Meninger
Unge meninger
NRK-serien «Ølhunden Berit» fikk meg til å forstå noe nytt om oss menn.
Foredragsholder
Den nye NRK-serien «Ølhunden Berit» er i utgangspunktet en fortelling om det mange kaller en incel. En taper.
En som lever hele livet på internett, og ikke har kontakt med andre damer enn sin egen mor.
Tom spyr ut hatmeldinger på internett. Han truer med å voldta en kvinnelig komiker.
Men han er ikke født som et ondt menneske.
Etter at han tar på seg parykk og kvinneklær, endrer alt seg. Han blir møtt på en helt annen måte.
Med en gang Tom får muligheten til å være verdifull for noen andre, forsvinner internett-trollet.
Blant dagens unge finnes det mange som Tom.
Man ser det på statistikken: Vi er mer ensomme enn noen tidligere generasjon. Og vi har færre sexpartnere og kjærester.
Dem mellom 16 og 19 bruker over syv og en halv time på internett om dagen.
Der «pushes» det ut provoserende innlegg, fordi ekstremt innhold er det som holder oss inne på appen lengst.
I en gjennomsnittlig norsk VGS-klasse vil ni elever bruke Discord og tre bruke Reddit.
Her er et sitat jeg fant etter noen sekunder inne på Reddit:
«Unge menn får i dag beskjed om at de er mindre verdt enn damer. Hvorfor skal de da jobbe for fellesskapet når fellesskapet hater dem?»
En del av gutta skriker at det er samfunnet sin feil.
«Det er feministene sin feil».
«Det er damene sin feil».
De er ikke frustrerte uten grunn. Problemene er ekte.
Men hvis vi graver litt dypere. Hvem er det egentlig som ikke inkluderer gutta?
Et tankevekkende øyeblikk i «Ølhunden Berit» er når Tom sier:
«Det er mye verre for en mann å bli avvist av andre menn»
Han sier at det fører til:
«Ensom runking og dataspill, og en snikende mistanke om at dette må være noens skyld».
Ops. Kan det være?
Er menn sin ensomhet vår egen skyld?
Vi har alltid sagt at jenter er de verste på å utestenge andre, men jeg er ikke så sikker lenger.
Er det en ting jeg angrer på fra egen barndom, er det at jeg aldri sa fra til mobberne rundt meg.
Jeg så gutter som ble kastet stein på. Jeg så gutter som ble låst inne i skap. Jeg så gutter som ble utestengt.
Men jeg gjorde aldri noe med det.
Jeg ble lettet for at det ikke var meg de tok. Jeg ville være en del av gjengen.
Det er mye samfunnet kan gjøre for å ta vare på ensomme menn. Men jeg tror også det er på tide å vende blikket litt innover.
Vi kan være så sinte vi bare vil på politikerne, feministene og likestillingen, men det har ikke vist seg å hjelpe noe særlig.
Det Tom trengte var et fellesskap, og å være til nytte for noen.
Det er bare synd at han måtte bli Berit for å få kjenne på det.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.