- Det nye sykehuset i Hammerfest skulle løfte helsetilbudet i Finnmark.
- Ansatte roper varsku om kutt i sykesenger, færre stillinger og dårligere pasientsikkerhet.
- Direktør Ole Hope forsvarer omstillingen som nødvendig for økonomien.
Vis mer
– Har dere fått hvilt nok?
Ingrid Narverud titter bort på lege Espen Iselvmo.
Sammen med sykepleier undersøker han og renser et sår på armen hennes.
– Ja, jeg hadde fri i går, svarer legen.
Pasient Ingrid ser spørrende på ham.
– Er du sikker på at det er nok?
Lengst nord i landet er det ikke bare kulden som biter – det gjør uroen også.
Det nye sykehuset, rett ved Barentshavet, åpnet i januar i år og ble beskrevet som «et fyrtårn for en ny helsefremtid i nord».
Sykehuset er siste trinn i milliardprosjektet milliardprosjektet Finnmarkssykehuset har totalt investert 5,1 milliarder kroner i nytt sykehus i Kirkenes og Hammerfest, samt nye helseklinikker i Alta og Karasjok.av investeringer som helseforetaket helseforetaket Finnmarkssykehuset er et helseforetak, underlagt det regionale helseforetaket Helse Nord.har gjort de siste årene.
Ti måneder senere ulmer det i korridorene.
Omstillingsprosessen som startet i fjor, skjer for raskt og får store konsekvenser, ifølge flere ansatte og tillitsvalgte:
- Økonomien blinker rødt, og det kuttes i antall sykesenger.
- Stillinger fjernes, leger sier opp, sykepleiere slutter – og tilliten til ledelsen rakner.
- De ansatte roper varsku. De er engstelige og bekymret, både for sin egen turnus, og for at faglige råd ikke blir lyttet til.
- Ikke minst frykter de for pasientsikkerheten og kvaliteten på helsetilbudet i hele fylket.
- Innbyggerne har mobilisert, det har kokt på folkemøte, i lokalpressen er debatten opphetet.
Hva er det egentlig som skjer ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest?
Dette er Finnmarkssykehuset
I landets nest største fylke, målt i areal, bor det kun 75.000 innbyggere. Men Finnmarkssykehuset har et ansvarsområde på hele 48.633 kvadratkilometer.
Helseforetaket er ansvarlig for spesialisthelsetjenesten i Finnmark.
Finnmarkssykehuset ligger under Helse Nord og har i gjennomsnitt 1836 årsverk (per 2024).
Finnmarkssykehuset har tilbud innen akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, psykisk helsevern og rus, rehabilitering og barnemedisin.
Finnmarkssykehuset består av:
- To sykehus, i Hammerfest og Kirkenes.
- To klinikker, i Alta og i Karasjok.
- Ambulant teamAmbulant teamAmbulant betyr at noe eller noen forflytter seg fra sted til sted, i stedet for å være stasjonær..
- Bil- og båtambulanse.
- Flere mindre helsetilbud rundt om i fylket, innen psykiatri.
Finnmarkssykehuset har også et særskilt ansvar for den samiske befolkningen.
Det er staten som eier Finnmarkssykehuset. Stortinget setter rammer og mål for sykehusdriften gjennom budsjett og lovgivning.
Kilder: Finnmarkssykehuset. Finnmarkssykehuset. Finnmarkssykehuset. NOU 2016: 25
Vis mer
– Det er aldri et positivt medieoppslag om Finnmarkssykehuset lenger, sukker intensivsykepleier og tillitsvalgt Sara Bjørnvold Skulstad ved Hammerfest sykehus.
– Jeg tror vi alle kjenner på at nå begynner vi å bli utrolig slitne. Du går på jobb og du kjenner at det blir dårligere stemning, det er mer uro. Også befolkningen kjenner på det.
Finnmarkssykehuset har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Det består av to sykehus, to klinikker, samt flere mindre helsetilbud rundt om i fylket.
I årevis har Finnmarkssykehuset slitt med enorme underskudd.
I 2024 var det på over 74 millioner kroner. Og på grunn av tidligere merforbruk har helseforetaket opparbeidet en kassakredittgjeld på rundt 600 millioner kroner.
