– Det er ikke sånn at det ukrainske forsvaret rakner for om man mister Pokrovsk, mener sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.

Et stillbilde tatt fra en video publisert fredag (31. oktober) og delt med Reuters av en ukrainsk militærkilde, skal ha vist et helikopter og tropper utplassert i den østlige byen Pokrovsk i Ukraina.
VIDEO SHARED BY UKRAINIAN MILITARY SOURCE

I over ett år har russerne forsøkt å innta den strategisk viktige Pokrovsk. Før krigen bodde om lag 60.000 ukrainere her. Nå er det stort sett bare soldater og ødelagte bygninger igjen. Russerne har forvandlet byen til en ruinhaug. Nå venter alle på det som kan synes å være uunngåelig: Pokrovsk fall.

– Det ser ut som om det allerede er i ferd med å skje. Man kan ikke utelukke at de klarer å forsvare noe av byen, men sjansen for at de klarer å bevare Pokrovsk virker ikke veldig stor. Det er synd, men det er ikke sånn at det ukrainske forsvaret rakner selv om man mister Pokrovsk. Det betyr i hovedsak bare at de har tatt en by til, med det ukrainske forsvaret rakner ikke av den grunn. Det gjør at Russland kanskje er litt nærmere målet de har om å ta hele Donetsk fylke.

– Tapet vil være større politisk enn militært

– Hva gjør ukrainerne dersom byen faller, og hvordan skal de stanse videre russisk fremrykking?

Dette bildet er laget av en video levert av Skala – 425th Separate Assault Regiment og viser droneopptak fra Provost i Ukraina, lørdag 1. november 2025. (Skala – 425th Separate Assault Regiment via AP)
AP / NTB

– De har forsvarsverker lenger bak de kan trekke til. Jeg tror byen nå har mer politisk enn militær betydning. Nytten av de oppbygde forsvarsverkene i dette området er der, men den er ikke så stor som den var før, mye på grunn av dronene. Du kan ikke lenger bare samle styrker, for da blir du tatt ut av dronene. Men skulle Ukraina miste hele Donetsk, så er det synd. Men også da vil tapet være større politisk enn militært.

– Han vil fortsette til han klarer å ta Donbas

– Men er det da Putin vil si stopp og stanse krigen?

– Ja, han vil fortsette til han klarer å ta Donbas, så sant det ikke blir for kostbart. Hvis den russiske økonomien blir for hardt belastet, og det blir for vanskelig å rekruttere folk kan han komme på andre tanker, men hvis ikke tror jeg han vil fortsette til han tar Donbas. Så er det de politiske kostnadene ved å få Trump mot seg, så det tas nok også med i beregningene i Moskva, tror jeg.

– Det har vært mye snakk om den amerikanske Tomahawk-raketten, tror du Ukraina vil få tilgang til det våpensystemet?

– Hvis Ukraina skulle få Tomahawk, så ville de ha et ganske potent våpen som kan nå langt. Hver gang det kommer et nytt vestlig våpensystem, så er det en del som tror at nå vil krigen snu, men sånn er det ikke. Dette er en utmattelseskrig, og det handler om hvor mye ressurser du har. Så er det likevel ikke sånn at den som har mest ressurser, er garantert seier. Det holder ikke bare å være overlegen, du må også være overlegen nok, og det er Russland foreløpig ikke.

– Vanskeligere å slå de russiske styrkene på slagmarken

Artillerisoldater fra den 152. separate brigaden losser granater til en selvgående M114-haubits, nær frontlinjebyen Pokrovsk i Donetsk-regionen, Ukraina 14. oktober 2025.
Anatolii Stepanov

– Men Ukraina har lyktes brukbart med å sende langtrekkende droner mot mål dypt inn i Russland?

