VERDAL: – Om man har kjøpt billetter til seg selv og barna, bør man skaffe barnevakt og heller ta med tante og onkel, humrer regissør Tore B. Granås og teatersjef Arne Fagerholt ved Turnéteatret. De sikter til årets førjulsforestilling som er et samarbeid mellom Turnéteatret i Trøndelag og Styggdalsnemnda.

Humor for voksne

For selv om plakaten ser vinterlig og fin ut, og mange små og store trøndere har «Vårres jul» som kjært lydspor til høytiden, er teaterforestillingen ment for et voksent publikum.

Av flere årsaker.

– Et barn vil ikke skjønne humoren, og vil sitte igjen med altfor mange spørsmål som de voksne neppe vil kunne svare på. Barn vil heller ikke skjønne denne «historietimen». I bunnen ligger historien om hvordan jula har blitt til, og det er vanskelig nok for en voksen, sier Tore B. Granås.

Så er det andre faktorer som spiller inn i Rotmos harselas med utviklingen av jula fra norrøn tid og fram til i dag.

– Språkbruken er ikke passende for et barn – selv om barn i dag har hørt det meste, er språket noe et barn lite trolig oppfatter som humor.

Kan virke støtende

Og ikke minst:

– Det er visuelle ting som ikke er passende for barn. Vi har rekvisitter og bilder som kan virke støtende eller for grotesk for et barn, sier Granås, og legger til at han ikke ser bort fra at enkelte voksne kan bli dels støtt av forestillingen, på grunn av alt det nevnte …

I rollen som Jo Leggen finner vi Espen Hovdahl, som ler godt når han skal prøve å si noe om det som venter.

– Altså, hvis noen foreldre tar med seg barna hit, kan det tenkes at de får forklaringsproblemer og må framskynde den berømte «praten».

JO LEGGEN: Espen Hovdahl bekler rollen som Jo Eggen. Da han fikk manuset i hendene, tenkte han ‘oi’….
Foto: Ellen Marie Stølan

Selv har han holdt på med amatørteater i 15 år, og har vært ute en Rotmo-dag på scenen før, så lite burde egentlig sjokkere.

– Men jeg skal innrømme at det umiddelbare ordet etter å ha lest manus var «oi». Man har jo testa noen grenser og holdt tilbake på andre Rotmo-forestillinger, men her drar man det lang for å få fram motsatsene.

– Man får det rett i fleisen

Han spiller tett (også bokstavelig) i tospann med Ingvild Overmo som Hanna Leggen.

– Det er såpass drøyt at vi fikk spørsmål om vi syntes det var greit å gjøre enkelte ting, men vi kjenner hverandre godt, og stoler på hverandre, så dette går helt fint, sier han, og føyer til nok en advarsel:

– De som måtte tro de får noe lunt og trivelig her får en opplevelse rett i fleisen – dette er en annerledes juleinnpakning!

DRØYT: Publikum får det rett i fleisen, sier Hovdahl, her skjult bak Ingvild Overmo.
Foto: Ellen Marie Stølan

Handlingen er det ingen som orker å prøve å forklare, det blir for komplisert. Men man skal altså være med på en reise i tid, fra midtvinterfestens burleske fruktbarhetsritualer og blot til katolisismens helgendyrking og dagens jul – hvor handelsstanden skaper mer julestress enn julestemning. De er karakteren Unni som begir seg ut på tidsreisen, fra nåtid og tilbake til 900-tallet, og mellom der til både 1300 og 1800-tallet.

Alternativ inngang på jula

Teatersjef Arne Fagerholt hadde ikke hørt om forestillingen før den kom på bordet i Verdal.

– Jeg, som er sørtrønder, kjente kun til sangen «Vårres jul». Men da Tore fortalte meg om stykket, kjente jeg at det luktet noe av dette, smiler Fagerholt.

– Hva lukta det?

BYR PÅ HELAFTEN: Teatersjef Arne Fagerholt åpner dørene på teaterhuset for både servering og underholding i blackbox før forestillingene. – Dette blir en perfekt start for en god kveld på byen, sier han.
Foto: Ellen Marie Stølan

– Stor lokal appell, i alle fall! «Vårres jul»-plata har stor gjenklang på Innherred. Og jeg har alltid vært tiltrukket av alternative innganger på jula. Samt at man får julestemning her også – sangene er der, og vi har faktisk med barn på scenen. Det er feelgood, men man har også det saftige og grove stoffet, som jo er et virkemiddel i en fortelling om at tidene har endret seg.

På teaterhuset legges det opp til helaften med servering og underholdning i blackbox før forestilling.

– Det blir et vorspiel av dimensjoner, og man en perfekt start for en god kveld på byen. Hit kan man gjerne dra med vennegjengen, avslutter teatersjefen.