I fjor høst satte ledelsen i gang med en større omstilling. Målet er å gjøre driften mer økonomisk, effektiv og bærekraftig.
Tiltakene som er innført og planlagt, innebærer blant annet kutt av ubesatte stillinger, redusert bruk av innleie, færre ledere og mer oppgavedeling.
Samtidig har Hammerfest fått et helt nytt og moderne sykehus. Jubelen står likevel ikke i taket.
Særlig på intensivavdelingen har endringene skapt bekymring.
Vakttavlen taler sitt tydelige språk:
De siste månedene har bemanningen vært i spill. I starten gikk intensiven fra å være syv intensivsykepleiere på vakt samtidig, til fire.
– Selv om det er lavere pasientgrunnlag enn før, ble det en veldig brutal endring, sier tillitsvalgte Skulstad.
– Det ble til slutt satt inn en ekstra sykepleier på dag- og kveldstid, men på natten er vi fremdeles bare fire. Mange kjenner nå på en usikkerhet om at de står alene i situasjoner, og at vi ikke har nok hender.
Hammerfest har en befolkning på 8000 innbyggere. Men byen huser også Equinors anlegg på Melkøya, med hundrevis av ansatte.
I tillegg er finnmarkskystens fiskere og cruiseturister en del av pasientgrunnlaget.
Til sammen er Hammerfest sykehus ansvarlig for opptil 50.000 mulige pasienteropptil 50.000 mulige pasienterHammerfest sykehus er lokalsykehus for Vest-Finnmark – som omfatter kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok og Gamvik. i hele Vest-Finnmark – med lange reiseavstander og utfordrende værforhold.
– Så det er vanskelig å si akkurat hvor mange sykepleiere du trenger til enhver tid. Pasientene som er mest kritisk syke, krever mer, sier Skulstad.
Intensivavdelingen på Hammerfest sykehus har mistet syv sykepleiere.
– Reorganiseringen er ikke hovedgrunnen for alle, men den hadde mye å si for at de sluttet, mener Skulstad.
Når alarmen går, kan det handle om alt fra hjertestans og traumesituasjon til behov for hjelp på nyfødtavdelingen og akutten.
«Kommer det en pasient nå, så har vi ingen å sende dit. Oppstår en hjertestans, er det ingen som kan springe», tenker Skulstad.
Selv om det oppleves vanskelig å rekruttere erstattere, vil situasjonen se noe lysere ut etter jul.
Da får intensiven fire nye sykepleiere. Hammerfest sykehus utdanner også selv pleiere som kan bidra i avdelingene.
I mellomtiden brukes vikarer. Det dekker opp mye av tomrommene i turnus, ifølge Skulstad.
– Men de er ikke her 100 prosent. Det blir veldig periodevis.
Den som leder omstillingen av Finnmarkssykehuset, er administrerende direktør Ole Hope.
Det er i Hammerfest prosessen har kommet lengst, men det blir også endringer på sykehuset i Kirkenes og på klinikkene i Alta og Karasjok.
– Jeg har stor respekt for folks bekymring, og vi lytter til det de sier. Men det er min jobb å prioritere og veie det ene opp mot det andre innenfor de rammene jeg er tildelt fra helsemyndighetene. Jeg er ikke blitt tilbudt en krone mer enn vi har, sier Hope til VG.
– Det er ingen som har gjort noe galt. Men vi hadde en kultur og prosedyrer som sa: «Har du laget en vaktplan, så skal den være full» – der ingen hadde spørsmål om hva som er behovet.
Enkelte dager er det mer travelt enn andre, erkjenner direktøren. Han deler ikke de ansattes bekymring for bemanningen på intensivavdelingen.
– Det er tøffere, og det er mer utfordrende. Men i sum er det ikke mer utfordrende for intensivavdelingen på Hammerfest sykehus enn det har vært tidligere.
Omstillingen i Finnmarkssykehuset
Å sikre gode helsetjenester og trygge fremtiden er begrunnelsen for omstillingen.
Blant tiltakene som er gjennomført av ledelsen, er:
- Redusere innleie.
- Kutte ubesatte stillinger.
- Redusere ventetid og ha færre fristbrudd.
- Redusere antall ledere og fjerne et ledernivå – fra fire til tre nivåer.