– Ukrainerne når lenger inn med sine droner nå. Noen av disse slo nylig ut et kraftverk, og slo delvis ut strømmen, i Tula fylke rett sør for Moskva. Vi ser at Ukraina kan angripe langt bak fiendens linjer, men i Pokrovsk, hvor russerne samler 170.000 soldater, så kan man ikke bruke samme kampmetoder. En ting er å sende droner langt vekk, men i Pokrovsk er det tøffere. Det er vanskeligere å slå de russiske styrkene på slagmarken enn å slå til mot infrastruktur inne i Russland.

– De ønsker å ha unge menn i landet i ettertid

– Ukraina sliter med å rekruttere nok soldater, hvorfor klarer de ikke å mobilisere flere?

– Årsaken til at det er for lite folk ved fronten, er sammensatte. For det første er det for lite folk på ukrainsk side fordi russerne har flere der. Dette er ikke overraskende siden den russiske befolkningen er tre til fire ganger så stor som den ukrainske. I tillegg har ukrainerne vært forholdsvis milde i sin mobilisering. Det skyldes delvis at Ukraina ikke vil bruke opp sin unge mannlige befolkning på krig. De ønsker å ha unge menn i landet i ettertid, som kan føre økonomien videre, og etablerte familier. Det er en vurdering rundt det som er ganske sterk.

– Zelenskyj er litt for opptatt av å bli godt likt

En artillerist fra den 152. separate brigaden avfyrer en haubits mot russiske tropper, midt i Russlands angrep på Ukraina, nær frontlinjebyen Pokrovsk i Donetsk-regionen, Ukraina 15. oktober 2025.
Anatolii Stepanov

Bukkvoll viser til at det er delte meninger om Zelenskyj sitt lederskap, og om han burde ha vært hardere i klypa for å sikre nok soldater til fronten.

– Mange synes også at Zelenskyj er litt for opptatt av å bli godt likt og derfor ikke har han hatt den alvorspraten med befolkningen om behovet for flere soldater som trengs. Ukrainerne er heller ikke like brutale som russerne i å hente tilbake de som deserterer.

Da leder for Wagner Gruppen, Jevgenij Prigozjin, marsjerte mot Moskva med titusenvis av soldater, holdt verden pusten. Hadde marsjen fortsatt, kunne Putins dager være talte.

– Det ville ha svekket Putins rolle voldsomt

Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.
Ole Berg-Rusten/NTB

– Det er litt usikkert hva som ville ha skjedd dersom han hadde fullført marsjen. Han var jo ikke noe politisk alternativ i Russland, og han ville sikkert bare ha fortsatt krigen. Men det ville likevel svekket regimet i Kreml. Og Putin ville vært svekket. Da ville det kunne ha oppstått en situasjon hvor noen lenger ned i systemet hadde klart å påtvinge Putin en vesentlig endring når det gjelder personellet helt på toppen. Det ville ha svekket Putins rolle voldsomt. Det ville ha vært svært risikabelt for hans politiske overlevelse.

– Men er Putin nokså alene om å avgjørelsene?

– Han står ikke helt alene. Det er et team rundt ham som er mer og mindre samme ulla. Men over tid har det blitt mer og mer Putin, mye mer enn nå enn det som var i starten. Samtidig kan ikke en person styre alt.

– Det kan også resultere i en slags intern kamp

– Man kunne jo tenke seg at det hadde blitt et attentat. Putin er vel ikke helt usårbar, selv om han er omgitt av veldig strenge sikkerhetsrutiner?

– Hvis det blir et attentat, så må jo de som har tenkt gjennom det på forhånd, ha tanker om hvem som skal ta over og hva Russland skal bli. Da blir det kanskje en teknokratisk overgangsregjering eller overgangsledelse hvor profesjonelle, og ikke politikere, styrer landet en periode. Men det kan også resultere i en slags intern kamp, som gjør at det blir veldig usikkert over lang tid. Det er intet som tyder på at noe slikt er i gjære så langt, men slike ting vil jo heller ikke bli annonsert på forhånd.

– Men ligger det et håp i det, hvis Putin skulle bli borte?

– Jo, jeg tror det ligger et håp i det, for det kan på en måte ikke bli mye verre enn det er nå, understreker sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.