervirkninger.

Kilder:

  • Destatis (offisiell statistikk): BNP falt 5% i 2020, med kumulativ effekt på 4,6% kontraksjon justert for pris.
  • IMF (2021-analyse, oppdatert 2025): Økonomien kontrakterte over 5% i 2020, med totaltap på 5–6% av BNP for året.
  • Reuters/Destatis (2021): 5% årlig fall, mindre enn finanskrisen (2008–09).

Migrasjonskostnadene

Ipsos-data fra 2025 viser at migrasjon er tyskernes største bekymring.

Migrasjon, spesielt irregulær og flyktningstrømmer siden 2015 (inkludert Ukraina-krigen), har skapt betydelige utgifter som presser det stramme budsjettet:

I 2024 gikk 12,2 milliarder euro til sosial støtte for migranter, og over 2,5 millioner av 4 millioner mottakere av sosialhjelp har migrasjonsbakgrunn. Totalt brukte Tyskland nesten 50 milliarder euro på migranter og grensesikring i 2024, noe som forsterker underskuddet midt i stagnasjonen. En meta-analyse fra MIWI Institute (2023, oppdatert 2025) anslår at masseinnvandring har en netto negativ effekt på budsjettet og velferdsstaten, med kostnader på 40–50 000 euro per ikke-vestlig migrant over livsløpet.

Massemigrasjonen i 2014 var et produkt av USAs, Israels og araberstatenes brutale krig mot Syria via stedfortredere. Massemigrasjonen fra Ukraina er et produkt av NATOs krig mot Russland i Ukraina.

I tillegg til dette har den tyske «eliten» ført en politikk som bare har forsterket krisa.

Oppsummert: Tyskland har tapt 10% siden 2019

Tyskland har tapt ca. 10 % av forventet økonomisk resultat siden 2019 – et dramatisk avvik som gjør landet til G7s desidert svakeste. Friedrich Merz & co prøver å løse denne krisa ved hjelp av militarisering og krig mot Russland. Han har vel sett hvor fint det gikk forrige gang.

Krisa har ført til at AfD nå har nærmere 40% oppslutning i hele det ganle DDR.