- Slå sammen enheter.
- Hver leder er 100 prosent leder og får ansvar for flere ansatte.
- Økt pasientbehandling med flere pasientkonsultasjoner
- Bedre oppgavefordeling mellom helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.
- Redusere kostnader til pasientreiser.
Finnmarkssykehuset har i lengre tid hatt store, økonomiske utfordringer, og det har vært nødvendig å gjøre kutt og effektivisere driften.
Også bemanningen er blitt sett på som krevende. Helseforetaket har brukt store ressurser på å leie inn kompetanse gjennom vikarbyråer.
Vis mer
– Jeg kom inn en tid der det ikke var veldig mange piler som pekte i riktig retning, sier Hope, som har vært direktør siden høsten 2023.
For å få bukt med den økonomiske krisen er det forsøkt reisestopp, innkjøpsstopp og ansettelsesstopp. Til ingen nytte, ifølge direktøren.
– Samtidig skulle vi bygge et nytt sykehus i Hammerfest. Vi måtte gjennomføre store omstillinger for å kunne betale for det sykehuset betale for det sykehusetDet kostet 2,6 milliarder kroner å bygge nye Hammerfest sykehus, ifølge Finnmarkssykehusets nettsider..
Derfor måtte de «følge pengene», forklarer Hope, som er utdannet økonom.
– Jeg skal vite hvor hver eneste krone blir av i dette systemet. Vi brukte for eksempel vanvittig med ressurser på innleie og til å fylle vakter.
– Det er tungt å gå i turnus, sier Espen Iselvmo.
Legen har sagt ha det til sårpasienten Ingrid og skal ta fatt på neste arbeidsoppgave i den 24-timer24-timerI en 24-timersvakt har Iselvmo aktiv vakt fra 7.30 til 19, og passiv vakt fra 19 til 7.30. lange vakten på ortopedisk – kirurgiskortopedisk – kirurgiskGjelder ortopedi og kirurgi – kirurgisk behandling av skader og sykdommer i bevegelsesapparatet (f.eks bein, ledd, muskler, sener). avdeling.
– Særlig går det utover familielivet, når vi i tillegg er to leger. Det er ikke bærekraftig å stå i dette her flere år på rad.
Han og kona Annika er i spesialiseringsløpet og har begge jobbet som leger andre steder. Men paret, som for to år siden fikk en datter, ønsket å returnere til Hammerfest.
– Men nå er det … om ikke en konflikt, så en avstand mellom oss og ledelsen som er litt for stor. Og kommunikasjonen er vanskelig.
Flere av de ansatte VG har snakket med, forteller at de sjelden ser ledelsen til stede på Hammerfest sykehus. De viser også til at flere i toppledelsen ikke har tilknytning til eller har bostedsadresse i Finnmark.
Blant dem er administrerende direktør Ole Hope. Han pendler fra sitt hjem i Bergen.
– Jeg er til stede. Jeg gjør jobben min. Men jeg er ikke alltid i Finnmark, sier Hope til VG da vi møter ham i Oslo.
– Men det ville jeg ikke ha vært om jeg hadde hatt boligadresse i Finnmark heller. For jeg har jo ledermøter i Tromsø, Finnmark, Bodø – og i Oslo.
Under besøket vårt i Hammerfest var Hope på styremøte i Bodø. Nå har direktøren vært på møte i hovedstaden og skal hjem til Bergen i helgen.
14. januar i år var en bunadskledd direktør på plass i Hammerfest.
Der var også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, Finnmarkssykehusets styreleder Lena Nymo Helli og statsminister Jonas Gahr Støre.
Det var duket for storslagen åpning av nye Hammerfest sykehus.
«Å kunne si at vi har bygget verdens mest moderne sykehus helt her nord, er noe vi alle kan være stolte av», sa Støre i sin festtale.
Flere av legene og sykepleierne VG snakker med, forteller at de reagerer på at de ansatte ikke ble invitert til åpningsseremonien – men måtte holde seg i bakgrunnen.
Til dette svarer direktør Hope at tillitsvalgte var representert, og at ansatte fikk følge seremonien fra galleriet, slik som ved åpningen av Kirkenes sykehus i 2018 og de påfølgende klinikkåpningene i Alta og Karasjok.
