I april 2025 hadde nordmenn 494 milliarder på brukskonto og 991 milliarder på sparekonto, altså nesten 1500 milliarder kroner på konto totalt, ifølge tall SSB fant fram for NRK i vår.
Til sammenligning er statsbudsjettet for 2026 på 2165 milliarder kroner, mens oljefondet er omtrent ti ganger større enn det igjen.
Sparekontoene har svært ulik rente, fra helt nede i 0,8 til over 5 prosent. Sparingen gir dermed store renteinntekter. Hadde alle hatt optimal rente, vil den totalt ligget på opp mot 50 milliarder kroner.
Det kunne vært enda mer hvis bankene hadde endret praksis. De kunne nemlig betalt ut rentene en gang i måneden, slik du som kunde må betale månedlige renter på boliglånet.
– Det har de råd til. Bankene tjener veldig godt på innskuddskundene sine. Det hadde vært ryddig å ha samme metodikk på innskudd som på lån, sier renteekspert Sindre Noss i Renteradar.
Men det er det bare noen få banker som gjør.
Les også: Dårlig nytt for rentekutt
Bankene håver inn
Har du 100.000 kroner på en sparekonto med 5 prosent rente, er forskjellen på månedlig og årlig renteutbetaling 116 kroner.
Ikke all verden, altså, men over tid blir effekten større (se lenger ned). Og samlet sett utgjør denne forskjellen et betydelig beløp.
Hvis vi for enkelhets skyld sier at nordmenn har 1000 milliarder kroner på sparekonto, og at renta er 5 prosent, ser dette slik ut:
- Renteinntekt for kundene med månedlig avkastning: 51,16 mrd. kroner
- Renteinntekt for kundene med årlig avkastning: 50 mrd. kroner
Dermed kommer det 1,16 milliarder kroner mer inn på norske sparekontoer dersom renta utbetales månedlig.
I stedet «sparer» bankene den samme milliarden ved å holde seg til årlige utbetalinger.
ULIK PRAKSIS: – Det hadde vært ryddig å ha samme metodikk på innskudd som på lån, sier Sindre Noss i Renteradar.
Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)
– Forskjellene øker
– På boliglånet betaler du jo månedlige renter. Så hvorfor betaler ikke da bankene ut månedlige renter på innskudd? Er det en bevisst praksis eller har det bare blitt sånn? spør Sindre Noss.
DNB gir et slags svar på det spørsmålet lenger ned i denne saken.
Renteradar sitter på store mengde bankdata. Vi spurte om de kunne sjekke hvilke banker som gir deg rentegevinsten på sparekontoen månedlig. Her er oversikten:
– Med lave renter spilte det kanskje mindre rolle. Med nå med et høyere rentenivå, vil forskjellene øke eksponentielt. Digitalbankene og forbruksbankene må konkurrere mer for å få tak i sparekunder. Denne konkurransen vises godt med hvilke banker som har dette tilbudet, sier Noss.
En annen ting er den psykologiske effekten:
– Det kan være en drivkraft i sparingen å se at det kommer litt mer inn hver måned, sier Sindre Noss.
Høyere renters rente
Renters rente er den viktigste oppskriften på en formue, skriver Christian Ringnes i sin ferske bok.
Effekten kan virke liten, men blir svært merkbar når beløpet er stort nok.
Når beløpet det beregnes renter av, vokser måned for måned, øker renteinntekten raskere enn om denne avkastningen kommer inn på kontoen bare en gang i året.
Etter en måned har 100.000 kroner vokst til 100.416 kroner, hvis renta er 5 prosent. Da er dette «rentefoten» ved neste beregning av renta, og etter seks måneder er den 102.523 kroner.
Etter ti år har du 162.899 kroner på kontoen, hvis renteinntekten kommer årlig. Får du inntektene månedlig, har du 164.700 kroner på kontoen etter ti år, altså om renta er 5 prosent.
Les også: Anne Helene (18) sparer 182 kroner på knekkebrød
– Renta betyr mest
Det finnes gode, halvgode, dårlige og veldige dårlige renter der ute på kontoer med noe som ligner «spare» i navnet.
Vi fant alt fra 0,8 prosent (!) i Bluestep (Spareflex) til en «plasseringskonto» i Instabank som gir hele 5,11 prosent.,
Med en prisvekst på 3-4 prosent blir pengene mindre verdt i løpet av året hvis sparekontoen gir deg 2 prosent rente. Det er all grunn til å bytte sparekonto hvis du har mye penger på en konto med så lav rente.
Guro Sollien Eriksrud, fagsjef i Forbrukerrådet, anbefaler sterkt å sjekke vilkårene i finansportalen.no:
– Bankene har råd til å gi kundene best mulig betingelser. Men selve renta betyr mest. Det viktige er å sjekke betingelsene og være aktiv kunde. Kunder som sitter helt i ro er bankens drømmekunder, men de får også de dårligste betingelsene, sier hun.
Les også: Derfor betaler folk på østkanten mer enn på vestkanten
– Samme resultat
Vi spurte DNB hvorfor det er årlig kapitalisering av sparerenter, mens lånekundene må betale sine renter en gang i måneden. Vi fikk egentlig ikke noe svar på det spørsmålet.
I stedet kom en e-post der storbanken argumenterer for at det ikke spiller noen rolle:
– Regnestykket her forutsetter at renten hadde vært identisk ved månedlig kapitalisering, men det er ikke gitt, skriver Julia C. Stelzer Norberg, kommunikasjonsrådgiver i DNB.
Hun hevder at så lenge den oppgitte effektive renten er den samme, er det ingen forskjell i avkastning for kundene om renten kapitaliseres månedlig eller årlig.
– Sbanken fra DNB har månedlig kapitalisering og oppgir den effektive renten til kundene, mens andre, blant annet DNB, oppgir den nominelle. Det er to ulike måter å presentere rente på, med likt resultat.
(For ordens skyld: Amedia, som eier Nettavisen, har også et deleierskap i Renteradar, og Nettavisen har et kommersielt samarbeid med Renteradar).