Familiebildet fra G7-utenriksministermøtet i Niagara-on-the-Lake, Ontario, Canada, 11. november 2025
G7-utenriksministermøtet i Niagara, Canada, 11.–12. november viste seg å være en viktig begivenhet på et tidspunkt da et slør av usikkerhet hadde senket seg over presidentdialogen mellom Donald Trump og Vladimir Putin. Man kan til og med ane de begynnende tegnene på en ny morgen i den felles uttalelsen fra G7-utenriksministerene, som unngikk de vanlige bitre angrepene på Russland.
M. K. Bhadrakumar.
Den felles uttalelsen ga nok en gang uttrykk for G7s støtte til Ukraina generelt «i forsvaret av sin territoriale integritet og rett til å eksistere, og sin frihet, suverenitet og uavhengighet», men gikk ikke inn på detaljer om hvordan man søker en «umiddelbar våpenhvile i krigen». Uttalelsen gjentok at G7 øker de økonomiske kostnadene for Russland, og «utforsker tiltak mot land og enheter som bidrar til å finansiere Russlands krigsinnsats» – ord som ikke var overbevisende. Den refererte til «et bredt spekter av finansieringsalternativer» potensielt, inkludert å beslaglegge russiske frosne reserver «på en koordinerende måte», selv om veien fremover fortsatt er blokkert. Den bekreftet også støtten til Ukrainas energisikkerhet.
Påfallende bemerkelsesverdig var fraværet av trommeslag eller løfte om levering av avanserte våpen til Ukraina for å angripe dypt inne i Russland.
G7-arrangementet falt sammen med det forestående fallet av Pokrovsk, et viktig strategisk knutepunkt militært, samtidig som en massiv korrupsjonssvindel på 100 millioner dollar i energisektoren dukket opp i Kiev som involverte noen av Zelenskys nære medarbeidere, og den tyske forbundskansleren Friedrich Merz etter en samtale med ham som krevde en aksjon mot korrupsjon. Regimet i Kiev står overfor en eksistensiell krise militært og internt.
Det mest merkelige med G7-uttalelsen var at det var en øredøvende stillhet om oljesanksjonene mot Russland, som visstnok er lokomotivet i den vestlige strategien fremover. Interessant nok hadde USAs utenriksminister Marco Rubio gått til G7 etter møtet i Det hvite hus nylig mellom Trump og den ungarske statsministeren Viktor Orbán, der sistnevnte med hell søkte om et permanent unntak for landet sitt fra eventuelle sekundære oljesanksjoner mot Russland. [uthevelse tilføyd.]
Etter G7-toppmøtet forsvarte Rubio kraftig USAs dispensasjon for Ungarn på en pressekonferanse. Alt i alt virket Rubio lite entusiastisk om oljesanksjonene og sa mer enn én gang at Trumps avgjørelse faktisk var et svar på et europeisk krav. Han tok også avstand fra implementeringen av avgjørelsen om å jage Russlands såkalte skyggeflåte som frakter olje på åpent hav, og kalte det en «håndhevingsmekanisme». Han sa at USA i prinsippet er enig i behovet for å håndheve sanksjonene, men at han deretter skjøv ansvaret over på europeerne og sa: «Jeg tror det er ting europeerne kan gjøre med skyggeflåtene, siden mye av dette skjer i områder mye nærmere dem».
Forresten uttrykte Rubio også sin irritasjon over europeerne for å ha kritisert Trumps nylige grep for å konfrontere Venezuela. Han sa:
«Jeg tror ikke at EU får bestemme hva folkeretten er, og det de absolutt ikke får bestemme er hvordan USA forsvarer sin nasjonale sikkerhet … Jeg synes det er interessant at alle disse landene vil at vi skal sende og levere, for eksempel, atomvåpenkapable Tomahawk-missiler for å forsvare Europa, men når USA plasserer hangarskip på vår halvkule der vi bor, er det på en måte et problem».
Rubio reserverte hovedfokuset på signalene til Moskva til den avsluttende delen av pressekonferansen, der han varslet fra Det hvite hus om at de er villige til å sette det foreslåtte toppmøtet mellom Trump og Putin i Budapest i gang igjen, et møte som USA en gang hadde foreslått og deretter avlyst.
