Bokanmeldelse«Om utregning av romfang VI»
Terningkast 4
Danske Solvej Balles unike romanserie om å være fanget i 18. november nærmer seg slutten. Er sjette bind et pust i bakken før den store finalen?
Jeg er forfatter, journalist og litteraturviter. Har jobbet som redaktør i forlag, tidsskriftet Bokvennen og litteraturavisen BLA. Som forfatter har jeg skrevet fire bøker. Bokanmelder i VG siden 2007.
E-post
Solvej Balles romanserie «Om utregning av romfang» hylles verden over om dagen.
De tre første bøkene ga henne Nordisk råds litteraturpris i 2022. I år har hun vært nominert til både den internasjonale Bookerprisen og National Book Award i USA. Det er høyst uvanlig for en skandinavisk forfatter.
Også her hjemme har verket fått en trofast leserskare som har utviklet sitt eget, nesten rituelle forhold til datoen 18. november.
Sjekk anmeldelsen av bok 3: Briljante Balle!
Sjekk anmeldelsen av bok 4: Jeg vil ha mer!
Anmeldelse
«Om utregning av romfang VI»
Forfatter: Solvej Balle
Oversetter: Trude Marstein
Sjanger: Roman
Forlag: Press
Sider: 251
Pris: 399
Vis mer
Når en forfatter får en slik suksess, blir forventningene til hvert nytt bind tilsvarende høye. Jeg har tidligere kalt serien et mesterverk. Det står jeg fast ved – selv om dette sjette bindet tærer mer på tålmodigheten enn de foregående.
annonse
Kjøp boken
Solvej Balle «Om utregning av romfang»
Annonselenker
De eksterne lenkene i denne annonsen fører til nettbutikker der VG
får en provisjon av eventuelle salg. Inntektene bidrar til å
finansiere det journalistiske arbeidet i VG. Redaksjonen prioriterer
uavhengig av dette. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig
redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av dette innholdet.
For de uinnvidde: Romanene følger Tara Selter som sitter fast i 18. november. I første bind var hun antikvarbokhandler i Frankrike og gift med Thomas. Det føles lenge siden nå. Først trodde hun at hun var alene i tidsloopen. Senere fant hun andre som også var fanget i tiden.
I bind seks har Tara reist til Sør-Italia, nærmere bestemt Campania-regionen ved Napoli. Her slår hun seg ned i et drivhus for å dyrke grønnsaker og leve i pakt med naturen, mens hun fortsetter sine nedtegnelser om tilværelsen.
Sentralt i sjette bok er nesten to tusen år gamle forkullede papyrusruller begravet i asken etter Vesuv-utbruddet i år 79 e.Kr. Kan tekstene skjule en vei ut av 18. november?
Noen av Taras venner tror det. De setter i gang et stort vitenskapelig prosjekt for å undersøke rullene som ble funnet i biblioteket til den epikureiske filosofen Filodemus. I det såkalte «fremtidstårnet» i Napoli installerer de avansert utstyr for å avkode innholdet, som de har «røvet» fra museumssamlinger.
Epikurs livsfilosofi, hans tanker om atomene og verdens bestanddeler, gjennomsyrer romanens tenkning om verden og Taras søken etter mening.
Epikur er mest kjent for utsagnet:
«Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.»
Han var en filosof langt forut for sin tid, som avviste guddommelig inngripen i verden og mente nytelse og fravær av smerte var veien til det gode liv.
Et annet viktig tema denne gang er aldring.
Det har gått 38 år siden Tara ble sittende fast i tiden, men aldringen har ikke stanset.
Hun har kommet i sekstiårene, fått grått hår og rynker – en skjebne hun deler med alle vennene sine. Dagene går med til dyrke jorden, studerer papyrusruller, diskutere etymologi og språk, spise god mat og lever i en stillferdig harmoni i tråd med Epikurs filosofiske innsikter.
Men under idyllen ligger en stadig mer påtrengende sorg: Vil de dø her eller kommer tiden til å gå videre igjen?
Der de tidligere bøkene stadig åpnet nye rom – geografisk og eksistensielt – står deler av den sjette romanen mer på stedet hvil. Folk kommer og går, ambisiøse prosjekter settes i gang, men mye føles repetitivt.
Nerven fra de første bøkene er ikke like sterk, overraskelsene færre. Som leser savner jeg større friksjon mellom Tara og de andre tidsfangene, flere sprekker i fellesskapet, rett og slett at de trer mer frem som individer.
Trude Marsteins oversettelse holder et høyt nivå og overfører til norsk den stramme, klare tonen og det hverdagslige språket som gjør at jeg er trollbundet av Balles forunderlige romaner. Trofaste lesere vil henge med videre, det er jeg sikker på.
Ett spørsmål har hengt over verket helt siden begynnelsen: Hvorfor sitter Tara fast i tiden og vil hun i det syvende og siste bindet slippe fri og vende tilbake?
Svaret kommer i 2026. Det ser jeg virkelig frem til!