Fødselsdepresjon, Selvmord | Kona til Lidvar tok livet sitt i fødselsdepresjon

TRONDHEIM (Nettavisen): Det er en søndag morgen i september 2021. Lidvar Vartdal har stått opp tidlig med barna Olav på fire måneder, og femåringen Live.

Han lar kona Ingebjørg sove lenge, men når klokken nærmer seg ti går han inn på soverommet for å vekke henne.

Men senga er tom. Baderomsdøren er låst. Lidvar får umiddelbart en dårlig følelse.

Med en kniv får Lidvar brutt opp døren. Der finner han 38 år gamle Ingebjørg død.

Brått er hjemmet deres blitt til et åsted.

– Jeg husker egentlig ikke så mye av hva jeg sa til ambulansen, men jeg husker at jeg tok dem imot i døra. Og at jeg sa at det var for sent.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse: Telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

• Telefonnummer: 116 123
• Chat-tjeneste
• Du snakker med: Fast ansatte/ medmennesker
• Målgruppe: Alle målgrupper
• Åpningstider: Døgnåpent

Mental Helse Ungdom: Mental Helse Ungdom tilbyr chat for unge voksne mellom 18 og 36.

Kirkens SOS: Hjelpetelefon, chat og meldingstjeneste

• Telefonnummer: 22 40 00 40
• Kirkens SOS har også en chat og en meldingstjeneste
• Du snakker med: Frivillige/ medmennesker
• Målgruppe: Alle målgrupper
• Åpningstid: Døgnåpen

Angsttelefonen: Angstforeningens Telefon- og chattetjeneste for alle som sliter med angst, samt for pårørende. Alle som besvarer telefonen og chatten har kjent på angst selv.

• Telefonnummer: 21 95 21 00
• Du snakker med: Fast ansatte/medmennesker
• Målgruppe: Alle som sliter med angst eller er pårørende
• Åpningstid: Se åpningstider på www.angsttelefonen.no

Leve-chatten: Foreningen for etterlatte ved selvmord, Leve, har en chat hvor man kan snakke med andre etterlatte ved selvmord. Her kan du dele tanker og følelser med noen som vet hvordan det kan kjennes. Chatten er gratis og du kan være helt anonym.

Kilde og se mer hos: Helsenorge.no

Bekymringene

I månedene før hun tok sitt eget liv, var Ingebjørg mye bekymret. For sitt nyfødte barn, for amming, for om hun var en god nok mor. Hun tenkte mye på familiens økonomi, og på om hun ville klare å komme tilbake på jobb etter barselpermisjonen. Hun slet med å få nok søvn.

Hun hadde fått diagnosen fødselsdepresjon av psykologen, og var under behandling. Sammen med Lidvar forsøkte hun i fire måneder å holde hodet over vann i det nye livet som tobarnsforelder. Et liv hun alltid drømte om, og som hun strevde i årevis med å få til.

KJÆRLIG: Ingebjørg blir beskrevet av Lidvar som en varm og god mor som var opptatt av at barna skulle ha det bra.
Foto: Privat

I Norge opplever én av ti kvinner despressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel. Én av 20 blir rammet av mer alvorlig depresjon.

Senere skal Helsetilsynet konkludere med at deler av oppfølgingen som ble gitt før Ingebjørg døde var mangelfull. Ifølge tilsynsmeldingen som ble utarbeidet et par år etter Ingebjørgs død, er det avdekket flere læringspunkter knyttet til vurdering og behandling av kvinner med fødselsdepresjon, og samhandlingen rundt pasienten.

Lengre nede i saken kan du lese hele tilsynsmeldingen til Helsetilsynet.

Drømmen om barn

Det var full klaff da Ingebjørg og Lidvar møttes i Stavanger i 2008.

Lidvar falt for Ingebjørgs rolige, behagelige vesen. Hun tok vare på menneskene rundt seg, og var opptatt av at andre skulle ha det bra. Etter at paret giftet seg ble barn raskt et tema, og Ingebjørg hadde et sterkt ønske om to.

Veien dit skulle vise seg å være kronglete, og de måtte gjennom flere prøverørsprosesser.

