Nassira Essahli Vik Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Ingvill Stuvøy Førsteamanuensis
Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Aurora Terjesdatter Sørsveen Stipendiat, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Ida Marie Lyså Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Publisert:
16. november 2025 kl. 17:20
Oppdatert:
16. november 2025 kl. 17:20
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
20. november 2025 er det 36 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt og etter hvert ratifisert av mange land (unntatt USA). Den slår fast at alle barn skal ha de samme rettighetene uavhengig av hvor de bor, hvem de er, eller hva foreldrene deres gjør. Konvensjonen har vært med å endre synet på barn ved blant annet å erklære at barn ikke bare skal beskyttes, men også lyttes til og tas med i avgjørelser som angår dem. Ifølge Redd Barna har over 20 000 barn blitt drept i Gaza og over 100 har dødd som følge av hungersnød. Så hvorfor ble ikke disse barna beskyttet? Gjelder ikke denne internasjonale konvensjonen for dem?
Norge er uten tvil et av landene i verden med de beste oppvekstvilkårene for barn. Barns rettigheter blir stadig styrket, og de fleste nordmenn liker å se på Norge som et foregangsland på dette området.
Situasjonen i Gaza har vist oss en helt annen virkelighet hvor barn har vært et eksplisitt mål for den israelske hæren. Dette ser ikke ut til å ha endret seg selv om Israel har fått ut sine gisler. Angrepene på palestinere fortsetter både i Gaza og på Vestbredden. Hvordan vi – som verdenssamfunn og her i Norge – lyktes med å etterleve prinsippene som er nedfelt for barns rettigheter?
Den tidligere israelske forsvarsministeren, Yoav Gallant, erklærte 9. oktober 2023 følgende: «Jeg har beordret en fullstendig beleiring. Ingen strøm, ingen mat og ingen drivstoff. Vi kjemper mot menneskelige dyr». Han er ikke alene om slike inhumane uttalelser. Den tidligere generalmajor i IDF, Aharon Haliva, sa til israelske Kanal 12.: «For alt som skjedde på 7. oktober, for hver person som døde 7. oktober, så må 50 palestinere dø (…). Det spiller ingen rolle om de er barn».
Tall fra Gaza viser en grusom og inhuman virkelighet hinsides det vi kan forestille oss. Mer enn 69 000 palestinere ble drept av Israel i deres angrepskrig mot Gaza. 170 000 ble såret. Anslag tyder på at ca. 80 prosent av de drepte var sivile. Aftenposten meldte at flertallet av de drepte og sårede var barn og kvinner. Det vil si mer enn 21 000 drepte barn. Andelen barn blant de sårede var sannsynligvis like stor. VG rapporterte i mars at det var 876 spedbarn blant de drepte. I tillegg til de drepte foregikk en fordrivelse av folk på bakken. Familier ble jagd fra sted til sted, sultet, og var ikke trygge noe sted. Til tross for våpenhvilen er 60 prosent av Gaza fortsatt kontrollert av Israelske soldater, og Israel nekter tilstrekkelig med nødhjelp å slippe inn.
Vi kan ikke la disse tallene reduseres til ren statistikk. Hvert tall representerer et menneske – et liv med drømmer, håp og en urokkelig lengsel etter verdighet, frihet og en framtid som aldri må glemmes. Likevel er ikke tallene uvesentlige. De sier noe om det enorme omfanget av Israels angrepskrig.
Barn i matkø på Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters
Hva betyr egentlig en internasjonal konvensjon om barns rettigheter når vi ser barn bli drept, lemlestet, traumatisert, utsultet og fengslet uten lov og dom? Og hva betyr det for Norge at vi har ratifisert en slik internasjonal konvensjon? Om det ikke innebærer noen forpliktelser for oss som nasjon, hva er da poenget? Skal vi nøye oss med å sikre barns rettigheter hjemme, men tie når barn andre steder lider under systematiske overgrep? Er rettighetene og normene som ligger i FN egentlig universelle – like for alle? Hvordan ville vi i vestlige land forholdt oss til en slik angrepskrig og slike overgrep mot en sivilbefolkning hvis den skjedde i et europeisk land. Ville man handlet annerledes? Ville man grepet inn? Ville man tydd til blokader, boikott, og sanksjoner? Hvis svaret er ja innebærer det at vi har doble standarder.
Barn som hviler etter å ha blitt evakuert fra hjemmene sine på Gaza.
Foto: Mohammed Salem / Reuters
Under FNs hovedforsamling i september 2025 sa Islands utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir at Internasjonal lov forplikter det internasjonale samfunnet til å beskytte barna i Gaza, men at vi «feiler i dette nå». Å ta barnekonvensjonen på alvor krever at Norge – og verdenssamfunnet – bruker både politisk press, diplomati og handling. Ellers blir konvensjonen redusert til et papir uten reell betydning for dem som trenger den mest. Konsekvensene av dette vil være katastrofale i fremtiden både i Norge og utenfor Norges grenser.
Situasjonen i Gaza minner oss om at konvensjoner i seg selv ikke redder liv. Hvis vi virkelig mener alvor med barns rettigheter må vi våge å heve stemmen, også når det gjelder de barna som ikke selv kan bli hørt og som ikke tilhører den vestlige verden. Kan vi leve med en dobbeltmoral hvor internasjonale konvensjoner bare gjelder noen barn?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!