Sist Bakgården booket Anastacia, syntes jeg det var en litt merkelig booking. Men fra folk som var der har jeg blitt fortalt at det var syykt bra osv. Når de annonserte Anastacia til årets festival syntes jeg det var en litt merkelig booking. Men jeg har iallefall fått bekreftet at nordkalottens største Anastaciafan bor i Harstad.
Det ble en slags tidsmaskin på tampen av siste torsdagskveld i sommerferien. Anastacia var en MTV-yndling rundt milleniumsskiftet. Jeg har trodd at det var en eller to hitlåter hun hadde, men det var rundt en håndfull låter jeg kjente igjen ikveld, så der fikk jeg den rett i fleisen. Det er et heftig band hun har med seg, det svinger godt i støytene, men lydbildet er litt varierende, og jeg blir innimellom litt usikker på hvor de vil. De fleste låtene jeg kjenner til virker ganske annerledes enn jeg husker. Ikke det at jeg har hørt på dette med vilje, men jeg hadde en gang en kjæreste som elsket dette, og jeg husker at jeg syntes akkurat det var litt slitsomt. Hun elsker sikkert fortsatt Anastacia. Jeg elsker ingen av de.
Etter diverse låter fra diverse plater drar bandet på med en medley av noe 90-talls hip-hop, og Backstreet Boys. Dette er kanskje høydepunktet i konserten, nesten på høyde med Top Coat, og publikum responderer godt, dette har de hørt før. Men her er det bare koristene som synger, for Anastacia er ute og skifter. Og det gjorde hun mange ganger. Det var en rockemedley også inni der, og da kom hun ut med atter en ny outfit og synger en under middels versjon av Guns n Roses sin Sweet Child O`Mine. Kule outfits, det skal hun ha.
Jeg skjønner ikke helt hvor denne konserten vil, men registrerer at det tynnes ut i publikumsrekkene for hver låt. Bare de mest hardbarka konsertgjengerne står fremme i piten foran benkene, sammen med Børge og Jan. Og de storkoser seg, alle som en, virker det som. Jeg titter atter en gang bort på matteltet. Jeg er sulten på noe mer, men kveldens hovedrett virket litt dvask og utdatert. Etter de gikk av scena kom de tilbake og da spilte de en av de største hitene, Im Outta love tror jeg, og da satt det ganske mye tightere enn hele resten av konserten. I det vi forlater festivalområdet fyres det av noe fyrverkeri. Men kveldens konserter var nok sammenlagt mest som en kinaputt, kanskje en Tigerskott kjøpt i kiruna i 1999, samme år Anastacia debuterte på MTV.
Les mer om: artikkelemnene