Slik gjenopplivet Rubio forsiktig ideen:
«Vel, jeg mener, se, den siste samtalen [med hans russiske motpart] tror jeg det kan være – slik jeg vil karakterisere den er at jeg tror det var enighet på begge sider om at neste gang presidentene våre møtes, må det komme et konkret resultat. Vi må vite at vi har en reell sjanse til å få noe positivt ut av det. Og vi skulle gjerne sett at det skjedde. Jeg mener, vi skulle gjerne sett at denne krigen tok slutt, men vi kan ikke bare fortsette å ha møter for møtenes skyld. Og jeg tror begge sider ser på det på den måten, i hvert fall er det det jeg lærte av samtalene våre. Så samtalene mine med ham har alltid vært profesjonelle og produktive».
Bravo! Man kan ikke annet enn å få inntrykk av at det var et godt planlagt spørsmål fra media, og at Rubio var imøtekommende med et svar.
Uansett fikk Rubio den responsen han forventet, og Moskva svarte raskt. En anonym diplomatisk kilde fortalte Tass : «Toppmøtet er absolutt nødvendig, men det må innledes av grundige organisatoriske og substansielle forberedelser. Dette er imidlertid bare mulig hvis USA holder seg fast ved Anchorage-avtalene».
Det ser ut til å være utenriksminister Sergej Lavrovs stemme. Forresten, 11. november, mens G7 møttes, hadde Lavrov allerede rettet opp i sin kontroversielle telefonsamtale med Rubio for en måned siden i en detaljert uttalelse der han forsiktig førte saken tilbake til sporet med den planlagte ideen om Budapest-toppmøtet som lå og hang i luften mens Trump plutselig satte det i sjakk.
Lavrov sa med et snev av humor at han hadde «en høflig samtale [med Rubio] uten noen nervøse episoder, som stort sett bekreftet fremgangen basert på avtalene som ble inngått i Anchorage og la på telefonen».
Lavrov latterliggjorde Financial Times’ ugagn og uttalte:
«Hvis og når våre amerikanske kolleger fornyer forslaget sitt og ser ut til å være klare til å begynne forberedelsene til et møte på høyt nivå som kan gi meningsfulle resultater, ville Budapest selvfølgelig være vårt foretrukne sted. Desto mer siden Donald Trump under møtet med Viktor Orbán bekreftet at Budapest også var et foretrukket sted for Washington».
Vel, stormen i tekoppen har lagt seg. La oss feste sikkerhetsbeltene for reisen til Budapest i nær fremtid.
Orbán sa i går i et medieintervju da han ble spurt om Ungarns bidrag til å løse Ukraina-konflikten: «Jeg vil ikke gå inn på detaljene. Tross alt er forberedelsene til et stort fredstoppmøte i gang i Budapest». Orban hevdet at Ungarn var det eneste EU-landet som opprettholdt kommunikasjonskanaler og «konstant kontakt» med Russland. «Vi forhandler med dem, og jeg er den eneste statsministeren i hele Europa som kan kontakte den russiske presidenten om nødvendig», skrøt Orbán, og beskrev dette som et svært viktig skritt mot å oppnå fred.
Russlands konsistens og fasthet kombinert med den legendariske fleksibiliteten og det fornuftige diplomatiet for å navigere gjennom vanskelige situasjoner, er nok en gang tydelig. Men kjernen i saken er, som den tidligere NATO-generalsekretæren Jens Stoltenberg fortalte avisen Times forrige lørdag i et eksklusivt intervju, at den vestlige alliansen ikke vil risikere en krig med Russland om Ukraina-spørsmålet. Den nylige avsløringen om nye futuristiske våpensystemer i Russlands arsenal som Vesten ikke har noe forsvar mot, må også ha kommet som en realitetssjekk.
Trump gjorde også det rette da han offentlig erklærte at «noen ganger er det bedre å la dem [Russland og Ukraina] kjempe en stund». Pokrovsks fall setter så godt som slutten på krigen.
LES MER: Det nye russiske arsenalet som kan avskrekke kriger , The New Indian Express, 14. november 2025.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.