– I Norge har vi en veldig kort filmhistorie, uttalte Reinsve (37) til amerikanske Elle nylig. Nå presiserer hun.
- Renate Reinsve er på forsiden av amerikanske Elle som en av åtte i «Women in Hollywood»-serien.
- Reinsve presiserer tidligere uttalelser om norsk filmhistorie etter et intervju med Elle.
- Hun skriver på InstaStory at Norge har en «rik og stor kinohistorie» og at hun selv har vært del av norsk film i fem år.
Vis mer
Den norske filmstjernen, kjent fra blant annet «Verdens verste menneske», «Armand» og «Affeksjonsverdi», pryder nemlig førstesiden på verdens største motemagasin.
Reinsve er én av åtte utvalgte i Elles årlige «Women in Hollywood»-serie.
Og det er i den sammenhengen hun har uttalt til bladet:
– I Norge har vi en veldig kort filmhistorie. Vi begynner å etablere noe nå, innen de siste fem årene. Det er spennende å være en del av å bygge noe.
VG omtalte intervjuet tidligere denne uken.
Nå føler hun for å presisere dette med norsk filmhistorie og «fem år».
I en skriftlig post på InstaStory, over et bilde av at hun skjuler deler ansiktet med venstre hånd, skriver den prisbelønnede 37-åringen:
«Jeg er så takknemlig for å få være på forsiden av amerikanske Elle og bli feiret sammen med alle disse fantastiske kvinnene. Jeg har også behov for å presisere en ting (noe som er blitt rettet). Det er bare jeg som har vært en del av norsk film i fem år.»
Reinsve presiserer at Norge har en «rik og stor kinohistorie».
«Og grunnen til at jeg kan gjøre det jeg gjør, er på grunn av den», legger hun til.
Hun skriver at hun synes det er så spennende å være del av norsk film.
«Herregud, det er bare jeg som har vært med her i fem år», gjentar hun.
Reinsve deler deretter det samme bildet av ansiktet sitt, med solbriller, med en hjerte-emoji over.
VG har forsøkt å få en kommentar fra Reinsve.
Norsk filmhistorie har flere internasjonale høydepunkter, som strekker seg lenger tilbake enn de fem årene Reinsve selv har vært en del av bransjen.
Dokumentaren om Kon-Tiki-ekspedisjonen sikret Norge sin første Oscar da den vant prisen for beste dokumentarfilm i 1951. I 2007 kom den andre norske Oscar-seieren, da Torill Koves norsk-kanadiske animasjonskortfilm «The Danish Poet» ble kåret til beste animerte kortfilm.
Arne Skouens «Ni liv» ble nominert til Oscar for beste internasjonale film, syv år etter Kon-Tiki-suksessen, i 1958.
Senere fulgte Nils Gaups «Veiviseren» (1987) og Petter Næss’ «Elling» (2001) med nominasjoner i samme kategori.
I 2012 fortsatte suksessen da spillefilmen «Kon-Tiki» ble nominert til både Oscar og Golden Globe.
Men Reinsve har også skrevet filmhistorie og skapt seg et navn langt utenfor Norges grenser.
Etter at hun spilte i «Verdens verste menneske», fikk hun prisen for «Beste kvinnelige hovedrolle» i Cannes 2021, og den samme prisen under Amandaprisen i 2022.
Reinsve ble nominert til European Film Awards og BAFTABAFTABritish Academy Film Awards Awards i samme kategori – for samme film.
Hun har også fått tildelt Kon-Tiki-prisen fra Nordisk Film i 2025. Den er delt med Halfdan Ullmann Tøndel for deres samarbeid på filmen «Armand».
Les også