– Det er tøft å stå midt oppi det, både psykisk og fysisk. Det var jo Ingebjørg som måtte ta hormonsprøytene og selve behandlingen. Hun var veldig opptatt av at vi skulle lykkes, og hun gjorde alt for å legge til rette for det.

I 2016, seks år etter bryllupet, kom Live til verden. Det var to slitne, men lykkelige småbarnsforeldre som navigerte seg gjennom våkenetter og ammetrøbbel. Fødselsdepresjon var ikke et tema den gangen, men fem år senere, etter sitt andre svangerskap, innså Ingebjørg at hun trolig hadde slitt etter første fødselen også.

– Det ble klart i en samtale hun hadde med psykologen den siste sommeren før hun døde, og hun innså det nok selv også, at hun hadde hatt fødselsdepresjon etter at Live ble født også. Men det er ikke alltid noe du ser selv. Vi var jo slitne og nybakte foreldre, sier Lidvar.

FULGTE KJÆRLIGHETEN: Lidvar og Ingebjørg slo seg etter hvert til ro i Trondheim, hvor sistnevnte vokste opp. Lidvar er opprinnelig fra Ålesund.
Foto: Privat

Ifølge professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang finnes det flere ulike grader av depresjon, fra mild depresjon til alvorlig med eller uten psykose.

– Du skal ha ganske mange symptomer før vi kaller det en klinisk, behandlingstrengende depresjon. Noen ganger kan det bli så alvorlig at man blir psykotisk, og noen kan oppleve å bli maniske, sier Wang til Nettavisen.

Hun har forsket på fødselsdepresjon i en årrekke.

Les også: Camilla ble født etter en voldtekt: – Nå må jeg si noe

Mangelfull oppfølging

Etter en ny runde med prøverør kom Olav til verden i mai 2021. Denne gangen forstod både Ingebjørg og Lidvar at nedstemtheten og bekymringene som kom krypende noen uker senere, måtte tas på alvor.

Som med førstemann slet Ingebjørg med å få til ammingen, og hun var mye bekymret for den lille sønnen. Hun var sliten og sov dårlig. Hun og Lidvar ble enige om at hun skulle snakke med en psykolog, og etter første time fikk hun bekreftet at hun slet med fødselsdepresjon.

Både psykolog, fastlege og etter hvert distriktspsykiatrisk senter var involvert mot sensommeren, og hjemme sov Ingebjørg og Lidvar på hvert sitt rom, etter anbefaling fra psykologen, slik at Ingebjørg skulle få mest mulig søvn. Om natten var det Lidvar som sto opp med Olav og matet ham med flaske.

GLEDE: Ingebjørg hadde alltid drømt om å få to barn, og var villig til å gå gjennom mange runder med prøverør for å få det til.

Ifølge Lidvar var hjelpen familien mottok fra helvesenet tidvis god, men den hadde også sine mangler. Blant annet fikk ekteparet selv ansvaret med å videreformidle informasjon mellom de ulike helseinstansene, og de følte på et stort ansvar for å sørge for at Ingebjørg fikk medisinen og hjelpen hun sårt trengte.

– Vi følte at mye ansvar ble lagt på oss. Vi som pårørende, og småbarnsforeldre, burde slippe det.

Les også: Silje fikk brystkreft: Senskadene rystet henne

Professor Wang mener barseloppfølgingen i Norge har et stort forbedringspotensiale.

– Vi har god fødselsomsorg i Norge, men vi har en mangelfull barseloppfølging. Flere kvinner enn før kommer tilbake til sykehuset etter fødsel, og mange av dem har blitt skrevet ut for tidlig, før for eksempel ammingen og vektoppgangen til spedbarnet er i orden. Familiene blir alene oppi dette.

Tilsynsmeldingen fra Helsetilsynet

En pasient med klassiske symptomer på fødselsdepresjon tok livet sitt noen uker inn i forløpet ved et distriktspsykiatrisk senter. På tidspunktet for den alvorlige hendelsen var diagnose ennå ikke satt, og målrettet behandling av depresjon var ikke iverksatt. Pasienten ble parallelt fulgt opp av primærhelsetjenesten.

