19. november 1875 fikk Fredrikstad sitt første utested da Tivoli med blant annet teaterscene ble åpnet.
Slik ble åpningen annonsert.
Det er nå gått 150 år siden den gang, og Fredrikstad Rotary vil gjøre stas på begivenheten.
Det er helt i deres ånd å gjøre tiltak som bevarer lokalhistorien på best mulig vis.
Flere steder rundt i Fredrikstad har Fredrikstad Rotary satt opp skilt og platter som forteller om stedets historie.
– Tivoli/Arbeiderforeningen fortjener så absolutt å bli foreviget med en bildecollage på det stedet det en gang lå, sier rotarianerne Tom Øystein Jonassen og Unni Mathisen, to av pådriverne i prosjektet.
– Arbeiderforeningens teater var landets tredje største teaterscene. Den var debutscenen for mange kjente skuespillere, sier Jørn Enger, forfatteren av boken Teater og Revybyen Fredrikstad.
En av de viktigste teaterbyene
I perioden 1892 til 1940 var Fredrikstad en av de viktigste teaterbyene i landet, takket være Arbeiderforeningen.
De nasjonale teaterscenene, som Det nye teater og Nationaltheatret, valgte å legge flere premierer til Arbeiderforeningens scene.
Phønix var også en «stor» scene i og med at Fredrikstads kulturskatt nummer 1, byoperetten Det hendte i Den gamle By ble oppført der første gang og dro fulle hus.
Arbeiderforeningens endelikt i 1939 ble meget verdig da Byoperetten ble satt opp med to forestillinger for fullsatte saler.
Driftige Marie
I 1870-årene trengte det sosiale livet i Fredrikstad steder med kultiverte rammer for blant annet å holde drukkenskapen borte fra gatene og å få et alternativ til de mer lugubre brune barene.
Det var også behov for et sted for underholdning og dans.
Byen var i industriell vekst, og spesielt tilreisende arbeidere hadde behov for et sosialt liv på fritiden.
Det var i denne perioden at to nye festlokaler med teaterscener ble etablert, Tivoli og Phønix.
Den driftige forretningskvinnen og seksbarnsmoren, Marie Hansen (født Pedersdatter Nygaard) var en kvinne utenom det vanlige for sin tid. Hun sto nærmest for en byggebonanza i Fredrikstad.
Valhalla ble oppført i 1870 som danselokale og Stjernen, bygningen i Farmannsgaten som huser Frelsesarmeen, er hennes verk.
Og gjennom selskapet Tivoli Interessentskap, fikk hun oppført Tivoli i Torbjørnsens gate (Gunnar Nilsens gate idag).
Slet økonomisk
Tivoli hadde dansegulv, restaurant og en scene. Det var celeber åpning 19. november 1875.
Litt lenger øst i Fredrikstad sentrum ble det en måned senere åpnet et konkurrerende forsamlingssted med scene, Phønix.
Et sted for den mer bornerte del av Fredrikstads befolkning.
Tivoli Interessentskap med Marie Hansen i spissen slet med økonomien de første årene.
Hun forsøkte i to omganger å selge etablissementet – uten hell.
Yrende teaterliv
Først da Arbeiderforeningen fant ut at deres lokaler i Cicignongaten var for små, løste det seg.
For 80.000 kroner solgte Interessentskapet eiendommen til Arbeiderforeningen. Det var i 1892.
På den tiden hadde foreningen omkring 500 medlemmer fra næringslivet, industrien og offentlige etater.
Arbeiderforeningen kjøpte selskapet som drev teateret Tivoli. Foreningen holdt til her.
Med Arbeiderforeningens inntreden på eiersiden ble teaterbyen Fredrikstad for alvor født.
Tivoli skiftet navn til Arbeiderforeningens teater, men ble fortsatt kalt Tivoli på folkemunne.
Foredrag, folkemøter og utstillinger fortsatte som før, og for alvor startet fremveksten av et yrende teater- og revyliv på den nyoppussede scenen.
Den første lokalrevyen
Når vi spør forfatteren Jørn Enger om hva som er viktigst for historiebøkene, svarer han utvetydig:
– Thorvald T. Bogsrud, Arne Svendsen, Madsens orkester og debutscene for mange skuespillere.
