Iranske kvinner i storbyer, særlig i Teheran, dropper i økende grad det obligatoriske hodeplagget. Nå varsler landets rettsvesen nye innstramminger mot det de omtaler som «sosiale avvik», skriver NTB.
Sjefen for rettsvesenet, Gholamhossein Mohseni Ejei, uttrykker misnøye med at mange kvinner ignorerer hijab-påbudet og hevder at utviklingen er påvirket av utenlandske aktører.
Irans øverste domstolssjef ber nå om kraftigere tiltak mot kvinner som dropper hodeplagget.
Splittelse i regimet
Samtidig er iranske myndigheter åpent uenige. En talsperson for regjeringen uttalte nylig at myndighetene ikke kan tvinge kvinner til å bære hijab — en linje også landets relativt moderate president Masoud Pezeshkian har støttet.
Uttalelsene utløste kritikk fra konservative muslimske grupper, som lenge har presset på for en kraftig skjerping av straff for brudd på hijab-loven. En lovpakke som ville økt botene dramatisk ble imidlertid ikke iverksatt i fjor.
Rettsvesen-sjefen krever på sin side at politi og sikkerhetsapparat må handle strengere, og kobler hijab-nekt til det han beskriver som «fremmede fienders påvirkning», ifølge Etemad.
Begrepet «nakenhet» brukes av regimet for å beskrive klesstil som avviker fra islamsk sedvane.
Les også: Hijabdamer, Kaffistova og det nye «norske» vi
Kvinner trosser fortsatt hijab-påbudet
Etter Mahsa Amini-protestene i 2022–2023 har motstanden mot hijabkravet fortsatt, og mange kvinner beveger seg uten hodeplagg til tross for risikoen for bøter og arrestasjoner. Dette har ikke stanset utviklingen.
Regimet har på sin side svart med økt overvåkning, inkludert kameraer, droner og digitale identifikasjonssystemer.
Situasjonen viser en tydelig maktkamp mellom moderat orienterte politikere og konservative krefter i rettsvesen og sikkerhetsapparat. Resultatet er uforutsigbar håndheving, hvor kvinners risiko varierer mellom byer og distrikter.