Helsetilsynet har gått gjennom helsehjelpen. Vi har avdekket læringspunkter knyttet til vurdering og behandling av pasientgruppen, og samhandlingen rundt pasienten med tanke på en mer helhetlig og koordinert oppfølging. Saken er egnet til læring og forbedring både i spesialisthelsetjenesten og i barselomsorgen ved helsestasjoner og hos fastlegene. Vi har tatt utgangspunkt i denne enkeltsaken, men vi erfarer at flere av læringspunktene er relevante også for andre saker som gjelder selvmord.

I Norge utvikler mellom 4000 og 8000 kvinner fødselsdepresjon hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Dette er en risikoutsatt pasientgruppe, og det er spesielt viktig at pasienter med alvorlige symptomer får rask hjelp som er tilpasset deres lidelsestrykk og livssituasjon.

Å være gravid og å få barn er en stor omstillingsprosess. Det er ikke uvanlig å oppleve forbigående følelsesmessige svingninger etter en fødsel. Fødselsdepresjon derimot, er en potensielt alvorlig tilstand som er forbundet med økt selvmordsfare. Fødselsdepresjon oppstår gjerne innen seks uker etter fødsel, også kalt «post partum depresjon». Tilstanden er mer vanlig hos pasienter som tidligere har vært deprimerte, og særlig der depresjon har vært knyttet til tidligere svangerskap.

Fødselsdepresjoner ligner på andre depresjoner, og kan variere fra ganske lette depressive plager til alvorlige, livstruende tilstander med stort funksjonsfall, der mor er helt ute av stand til å ta vare på seg selv og barnet.

Det er viktig at både kommunen og spesialisthelsetjenesten har gode systemer for tidligst mulig å fange opp pasienter med behov for utredning og behandling for fødselsdepresjon i spesialisthelsetjenesten, fordi det vil bedre prognosen for både mor og barn. Anbefalt behandling er en kombinasjon av psykoterapi og medikamentell behandling, eventuelt også elektrosjokkbehandling (ECT) i mer alvorlige tilfeller. Å lytte til pasientens historie og å bidra til å gi håp fra første møte, hører med til god behandling, i tillegg til tiltak rettet mot familien.

Erfaring fra flere tilsynssaker som gjelder selvmord, viser hvor viktig det er at personell i helsetjenesten har kunnskap om de sentrale symptomene på depresjon. Tilsynet for pasienten som hadde klassiske symptomer på fødselsdepresjon, viser at dette er vesentlig i kontakt med pasienter som nylig har født.

I henhold til diagnosekriteriene i kodeverket ICD-10 vil en alvorlig depresjon vise seg ved at pasienten har redusert interesse for omverdenen, mindre energi og er nedstemt. I tillegg må minst fem av disse kriteriene finnes:

• Redusert selvfølelse
• Konsentrasjonsproblemer
• Tanker om død, selvmord
• Vekttap
• Søvnløshet
• Angst/indre uro/agitasjon

Tilstanden vil medføre betydelig funksjonsfall, noe som vil påvirke pasientens evne til å ivareta seg selv og barnet. Tilstanden kan følges blant annet ved å bruke skåringsverktøyet Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale måle symptomtrykket og evaluere om behandlingen virker.

Fra flere tilsyn etter selvmord vet vi at det er en risiko for at helsepersonellet undervurderer alvorligheten av pasientens tilstand og situasjon. Ved henvisning kan det foreligge mistanke om flere ulike diagnoser. Når angst og depresjon opptrer samtidig, noe som er vanlig ved alvorlig depresjon, er risikoen for feildiagnostisering og feilbehandling særlig stor. 11,13

Tilstanden kan utvikle seg raskt, og det er derfor viktig at spesialisthelsetjenesten sikrer tilstrekkelig kunnskap om tegn på fødselsdepresjon – og risiko forbundet med tilstanden – i den delen av tjenesten som først kommer i kontakt med pasienten. Helsepersonellet må settes i stand til raskt å fange opp pasienter i risikosonen og gjøre kompetente vurderinger av hastegrad og rett behandlingsnivå. I spesialisthelsetjenesten vil dette særlig gjelde ambulante akutt-team, øyeblikkelig hjelp-team og inntaksteam på distriktspsykiatriske sentre (DPS).

