Man skulle tro at dagens unge har det mer gøy enn noen generasjon under 30 har hatt det før.
De fleste venter med å få barn (om de noen gang skal ha barn) og bor i byer som er tettpakket av likesinnede og fulle av sosiale aktiviteter.
All logikk tilsier at festing, drikking og ligging har utviklet seg som en dårlig Tix-låt (en normal Tix-låt. med andre ord).
Men slik er det ikke.
Dagens unge er mer alene, fester mindre, har færre venner og mindre sex enn tidligere generasjoner i samme alder.
NB. Denne analysen skal i hovedsak omhandle amerikanske trender. Men du står fritt til å føle deg truffet uansett hvor du bor.
Henrik Heldahl
Henrik Heldahl er utdannet statsviter, politisk journalist i Nettavisen og programleder i Nettavisen-podkasten «Helt Texas». Heldahl kommenterer jevnlig amerikansk politikk i norske medier og skriver og bidrar for nettstedet AmerikanskPolitikk.no og podkasten Amerikansk Politikk.
Arbeidsledigheten er dramatisk
Sist uke gjorde demokratene det svært godt blant unge velgere, etter å ha mistet rekordmange av dem til Donald Trump sist valg.
Velgere under 30 var de klart mest polariserte etter kjønn. Menn tok turen over til Donald Trump, mens unge kvinner besto som en av demokratenes mest lojale velgerblokk.
Nå gikk mange tilbake til demokratene fordi Trump ikke har fått orden på deres viktigste sak: Levekostnader.
Arbeidsledigheten under 25 er to og en halv gang så høy som for hele befolkningen.
Enda mer dramatisk er det at halvparten av relativt nyutdannede amerikanere har en jobb de er overutdannet til.
I Norge er andelen vesentlig lavere, selv om utviklingen er negativ innen humanistiske fag, samfunnsfag og realfag.
En graf som understreker problemet, er medianalder for førstegangskjøpere av bolig. Denne er på 26 år i Norge, og på hele 40 år i USA.
Vi må ikke lenger tilbake enn 2015 før var den helt nede i 31 år, der den hadde ligget siden tidlig 90-tall.
Noe har åpenbart gått galt, og unge slipper ikke til i like stor grad lenger.
Ekstra dyrt for de unge voksne
Mye har blitt bedre i verden. Vi lever i en verden med stadig mer luksus, og den luksusen har blitt tilgjengelig for mange flere over hele verden.
Et godt eksempel er TV-aksjonen. Man skal ikke langt tilbake før nødhjelp til Afrika var øverste prioritet de fleste år. Denne gang gikk pengene til funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom.
Verden har åpenbart blitt bedre.
Men for å gå tilbake til poenget, hva har blitt billigere for amerikanerne? Mat, biler, underholdning, elektronikk, leker og hvitevarer.
Hva har blitt dyrere? Bolig, utdanning, helsetjenester og barnehageplasser.
Underholdning og hvitevarer gjør oss ikke mer lykkelige.
Voksenfasen er for dyr for mange, selv i USA, et rikt land med verdens høyeste lønninger.
Og nettopp lykken har gått åt skogen blant amerikanerne, særlig de unge.
Landet har sin laveste plassering – 24. plass – hos World Happiness Report siden rapporteringen startet i 2012.
Unge drar det ned, med en imponerende lav 62. plass blant de under 30.
I USA blir man lykkeligere jo eldre man blir. Det er uvanlig. Normalen er at unge og pensjonister er mest lykkelige, mens man når en bunn midt i livet.
Løsningen er, ifølge forskningen, ganske enkel. Har du flere venner og mer sosial omgang, er du trolig mer lykkelig.
Les også: Nåde den som står i Trumps vei
De unge tar ikke medisinen sin
Denne oppskriften er det stadig færre som følger. Det pågår en samfunnsendring i skjulte.
Det at vi får mange færre barn i 20-årene frigir mye tid, som man skulle tro vi fylte med noe meningsfylt.
Men amerikanere fester mindre, har færre venner, jobber mindre, leser mindre og har mindre sex.
Det er vanskelig å se for seg hvilke verdifulle tidsfordriv som kan ha erstattet alt dette.
Har folk byttet noe av festingen og jobbingen med mer søvn? Nope. Folk sover også mindre.
Denne tekstens eneste lyspunkt får være at folk i det minste trener mer. Viktig å være i form når man skal være ensom.
Kaster vi bort resten av tiden på doomscrolling og streamingtjenester?
Les også: Den moderne kvinnen er ut, Gud er inn
Sjokkerende funn viser forskjeller
Nedgangen i lykke har også sammenfattet med en økning i misnøye og depresjon.
Enkelte mennesker (tilsynelatende oppegående sådan) mener hardnakket at det er deres egne kjepphester som forklarer den negative utviklingen.
Venstrejournalisten Taylor Lorenz mener for eksempel at unge er mer deprimert fordi vi lever i et senstadie, kapitalistisk helvete. Hun nevner også klima og økonomisk ulikhet.
Andre har skrevet at drapet på George Floyd gjorde folket mer deprimert.
Konsensus, og en mer plausibel forklaring, virker å være at det er mobilbruk og sosiale medier som har brorparten av skylden.
Men det kan ikke forklare alt. Det er noe annet som spiller inn.
En rimelig sjokkerende studie viste i 2021 viste at det er et klart skille i depresjon blant 12.-klassinger etter politisk ideologi.
Jenter på venstresiden er mest deprimert, mens gutter på venstresiden er nummer to. Blant konservative er det nesten ikke noe kjønnsskille.
UNGE DEMOKRATER MER DEPRIMERTE. Skjermdump fra 2021-studien «The politics of depression: Diverging trends in internalizing symptoms among US adolescents by political beliefs».
Nå skal folk redde seg selv
Det kan være at politisk ideologi i en ung alder henger sammen med noen psykologiske trekk som fremhever depresjon mer hos den ene enn den ene siden. Det kan også være at kulturelle forskjeller står bak.
Den liberale skribenten Matthew Yglesias mener det kan stamme fra et holdningsproblem på hans egen side av politikken.
«Jeg tror noe av det handler om dårlig fremferd blant voksne progressive. Mange av dem forherliger depressive holdninger som et bevis på politisk engasjement», skriver han.
Økningen i depresjon startet et sted mellom 2012 og 2014, så man kan ikke tilskrive det til verken Donald Trump eller George Floyd.
Da forklares kanskje forskjellen av en kombinasjon av smarttelefonen og politisk kultur.
Faktum er uansett at dagens unge er frustrerte, og at situasjonen neppe blir noe bedre med det første.
I motsetning til 68-generasjonen, som mente de kunne få til endring (som å stoppe Vietnamkrigen) ved å ta til handling, føler dagens unge amerikanere at den større situasjonen er håpløs, og nå handler det om å redde seg selv.