Gazprom setter fart på det lenge forsinkede rørledningsprosjektet «Power of Siberia 2» til Kina etter en avtale i september mellom president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping, ifølge Financial Times.
For første gang siden avtalen ble inngått i 2014 utarbeides nå detaljerte tekniske planer for hele den 6.700 kilometer lange traseen. Rørledningen, som skal transportere 50 milliarder kubikkmeter gass årlig, er Russlands eneste reelle håp om å kompensere for deler av de tapte eksportinntektene fra Europa.
Gazproms ingeniører har igangsatt omfattende tekniske studier for hele rørledningen, opplyser tre personer kjent med forberedelsene til FT. Dette representerer et tydelig skift fra årene med stillstand i prosjektet, som først fikk ny aktualitet etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
Til tross for fremgangen er prosjektet langt fra garantert. Kinesiske myndigheter har vært påfallende tause om rørledningen, og viktige vilkår som pris og leveringsbetingelser er fortsatt ikke avklart.
Gazprom står overfor store utfordringer med å finansiere prosjektet, med en gjeld på 71 milliarder dollar – mer enn fire ganger selskapets netto fortjeneste i fjor, skriver Financial Times. Selv om PS2 skulle bli realisert, vil Russlands totale rørledningseksport til Kina bare utgjøre rundt halvparten av gassforsyningene til Europa før krigen.
Samtidig som Gazprom satser på Kina-rørledningen, viser selskapet også fremgang andre steder i Asia. Det trilaterale gassprosjektet mellom Russland, Kasakhstan og Usbekistan «viser sterke resultater», og transittvolumene forventes å øke, sa Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayev under et pressetreff i Tasjkent denne uken, ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.
Usbekistan signerte i juni 2023 en gassavtale med Gazprom om levering av 7,7 milliarder kubikkmeter naturgass årlig, og leveransene begynte i oktober samme år. Den russiske regjeringen bekreftet i oktober i år at Gazprom fortsetter å oppfylle kontrakten, og det er «betydelige utsikter» for å øke gassleveransene, inkludert LNG.
Europas utfordringer med å kutte russisk gass
Fortsatt avhengighet: Til tross for målsettinger om uavhengighet, importerer EU fortsatt russisk gass. I 2024 utgjorde russisk gass rundt 11-19% av EUs totale gassimport, ned fra over 40% i 2021. Noen land som Ungarn, Slovakia og Østerrike er spesielt avhengige.
Infrastrukturelle flaskehalser: Landlåste land i Sentral- og Øst-Europa mangler tilgang til LNG-terminaler og må investere i nye gasskraftverk og rørledninger. Bygging av ny infrastruktur tar tid og krever store investeringer.
Høyere priser: Erstatning av billig russisk rørledningsgass med dyrere LNG har ført til økte energipriser. I 2024 steg EU-gassprisene med 59% til tross for flat etterspørsel, noe som skaper bekymring for husholdninger og industri.
Juridiske og politiske hindringer: EU vedtok i 2025 forbud mot russisk gass som skal tre i kraft senest i 2027-2028, men implementeringen møter motstand fra enkelte medlemsland med eksisterende langsiktige kontrakter.
Alternativer under utvikling: USA og Qatar har blitt store LNG-leverandører til Europa, mens Norge er nå den største enkeltstående gassleverandøren med over 33% av EUs import. EU planlegger 54% økning i LNG-importkapasitet, med nye terminaler i Tyskland, Polen, Italia og Hellas.
Langsiktig mål: EUs REPowerEU-strategi tar sikte på full uavhengighet fra russisk gass innen 2027-2028, kombinert med økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering.
Kilder: Financial Times, Reuters, Euractiv, European Commission REPowerEU dokumenter, ulike energianalyser 2024-2025.