I saken som gjaldt pasienten med fødselsdepresjon, så vi at helsepersonellet som vurderte pasienten, ikke var tilstrekkelig oppmerksom på det faktum at depresjonsdybde og symptomtrykk ved alvorlig depresjon normalt vil variere mye gjennom døgnet og uken.15 Mangelfull søvn er en karakteristisk risikofaktor som kan bidra til rask forverring, noe som krever fortløpende evaluering av søvn, depresjonsdybde og selvmordsfare blant disse pasientene.

Noen funn i saken:

• det var iverksatt behandlingsrammer som ikke samsvarte med alvorligheten i pasientens tilstand, slik den var beskrevet i journal.
• evalueringen av effekten av igangsatte tiltak, når tilstanden ikke bedres eller forverrer seg, var mangelfull.
• vurderingen av behovet for medikamentell behandling i akutt utredningsfase ble overlatt til fastlegen.

Helsetilsynet vil understreke at vurdering av medikamentell behandling ved depresjon vil være en spesialistoppgave inntil sikker diagnose er fastsatt og tilstanden er stabilisert. Ved medikamentell behandling må det også tas hensyn til at noen legemidler kan være skadelig for ufødte barn eller barn som ammes.16

Realitetsbrist ved alvorlige depresjoner er svært ofte kvalitativt annerledes enn ved vanlige psykoselidelser. Vår erfaring er at symptomer på psykose derfor kan være vanskelig å identifisere. Typiske symptomer ved psykotisk depresjon er overdrevne katastrofetanker, irrasjonelle og realitetsbristende ideer om skyld, skam, sykdom, forfølgelse, og det å ha begått en alvorlig feil eller være en uegnet mor.12

Ved mistanke om psykotisk depresjon må tilstanden kartlegges og overvåkes nøye og behandles som en potensielt akutt livstruende tilstand. Helsepersonellet bør bli særlig alarmert hvis pasienten antyder at familien og verden vil få det bedre uten pasienten. Noen pasienter kan på psykotisk grunnlag få tanker om å skade barnet. Ved fødselsdepresjon er omsorg for egne barn å anse mer som en risikofaktor enn beskyttende faktor, ved vurdering av fare for liv og helse.

Helsetilsynet legger til grunn at selvmord ikke kan predikeres for enkeltpasienter, men til en viss grad forebygges. Tiltak som kan redusere risikoen for selvmord, vil derfor være en viktig del av helsehjelpen til pasienter med mistenkt eller avklart fødselsdepresjon. Dette fordi tilstanden kan forverres raskt og innta et mulig dødelig forløp. God utredning og rask behandling, særlig med angstdempende medikamenter som antipsykotika, slik at symptomer lindres og søvnen gjenopprettes, vil redusere faren for at pasienten tar livet sitt.

En viktig oppgave for helsetjenestene vil være å etablere gode systemer for å identifisere risikofaktorer, tegn og symptomer som kan være forbundet med økt selvmordsfare. Helsepersonellet må være oppmerksom på at spesielt i disse tilfellene, vil tanker om selvmord være skambelagt. Pasienten kan derfor være tildekkende og la være å formidle selvmordstanker og -planer, også når vedkommende blir spurt direkte om dette.14,15

Forebyggende tiltak kan innebære tettere oppfølging og observasjon av pasienten. Innleggelse vil ofte være aktuelt, og noen ganger absolutt nødvendig i akutt fase.2,8 Her vil vi advare mot å legge for mye ansvar til familie og nettverk når det gjelder observasjon og overvåkning av pasienten.

