Anette Schei Advokat og medlem i Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett
Publisert:
16. november 2025 kl. 14:41
Oppdatert:
16. november 2025 kl. 14:41
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Fastlege Nick Faradonbeh beskriver treffende hvordan velferdsstatens gode intensjoner utfordres når grensene mellom medisinsk og sosialt ansvar viskes ut.
Jeg deler hans bekymring fra en annen side av bordet.
Der fastlegen møter pasienten, møter arbeidsgiver sykmeldingen. Og i stadig flere tilfeller ser vi at fraværet skyldes en konflikt eller belastning som ikke egentlig skal karakteriseres som sykdom etter Folketrygdloven. I enkeltsaker begrenser sykemeldingen arbeidsgivers handlingsrom og arbeidstakers ansvar for medvirkning i arbeidsforholdet, og partenes ansvar overtas av velferdsstaten.
I en fersk avgjørelse fra Trygderetten ble en arbeidstaker sykmeldt etter en konflikt med arbeidsgiver. Nav mente at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt, og Trygderetten støttet vurderingen. Arbeidstaker og den sykmeldende legen mente det motsatte.
Sykefraværet er ikke naturkraft
Avgjørelsen bekrefter et tydelig skifte i praksis der Nav i økende grad benytter sin adgang til å overprøve den sykmeldende legens vurdering av retten til sykepenger.
Den viser også, slik jeg ser det, at terskelen for sykmeldinger i praksis ofte ligger lavere enn det regelverket legger opp til. For selv om belastningene fra en arbeidskonflikt kan ha store konsekvenser for et menneskes hverdag, er de ikke nødvendigvis sykdom. Og da skal de heller ikke gi rett til sykepenger, har lovgiver sagt.
I dag ender slike saker ofte som en opplevelse av å stå i en håpløs «kamp mot Nav». Men ville du tatt denne kampen dersom du visste at rettigheten ikke var til stede fra start?
For arbeidstakeren kommer denne realitetsorienteringen gjennom Trygderettens kjennelse gjerne over ett år etter sykmeldingstidspunktet. Med Faradonbehs svært treffende tilnærming, ville den kommet umiddelbart. Dessverre medfører dette, som Faradonbeh påpeker, ofte en betydelig omdømmemessig og kommersiell konsekvens for den enkelte fastlegen. For der Faradonbehs svar på spørsmål om sykemelding ville blitt «nei», er det dessverre for kort vei til neste fastlege som sier «ja».
Når leger, arbeidsgivere, arbeidstakere og Nav alle eier ulike deler av samme problem, uten en felles forståelse av hvor grensene går, får vi et system som undergraver både rettssikkerhet og tillit.
Når konflikter behandles som sykdom i helsevesenet, mister både arbeidstaker og arbeidsgiver muligheten til å løse det som egentlig skaper sykefraværet. Og vi får, eller har allerede fått, en belastning på velferdsstaten som den ikke er bygget for å bære.
Så hva kan arbeidsgivere gjøre når sykmeldingen først er levert, og det viser seg at den egentlig skyldes en konflikt på arbeidsplassen?
Arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for å komme i kontakt med arbeidstakeren for å forstå situasjonen, vise omtanke og avklare om konflikten kan håndteres direkte. Kall det sykefraværsoppfølging.
Men dersom arbeidsgiver ikke lykkes med å etablere dialog, eller hvis fraværet fortsetter uten klar medisinsk begrunnelse, bør neste steg være å involvere den sykmeldende legen.
Mange leger får bare ett perspektiv når de sykmelder. Gjennom et tidlig dialogmøte eller ved å gi legen utfyllende informasjon om situasjonen på arbeidsplassen, kan man bidra til et mer helhetlig bilde.
Slik unngår man at sykmeldingen blir en barriere mot konflikthåndtering, og heller legger grunnlaget for en reell løsning.
Vi har en stress- og sykefraværs-epidemi
Jeg mener vi må tørre å trekke grensene tydeligere, slik Faradonbeh etterlyser:
Sykmelding skal utløses av sykdom, ikke av konflikter eller livsbelastninger. Den enkelte arbeidstaker, du og jeg, må medvirke til å unngå sykemelding helt eller delvis der dette er mulig.
Arbeidsgiver må ta ansvar for det som faktisk er arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet skal være helsefremmende, ikke helseskadelig. Så enkelt og så vanskelig.
Legen må ansvarliggjøres til tettere samhandling med arbeidsgiver og arbeidstaker når sykmelding vurderes. Hva sykmeldes vedkommende bort fra? Tilrettelegging og gradering må være hovedregelen.
Nav må være konsekvent, rettferdig og proaktiv. Komme tidligere på banen, og med større vekt på å hjelpe partene til å begrense unødvendig og uberettiget sykefravær.
Politikere må tørre å snakke høyt om vår kollektive oppfatning av terskelen for sykmelding. For vi har faktisk over tid vent oss til muligheten for sykemelding i situasjoner som ikke nødvendigvis har det lovgiverdefinerte og vedtatte sykdomsbegrepet som grunnlag.
Jeg merker meg at mange politikere er ivrige etter å la seg intervjue når Nav nok en gang kan kritiseres for sine feil og mangler, mens forsvinnende få står skulder ved skulder med etaten når regelverket forvaltes i henhold til intensjonen. For, nei Faradonbeh, fellesskapet skal ikke betale for dette, og har heller ikke råd til å gjøre det mye lenger.
Når grensen mellom sykdom og livsbelastning trekkes tydeligere i fellesskap, tror jeg vi skaper bedre grunnlag for både samarbeid og rettferdighet, til fordel for vår felles velferd. For partene i det enkelte arbeidsforhold betyr det et tydeligere handlingsrom og ansvar. For leger betyr det trygghet til å utøve medisinsk skjønn uten å stå alene som portvoktere for velferdsstaten.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!