Bogsrud var den første teatersjefen for Arbeiderforeningens sommerteater, som lå i den populære Tivolihagen.
Han skrev også den første lokalrevyen i Fredrikstad, Sjøormen paa Eventyr eller En Sommernat i Bjørndalen.
Den ble etterfulgt av 10-11 revyer med lokal vri, sier Jørn Enger og fremhever Bogsruds innsats som et viktig parameter for Arbeiderforeningens suksess.
Barberen fra Brogata
Arbeiderforeningen var uten tvil springbrettet for Arne Svendsens revykarriere.
Han var barberen fra Brogata som etter hvert ble hele Norges ubestridte revykonge. I sin bok Teater og Revybyen Fredrikstad har Enger viet mange sider til den driftige revyforfatteren.
På det meste skrev Svendsen 4-5 revyer hvert år, spesielt i perioden 1912 til 1921.
Han ble headhuntet til Chat Noir, men fortsatte å levere til den lokale teaterscenen i hjembyen.
Svendsen var også teatersjef for Arbeiderforeninges sommerteater, i den populære Tivolihagen.
Hans frisørsalong var et populært samlingssted for mange av byens menn – fra alle samfunnslag, skriver Enger i sin bok.
– Praten gikk livlig om stort og smått. For Svendsen ble dette en rik idébank, og det ga ham inspirasjon til temaer, sketsjer og sanger, sier Jørn Enger.
– Det fortelles at han under barbering eller klipping plutselig kunne begynne å notere i rasende fart på nakkestøtten til barberstolen.
Byorkester – et fenomen
– Det er komplett umulig å fortelle om Arbeiderforeningens historie uten å inkludere Madsens orkester, påpeker Enger.
Lokalet var orkesterets viktigste base, og det er vel ingen som har opptrådt flere ganger der er en «Madsane» som de ble kalt på folkemunne.
Hans Petter Madsen, far til sju sønner, var den første som opptrådte i Arbeiderforeningen med en fløytesolo.
Her er Hans Petter Madsen (foran) med sine sju sønner; Haakon, Birger, Eivind, Eugen, Sverre, Erik og Gunnar.
Det var i 1896 som 16-åring, uten engang å bli nevnt med navn i programmet.
I 1929 var første gang Madsens orkester opptrådte fulltallig, altså far Hans Petter og alle hans sju sønner.
– Et fenomen
I sin bok har Enger gjengitt et sitat fra Aftenposten som skrev dette etter en kveldsoppsetning i forkant av Den spanske flue:
«Familien er et fenomen. Far med syv sønner har dannet et byorkester, som i høy grad -og med full grunn – har Fredrikstads bevåkenhet. I dag skulle til og med den yngste Madsen, den 14-årige Haakon, debutere som saxofonspiller med velvillig assistanse fra far og seks brødre.»
Erik Madsen sto også i spissen for et sterkt utvidet Madsens orkester – med 14 medlemmer da byopreretten Det hendte i Den gamle By ble satt opp som avslutningsforestillinger i september 1939.
Lokale skuespillere
Byens egen skuespillerinne, Tore Segelcke, hadde sin aller første teateropptreden på Arbeiderforeningens scene i 1920.
Tore Segelcke var en yndet lokal skuespiller.
Foto: Oslo Museum
Det var selveste sommerteatersjef Arne Svendsen som tilbød henne en rolle i den danske komedien Kreaturhandleren.
Deretter fikk hun spille mot Fredrikstads store helt på den tiden, August Schøneman (Aud Schønemans far).
Han var fast inventar på Arbeiderforeningens scene i en årrekke.
– Byens stortalent, Einar Rød, må heller ikke glemmes, sier Jørn Enger.
Han debuterte i et av Arne Svendsens stykker i 1915, og det ble starten på en lysende, men altfor kort karriere.
Døde ung
Rød rakk å gjøre karriere på svenske filmlerreter (stumfilmer) og på Nationaltheatret.
I ti år var han en elsket skuespiller, men tuberkolosen tok ham i 1931, han ble kun 34 år.
Einar Rød var skuespiller på både scene og lerret.