Ved mistenkt fødselsdepresjon, vil det foreligge et umiddelbart behov for å følge med på mor-barn relasjonen, pårørende og familien som helhet. Pårørende er en ressurs som sitter med verdifull informasjon om pasienten, samtidig som de har eget behov for informasjon og støtte, ikke minst støtte til ivaretagelse av det nyfødte barnet og evt. søsken. På bakgrunn av kartlegging og vurdering av familiens behov, kan det være aktuelt å tilby et bredt spekter av tiltak, som hjemmebesøk, avlastning, familiestøtte og strukturert psykologisk behandling.

I flere av våre tilsynssaker etter selvmord har vi funnet at pårørende ikke har fått tilstrekkelig informasjon om den aktuelle psykiske lidelsen, eventuell risiko og hvor de kan henvende seg ved behov for øyeblikkelig hjelp, både i og utenfor poliklinikkens åpningstid.5 Dette fant vi også i gjennomgangen av helsehjelpen til pasienten med fødselsdepresjon. Vi erfarte at kartleggingen av familiens situasjon og hvilke belastninger pårørende opplevde, var mangelfull. Videre at helsepersonellet hadde urealistiske forventninger til hva familien selv kunne håndtere.

God samhandling og informasjonsflyt mellom pasient og pårørende, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kan være avgjørende for et godt og helhetlig pasientforløp. Behandlere som vurderer pasienten, må raskt prøve å få et helhetlig bilde av pasientens situasjon og hvilke andre tjenester som er involvert. Ved fødselsdepresjon vil det være særlig aktuelt at behandlingsansvarlig raskt oppretter direkte dialog med helsestasjon og fastlegen som henvisende instans. Vi vil minne om helsetjenestenes felles ansvar for å sikre at den totale helsehjelpen er koordinert og sammenhengende.

Basert på våre tilsynserfaringer anbefaler vi at det i starten av forløpet innhentes samtykke til å samarbeide og utveksle relevant informasjon med pårørende og andre deler av helsetjenesten som er involvert. Dersom pasienten motsetter seg slikt samtykke, bør årsaken til dette undersøkes nærmere, og pasienten bør informeres om mulige negative konsekvenser av et slikt valg.

For en sårbar pasient vil dette kunne medføre unødig stress, økt belastning og ytterligere redusert helsetilstand. Dette vil i sin tur innebære økt risiko for at også pårørende, inkludert pasientens små barn, ikke får tilstrekkelig og tilrettelagt oppfølging.

Meldingen er datert 15. april 2024, og ligger ute på Helsetilsynets nettsider.

– Ville ringt 113

Syv dager før Ingebjørg tok livet sitt, hadde hun en akuttime over telefon med psykologen. Hun hadde stått opp den morgenen og følt seg mer trist og sliten enn på lenge.

– De snakket sammen litt, og etter det var det greit igjen. Det ble konkludert med at det ikke var nødvendig med innleggelse, og at det ikke var noe fare for selvmord da.

I stedet gikk dagen videre som normalt, og Ingebjørg virket å føle seg bedre etter samtalen. For Lidvar var det umulig å vite hva som ventet få dager senere.

Å tenke tilbake på den mandagen har vært tungt for Lidvar. Han har grublet mye over hvorvidt Ingebjørg allerede da hadde bestemt seg for at hun ville ta sitt eget liv.

– I ettertid tenker jeg at jeg ville ringt 113 den dagen, rett og slett for å få mer hjelp.

– Hvorfor døde mamma?

Åpenheten rundt konas selvmord har vært avgjørende for Lidvar for å bearbeide tapet. Det gjaldt også da datteren på fem år lurte på hva som hadde skjedd med mamma.

– Jeg gikk hver kveld og ventet på at hun skulle spørre. Plutselig kom spørsmålet, men da var jeg ikke lenger klar til å si det. Men så tenkte jeg at hvis jeg først hadde bestemt meg for å være åpen, måtte jeg være det med henne også. Jeg ville ikke at det skulle bli en familiehemmelighet som jeg måtte skjule for barna.

Lidvar og barna drar ofte for å besøke graven, og for å se på stjernene. Det var på en av disse kveldene på kirkegården at han bestemte seg for å forklare for datteren hvorfor mamma døde.