– Det handler om plass og om sikkerhet. I tillegg var alle ansatte invitert til en ekstra tilstelning etter snorklippingen.
På vakt får Espen Iselvmo telefon om en ny pasient på vei inn.
Det gjelder et nytt hoftebrudd hos en kvinne som tidligere er operert. På røntgenbildet synes to skruer som er på ville veier. Pasienten har verk og vansker med å gå.
– Dette går ikke an å leve med. Vi må få til en ny hofteoperasjon så snart det lar seg gjøre, sier Iselvmo.
– Jeg må bare høre med overlegen om når vi får dette til. Jeg kommer tilbake til deg, forsikrer han pasienten Hilde Oline Jørgensen.
På sykehuset er det blitt færre overleger som Iselvmo kan rådføre seg med.
Siden omstillingen har flere overleger sagt opp ved Hammerfest sykehus.
Ulik virkelighetsoppfatning mellom toppledelsen og dem som driver med pasientbehandling, oppgis som en årsak. En annen er at fagmiljøer legene har vært med på å bygge opp, ikke verdsettes, ifølge Ane Kokkvoll.
Hun er barnelege og tillitsvalgt i overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus.
At erfarne leger slutter, er urovekkende, mener Kokkvoll.
– Det er snakk om overlegespesialister med lang erfaring. Bautaer i systemet. Dessverre mister Finnmark den kompetansen, og det kan gå ut over rekruttering og muligheten for at folk blir værende, sier hun.
– Det jeg er mest bekymret for, er at hele spesialisthelsetjenesten i Finnmark forringes – og settes flere tiår tilbake.
– Vi har nesten ikke hatt en eneste oppsigelse, sier administrerende direktør Ole Hope.
– Hva med dem som har sluttet på eget initiativ?
– De fleste av dem som slutter for å begynne i kommunen, kommer tilbake igjen, svarer han.
Tillitsvalgte Kokkvoll fortsetter:
– Vi har et slagord ved Finnmarkssykehuset: «Her betyr du mer.» Det stemte før, men vi kjenner oss ikke helt igjen i det nå.
Kokkvoll ønsker seg et bedre samarbeid mellom ledelsen og de ansatte, og viser til at legenes kompetanse ikke benyttes godt nok i omstillingen.
– Det kan få alvorlige følger.
– Hva slags følger tenker du på?
– Det er vi som er helsepersonell som er tettest på pasientene og har den medisinske fagkompetansen, kjenner rutiner og utstyr og vet hvor mange hender som trengs til enhver tid, svarer Kokkvoll.
– Dersom toppledelsen ikke har god nok kontakt med oss «på gulvet», kan det ende med endringer som ikke er medisinsk-faglig forsvarlig. Og dét kan gå utover pasientsikkerheten.
Ifølge direktør Hope, blir fagmiljøene i høyeste grad verdsatt.
Han viser også til at han har faglig kompetanse i ledergruppen, innen ni medisinske fagfelt.
– Da jeg startet var det kun én. En av fagfolkenes viktigste oppgaver er å sikre kvaliteten på de tjenestene vi leverer, og nå har vi besluttet å peke ut ti områder hvor vi skal være best i landet.
Vi tar ikke en beslutning uten risikovurderingrisikovurderingHope viser til en risikostyringsmodell som Helse Nord har jobbet med i årevis., påpeker Hope.
– Pasientsikkerhet er styrende for alt vi gjør. Gjennom reorganiseringen har vi styrket vårt arbeid med risikovurderinger for å ivareta pasientsikkerheten gjennom hele pasientforløpet.
– Og er det noe som ikke fungerer? Ja, så korrigerer vi, så justerer vi, så øker vi. Eller vi flytter på ting.
I lys av den omfattende reorganiseringen gjennomføres flere evalueringer, påpeker Hope.
Han viser til at Finnmarkssykehuset har gjennomført mange møter- og kommunikasjonsaktiviteter der ansatte blir involvert og får medvirke i analyser og prosesser – både på foretaksnivå, i klinikkene og enhetene.
Åshild Nordbotten er lege på indremedisinsk avdeling.