Jørn Enger gjengir i sin bok Teater og Revybyen Fredrikstad et sitat fra nekrologen som ble ført i pennen av teaterforfatter Rolf Hjorth Schøyen:
«Einar Rød var artisten blant våre unge scenekunstnere. Han var den fødte skuespiller. Han valgte så visst ikke sitt yrke. Å agere var hans natur – mellom fjelebodene og templene lå hans verden. Det var en lang skole han måtte gjennomgå, fra de første forsøk i revyvisen til de siste, sikkert utarbeidede og uendelig lovende ytelser i det store reportoar.»
Nye eiere
I 1913 ble Arbeiderforeningen solgt til Fredrikstad Samvirkelag. Indre uenigheter og anliggender i Arbeiderforeningen ble utfallet at de ikke lenger skulle eie, men leie.
Det menige publikum og de som opptrådte, merket ingen forskjell på skifte av eierskap, skriver Birger Madsen i sin bok, Arbeiderforeningens teater.
Aktiviteten var fortsatt høy, og kjendiser fra inn og utland fortsatte å frekventere scenen. Det kan nevnes i fleng Gösta Ekman, Zara Leander, Ernst Rolf, Jens Book Jensen, Lalla Carlsen og Per Aabel.
Et av de mest spektakulære besøkene var Josephine Baker som gjestet scenen i 1933.
Hun var kjent som en meget outrert artist som utfordret med blant annet sine antrekk.
Publikum lot seg begeistre, mens den lokale presse var lite imponert over hennes forestilling.
Kjendisbesøk
Foredragsholdere fra inn-og utland besøkte også scenen, både i Tivolis regi og i Arbeiderforeningens regi.
William Booth, Fridtjof Nansen, Sigrid Undset, Arne Garborg og Johan Falkberget for å nevne noen.
Et besøk har fått mer omtale enn andre.
Bjørnstjerne Bjørnsson samlet fulle hus i Tivoli, med sine engasjerte foredrag og diktlesning.
Spesielt foredraget fra 4. april 1881, der han snakket om folkesuverenitet, ble behørig omtalt i Fredriksstad Blad.
500 tilhørere, de fleste motstandere av Bjørnsons selvstendighetstenkning, sørget for høye protester og rabalder.
– En av Fredrikstads seilmakere hadde tatt med seg en tåkelur som overdøvet alt hva Bjørnsson sa. Noe slikt hadde han aldri opplevd, forteller Jørn Enger.
– Med krav om pålitelighet er det senere hevdet at Henrik Ibsen fikk nyss om denne episoden og ble inspirert til å bruke den i omskrevet form i En folkefiende, som kom ut året etter. Det gjelder særlig den kjente replikken «Blæs i luren, Evensen. Tud. Tud»,
– Tragisk nedleggelse
Førkrigsårene skapte usikkerhet i hele Europa, men Arbeiderforeningen fortsatte ufortrødent å sette opp nye revyer og teaterstykker.
Derfor kom det brått på da man i 1939 kunne lese i Fredriksstad Blad at Fredrikstad Samvirkelag skulle selge eiendommen til skofabrikken Astra.
Fabrikken holdt det gående frem til 1962. Bygningen ble revet et par år senere til fordel for det som i dag er halvparten av det som er igjen av Torvbyen.
– Det var en tragisk nedleggelse i 1940, og teater og revylivet i Fredrikstad ble drept det året, mener Enger.
Setter opp skilt
Det skulle gå mer enn 30 år før Ragnar Joker Pedersen og Tor Andersen igjen klarte å blåse liv i scenekunsten med etableringen av Glade Bjørn.
Et skilt med bilder og tekst fra teaterets storhetstid skal sørge for å holde liv i det meget populære etablissementet.
Billedkunstneren Arne Revheim har påtatt seg oppdraget med å designe skiltet, mens forfatter Jørn Enger har lånt ut bilder fra sin bok og skriver tekstene.
Skiltet skal plasseres i Gunnar Nilsens gate – ved busstoppet vis a vis inngangen til Torvbyen.
Fredrikstad kommune eier grunnen, og det er håp om at skiltet blir installert i løpet av desember.