– Jeg fortalte henne at mamma var så lei seg at hun tok sitt eget liv, og at det kalles selvmord. Jeg sa at hun var glad i oss alle, men at hun ikke var frisk nok til å skjønne det da.

Dette er fødselsdepresjon

Depressive plager og lidelser under svangerskap og etter fødsel.

Èn av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt èn av 20 har mer alvorlig depresjon.

Symptomer på fødselsdepresjon kan være:

• Hverdagen oppleves som tung og grå
• Du kjenner deg likegyldig, initiativløs og tom
• Alt virker meningsløst
• Noen blir mindre oppmerksomme på signal og behov fra barnet
• Du kan føle deg som en dårlig mor
• Du sliter med å sove
• Du kan bli ubesluttsom og sliter med å bestemme deg
• Emosjonelt ustabil
• Sterk indre uro og angst

Kilder: Helsenorge og Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.

Hjemme blir Ingebjørg ofte snakket om, og Lidvar har samlet bilder av henne i en fotobok til barna.

– Vi trenger ikke nødvendigvis å snakke om det som har skjedd, men vi må snakke om personen og om mammaen. Vi prøver å hente frem gode minner, og snakke om de tingene vi gjorde sammen alle fire.

Men av og til kjenner Lidvar at han trenger å få ut følelsene, helt alene.

– Hvis jeg har barnevakt, og litt tid for meg selv, drar jeg på løpetur. Jeg tenker veldig mye når jeg løper, og da kan jeg kjenne tårene komme.

Å LEVE VIDERE: Brått ble Lidvar alenefar til to små barn. Nå, fire år senere, ser han at hverdagen fungerer, til tross for det de har opplevd.
Foto: Marita Skoglund/Nidaros

Lette etter beskjeder fra Ingebjørg

Etter et selvmord sitter de etterlatte igjen med mange spørsmål. Lidvar har brukt mye tid på å finne svar. Han ville se obduksjonsrapporten til Ingebjørg, få så mange detaljer som mulig fra politiet, prøve å legge alt sammen i et håp om å forstå valget hennes.

– I et år etter at hun døde gikk jeg og lette etter en beskjed som Ingebjørg kunne ha lagt igjen. Jeg fikk et veldig fokus på å finne svar på hvorfor dette hadde skjedd. I dag vet jeg ikke om det hadde hjulpet om jeg fant noe.

Les også: Mistet farmoren til selvmord: – Brutalt

Fremdeles er det ubevarte spørsmål, og fremdeles er det vanskelig å forstå. Å bli stående igjen alene med to små barn, samtidig som han har måttet bearbeide sin egen sorg, har krevd mye. Han har kjent på ensomheten i å ikke lenger være to i å ta avgjørelser, han har kjent på sårheten når fireåringen spør hvor mamma er.

Han har likevel ikke vært sint på Ingebjørg.

– Jeg har nok vært sint på handlingen hennes. Jeg visste hvor glad Ingebjørg var i barna, og hvor sterkt hun ønsket dem. Det har vært vanskelig å skjønne hvordan hun kunne forlate dem. Da Olav var liten og våknet om nettene og gråt, og jeg var sliten, kunne jeg føle på en irritasjon. Hvordan kunne hun være bekymret for jobb og økonomi, men ikke for hva som ville skje om hun gjorde dette.

Ingen vet hvor mange

Før den høstdagen i 2021 var både selvmord og fødselsdepresjon to fjerne begreper for Lidvar. Ingen i hans omgangskrets hadde tatt sitt eget liv, og han hadde ingen erfaring med å være pårørende til en alvorlig deprimert person. I dag er han engasjert i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Leve, og i slutten av november forteller han historien sin i en dokumentarfilm om livet som etterlatt etter selvmord. Han har tatt kurs for å lære hvordan man kan oppdage signaler på selvmordstanker, og hvordan gi førstehjelp ved selvmordsfare.

Det er ingen som har nøyaktige tall på hvor mange kvinner som hvert år tar livet sitt som følge av fødselsdepresjon. I det som omtales som mødredødsfall, er det to kategorier: Tidlige mødredødsfall og sene mødredødsfall. Kvinner som dør innen 42 dager etter fødsel tilhører den første kategorien, og kvinner som dør etter dag 42 og frem til ett år etter fødsel, tilhører den andre.