Hun er opprinnelig fra Sola i Rogaland og trives godt på Hammerfest sykehus. For en nyutdannet lege innebærer jobben på et mindre sykehus at hun får større ansvar. Det er på godt og vondt, mener Nordbotten.
– I et større team på et større sykehus har du flere å spille på. Her blir det mer sårbart om noe skulle skje samtidig.
Nordbotten er tidligere foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening. Hun er bekymret for at den spente stemningen beskrevet av flere på sykehuset, brer seg til de nyutdannede legene.
– Flere er i tvil om de skal fortsette å være her etter medisinstudiet og etter turnustjenesten sin.
– Jeg har respekt for at noen kan oppleve endringene som krevende, men jeg er trygg på at vi kommer til å være på et enda bedre sted når den nye strukturen har fått satt seg, sier direktør Hope.
Ledelsen er svært opptatt av rekruttering, og ved Hammerfest er stillinger for sykepleiere og bioingeniører fylt opp, påpeker han.
– Et av målene med den helt nødvendige omstillingen har vært å bringe Finnmarkssykehuset fra krise til kontroll. Vi ser nå at resultatene kommer, og opplever også at vi rekrutterer godt.
Åshild Nordbotten har deltatt i flere møter om omstillingen. Ledelsen er ikke alltid åpne for å ta imot faglige innspill fra de ansatte, hevder hun.
– Og så er det måten de velger å møte kritikk på, for eksempel i møter. Vi ansatte får ikke trygghet i at det er greit å uttale seg kritisk. Ingen stiller lenger oppfølgingsspørsmål.
Til dette svarer Hope:
– Det er fritt frem for å spørre og gi kommentarer. Det er ikke slik at vi ikke har kanaler hvor folk får uttrykt meningen sin. Det er vi nøye på.
– Men det kan være motstridende meninger, og jeg er veldig tydelig på at hvis alle skal få det som de ønsker, beveger vi oss ikke én meter. Og dét er ikke det oppdraget vi har fått fra helsemyndighetene.
At omstillingen kunne møte kraftig motstand, var Hope forberedt på.
– Det har jeg sett før, og det kommer jeg til å se igjen. Men jeg har både retningssans og utholdenhet. Og gjennomføringsviljen som skal til for at dette skjer.
Tiltakene i omstillingen har fått resultater, ifølge sykehusledelsen.
Hope viser til at Finnmarkssykehuset i løpet av 2025 har fått bedre økonomi, flere pasientkonsultasjoner, redusert kostnader til innleie, mindre ventetid og færre fristbruddfristbruddFristbrudd betyr at et sykehus ikke har gitt pasienten helsehjelpen innen den fristen som pasienten har krav på etter pasientrettighetsloven..
Men flere leger og sykepleiere VG møter på i Hammerfest, er skeptiske til resultatene av omstillingen.
– Selv om antall pasientkonsultasjoner har økt, betyr det ikke at flere pasienter er ferdigbehandlet, påpeker lege Espen Iselvmo.
Han uttrykker likevel forståelse for at Hope har en jobb han må gjøre.
– Vi skjønner at de har et oppdrag fra helse- og omsorgsministeren om å snu røde tall til grønne tall. Men hvis vi ikke legger nok penger, ansatte og kunnskap inn i det offentlige, da slutter folk. De blir utbrente og finner bedre jobbtilbud og vilkår i det private eller kommunale.
På ortopedisk avdeling må legen ta en avgjørelse.
Selv om det hadde vært best med operasjon i løpet av kort tid, mener Iselvmo, sendes Hilde Oline Jørgensen hjem med hoftebruddet sitt.
Det er begrenset med operasjonskapasitet på dagtid, og dermed må skader som ikke regnes som akutte, vente og planlegges på et senere tidspunkt.
Denne dagen har 55-åringen følge og sjåfør, så hun slipper å sitte i busskuret og vente sammen med de andre pasientene som også skal hjem i ruskeværet, med snø og vind og slaps i alle retninger.
Jørgensen skal hjem til Havøysund, to og en halv time unna med bil.
Vel vitende om at sykehuset ikke rakk å ferdigbehandle henne – og at hun må de 17 milene tilbake til Hammerfest.
Nora Holm Aftret
Journalist
Fotojournalist
