Til sammen viser de et ufattelig gammelt og rikt økosystem, ifølge en ny norsk studie.
I beinlaget på Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl.
I årene som følger, graver forskerne ut mange kvadratmeter av dette laget. De tar alt sammen med seg hjem til Oslo i plastposer.
forskning.no / Ingrid Spilde /Naturhistorisk museum
– Vi er ikke sikre på hvordan beinlaget ble dannet, sier Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum til forskning.no.
Hun vet imidlertid godt hvordan det ble funnet.
Under en ekspedisjon til Marmierfjellet på Svalbard i 2015 går forskerne manngard oppover fjellsida. De er på jakt etter fossiler.
Det ligger et cirka fem centimeter tykt lag i fjellet som nærmest utelukkende består av knokler. Når forskerne graver, bare faller det ut rygghvirvler og haitenner og biter av ribbein.
En eller annen prosess har samlet fossilene i et lag som strekker seg bortover og innover i fjellsida. Ikke som hele skjeletter, men hulter til bulter og om hverandre. Som løse juveler i en sjørøverskatt.
Og nå, etter tusenvis av timer med undersøkelser, presenterer de knoklene og hvilken enorm betydning de mener de kan ha, i Science.
Funnet pryder forsida på ukas utgave av det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet.
– For forskere er dette som å komme på forsiden av Rolling Stone Magazine for et rockeband, sier professor Jørn Hurum, som også har jobbet med funnet i flere år.
Fra livet like etter katastrofen
Det er flere ting som gjør dette funnet veldig spesielt, ifølge Roberts.
Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum, og kollegaene hennes har funnet mange ulike fisker og kvastfinnefisker.
Ingrid Spilde
En annen ting som er spesielt med beinlaget, er alderen.
– Laget ble dannet for 249 millioner år siden, sier Roberts.
– Dette er bare tre millioner år etter den største masseutryddelseshendelsen i jordas historie.
For 252 millioner år siden førte enorme vulkanutbrudd til så voldsomme klimaendringer at havet ved ekvator målte over 40 varmegrader. Opptil 90 prosent av alt liv i havet døde ut.
På dette tidspunktet lå Svalbard på bunnen av en diger havbukt. Dette betyr at beinlaget gir oss et bilde av hvordan livet i havet kom seg like etter katastrofen.
Og det er her overraskelsen kommer.
Topprovdyr og mysterieøgle
Den tredje tingen ved beinlaget er nemlig den utrolige mengden og variasjonen av arter som finnes der.
Roberts og kollegaene hennes har funnet mange ulike fisker og kvastfinnefisker.
Dessuten har det dukket opp tusenvis av forsteinede bæsjer. Inne i bæsjene finnes rester etter bein, fiskeskjell, blekksprut og svamper. Du kan lese mer om de såkalte koprolittene her.
Forbløffende tidlig økosystem
Til sammen danner fossilene et bilde av et forbløffende rikt økosystem, med flere ulike nivåer av dyr som spiser hverandre, ifølge forskerne.
– Beinlaget viser at et komplekst økosystem av virveldyr kom veldig raskt etter utryddelsen, sier Roberts.
– Dette er verdens eldste økosystem der havlevende reptiler er de største rovdyrene, sier Hurum.
– Det eldste havet der reptilene hersket, er altså mye eldre enn dinosaurene – og vi fant det på Svalbard.
Dette tidlige økosystemet overrasker.
Det er Stig Larsen. Han er med som frivillig på feltarbeidet, fordi han er utrolig god til å få øye på fossiler i den grå steinrøysa.
Ingrid Spilde
Tidligere har forskere antatt at det tok mange millioner år for livet å komme seg etter katastrofen. Dermed er det oppsiktsvekkende at et så mangfoldig nettverk av virveldyr ser ut til å ha utviklet seg bare i løpet av et par millioner år.
Dette kan igjen gi ny kunnskap om hvordan evolusjonen virker og hvordan livet er i stand til å takle store katastrofer.
– Det er viktig for å skjønne hva som kan skje i vår framtid også, sier Roberts.
Merkelige og ukjente dyr
Forskerne ved Naturhistorisk museum har brukt flere år på å sortere ut og artsbestemme fossilene.
Dessuten har forskerne ikke engang begynt å se på fossilene som er under to millimeter store.
– Vi har bare skrapet i overflata, sier Roberts.
Et tidligere funn kan tydet på at fiskeøgler faktisk oppstod før infernoet for 252 millioner år siden.
Områdene rundt Svalbard lå allerede på dette tidspunktet ganske langt mot nord. Kanskje var det lettere å overleve der.
Mange spørsmål
Roberts regner med at mange spørsmål vil bli stilt når de nå presenterer funnene sine for paleontologer verden over.
Et kjent forskermiljø i Kina har gjort funn fra den samme tida. De finner en annen historie i sine data – nemlig at det tok mye lenger tid for økosystemene å bygge seg opp etter katastrofen.
– De kommer nok til å kaste seg over dateringene våre, sier Roberts.
Dette er svært viktig. For hvis laget ble dannet over veldig lang tid, er det ikke sikkert at artene levde samtidig. Da vil fossilene heller ikke gi noe bilde av hvilke arter som levde sammen i økosystemer så tett etter katastrofen.
I beinlaget på Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl. I beinlaget på Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl. Til sammen viser de et ufattelig gammelt og rikt økosystem, ifølge en ny norsk studie. – Vi er ikke sikre på hvordan beinlaget ble dannet, sier Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum til forskning.no.
Ingrid Spilde
Flere metoder viser samme svar
Forskerne ved Naturhistorisk museum mener imidlertid at mye tyder på at fossilene stammer fra samme sted og et ganske kort tidsrom. Knoklene har for eksempel lite slitasje fra forflytning. Og flere ulike dateringsmetoder gir samme svar på hvor gamle de er.
Roberts forteller at hun og kollegaene vil komme med flere vitenskapelige artikler om detaljene rundt dateringene.
Og at hun uansett ønsker kritiske spørsmål velkommen.
– Det gjør at vi blir bedre, sier hun.
Foto:
De to bildene fra Svalbard – foto: Naturhistorisk museum
Øvrige bilder: Ingrid Spilde
Referanse:
A. J. Roberts, M. Rucinski, B. P. Kear, Ø. Hammer, V. S. Engelschiøn, T. H. Scharling, R. B. Larsen & J. H. Hurum, Earliest oceanic tetrapod ecosystem reveals rapid complexification of Triassic marine communities, Science, november 2025. Sammendrag.