Tall fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning viser at det ikke er påvist noen tilfeller av selvmord blant tidlige mødredødsfall i Norge etter 2012.

I tidsperioden mellom dag 42 og ett år, har man heller ingen sikre tall, men her har selvmord blitt registrert som en diagnosekode i dødsmeldingen.

Kun kreft, drap, ulykker og overdose tar flere liv enn selvmord blant disse kvinnene.

Les også: Slår alarm om selvmord: – Overraskende høyt antall

Kan være arvelig

Psykologspesialist Wang peker på at det finnes flere årsaker til at kvinner rammes av fødselsdepresjon. Mange av dem kan være arvelig disponerte for en slik depresjon, men de færreste blir så alvorlig syke at de blir psykotiske.

De som kommer dit, har ofte det hun omtaler som en biologisk sårbarhet.

– Har du en underliggende sårbarhet kan en fødsel trigge den. I tilfeller hvor depresjonen er veldig alvorlig, er det som oftest en biologisk sårbarhet der.

Men det også finnes tilfeller der personer uten biologiske risikofaktorer kan oppleve tiden etter fødsel som en så stor belastning at en kan utvikle alvorlig fødselsdepresjon.

– Du mister grepet

Wang mener det er helt avgjørende at kvinner med fødselsdepresjon får hjelp så raskt som mulig for å redusere alvorlighetsgraden av sykdommen. Hun trekker frem spesielt én ting som er viktig for kvinner som er i ferd med å utvikle fødselsdepresjon, men også generelt for god psykisk helse:

– Nok søvn er utrolig viktig, spesielt i nyfødtfasen. Søvndeprivasjon er en trigger på mange psykiske lidelser. Pass på at kvinnen får sove nok. Det er en ekstremt krevende jobb å være forelder. Hvis du ikke klarer å holde på din egen søvnrytme kan du bli utsatt for å få psykiske plager.

– En syk mamma kan ikke vente

Hun får støtte fra Lena Yri Engelsen, som er generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager, som har fokus på mental helse under graviditet og etter fødsel.

– Mødre er i en høyrisikogruppe for psykiske helseutfordringer, og årsakene er . En graviditet og fødsel setter i gang store krefter i hode, kropp og sjel. Psykisk uhelse i denne livsfasen er vanlig, og dersom uidentifisert og ubehandlet over tid kan ytterste konsekvens være død. Det er svært viktig at helsepersonell med rett kompetanse kobles på i løpet av kort tid, sier hun, og legger til:

– En syk mamma kan ikke vente.

Dersom du mistenker at partneren din, eller noen du kjenner, sliter med fødselsdepresjon, har Yri Engelsen en klar oppfordring:

– Spør hvordan det egentlig går. Fortell at hun ikke er alene om å føle seg slik, at det ikke er hennes feil, og at med rett hjelp blir det bedre. Dersom hun gir uttrykk for selvmordstanker, eller viser tegn til alvorlig psykisk ubalanse, må det behandles umiddelbart. Ring legevakten med en gang, og sørg for at hun ikke blir værende alene.

I INGEBJØRGS ÅND: Lidvar tror kona hadde likt at han er åpen om fødselsdepresjonen hun slet med. Hun var selv opptatt av å snakke om psykisk helse.

Ventet på en smell

Etter Ingebjørgs død ble Lidvar fulgt opp av psykolog. I starten levde han i en boble, og slet med å ta innover seg hva som hadde skjedd.

– Siden jeg ikke fikk tid til å bearbeide den store sorgprosessen med en gang, har jeg gått og ventet på at jeg skal gå på en smell. Nå tenker jeg ikke slik lenger, og vi har klart å skape oss et liv, vi tre.

Å snakke om Ingebjørg, om selvmord og om fødselsdepresjon har blitt hjertesakene til Lidvar.

– Jeg har snakket om det fra dag én. Jeg vil at barna mine skal slippe å vokse opp i et samfunn hvor disse tingene er tabubelagt.