En løsning for Norges tollfloke er at et privat selskap går til søksmål mot tollen i EU, sier jusekspert.
For mindre enn 30 minutter siden
Onsdag ble det klart at Norge ikke får unntak for EUs beskyttelsestiltak for såkalte ferrolegeringerferrolegeringerEn blanding av jern og andre metaller som brukes til å forbedre stål.. Tiltakene er ment å beskytte EUs egen industri mot global overproduksjon.
Regjeringen mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak, sa næringsminister Cecilie Myrseth da nyheten ble kjent.
Men ekspertene er mer usikre.
– Hvis det er en tvist om EØS-avtalen, så skal det opp i EØS-komiteen og tvisteløsningsmekanismen som ligger i artikkel 111, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.
Les på E24+
Business class til en brøkdel av prisen: – En bra løsning
Kan saksøke
Han har europarett som fagfelt, og lanserer en annen måte Norge kan få bukt med tollproblemet.
– En annen vei er at bedrifter som må betale toll tar dette opp rettslig. Det kan være en bedrift i et EU-land som importerer fra Norge, som da kan saksøke tollmyndighetene i sitt land og hevde at tollen er ulovlig. Det skjer i så fall i det vanlige rettssystemet, forklarer Graver.
– Da vil spørsmålet komme til EU-domstolen fordi det blir spørsmål om tolkning av EØS, og da vil det bli EU-domstolen som avgjør spørsmålet.
Graver poengterer at det samme har skjedd i USA allerede.
– Det er operatører der som har saksøkt administrasjonen når det gjelder Trumps toll. Så kommer det litt an på hvem som kjøper og bruker det, og hva slags posisjon de har.
Les også
EU varslet Norge i ekstraordinært møte: – Ikke forenlig med EØS-avtalen
Mer enn 2.500 ansatte jobber i industrien som kan rammes av beskyttelsestiltakenebeskyttelsestiltakeneHvis tollfriheten som EØS-avtalen skaper, av en eller annen grunn også skaper en vesentlig ubalanse for en næring eller region i EU, så har man mulighet til å ilegge beskyttelsestiltak, forklarer Graver.. Totalt står den for eksportinntekter på over 20 milliarder kroner årlig, opplyser Norsk Industri.
Forslaget fra EU-kommisjonen skal nå behandles av medlemslandene. Reglene er foreslått gjeldende fra 18. november.
Næringsministeren sa før helgen at regjeringen vil fortsette arbeidet mot medlemslandene.
– Det er mange uavklarte juridiske spørsmål her. I og med at Norge og Islands andel av ferrolegeringer i dette markedetandel av ferrolegeringer i dette markedetNorske og islandske produsenter sto for 47,4 prosent av EUs import av ferrolegeringer i fjor, ifølge Teknisk Ukeblad. er så stor, så kan det jo være, i den situasjonen som er oppstått nå med handelskrigen med USA, at EU mener det er nødvendig, ikke bare å beskytte mot verdensmarkedet, men spesifikt mot Norge og Island, sier Graver.
– Og da er det innenfor rammen av EØS-avtalens regler om beskyttelsestiltak, som må være nødvendige og forholdsmessige.
EØS-komiteen avgjør
Partner og advokat Kristin Nordland Brattli i Wikborg Rein har blant annet internasjonale sanksjoner og handelsrestriksjoner som fagfelt. Hun påpeker at det fortsatt er mange uavklarte juridiske spørsmål.
– Norges syn synes ikke begrunnet i brudd på WTO-avtalen, men derimot at tiltakene utgjør brudd på EØS-avtalen. Der er det egne bestemmelser knyttet til beskyttelsestiltak. Jeg vet ikke om EU har påberopt seg disse reglene, men det fremstår som bakgrunnen for at Norge mener det er brudd.
Brattli forklarer at enkelte mekanismer i EØS-avtalen trigges, dersom det viser seg å handle om beskyttelsestiltak. Da vil EØS-komiteenEØS-komiteenEØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende samarbeidet i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). primært være forumet.
– Det finnes noen mekanismer i EØS-avtalen for deretter å bringe tvisten inn for en voldgift. Men det er bestemmelser jeg ikke er kjent med at har blitt brukt, sier hun.
Brattli gir Graver en viss støtte i at tollen på ferrolegeringer kan havne i en vanlig rettsinstans.
– Det vil jeg tro kommer an på reglene i det aktuelle EU-landet. Tollen og betalingsforpliktelsen vil primært pålegges det aktuelle selskapet i EU. Da kan de eventuelt hevde at den er pålagt ulovlig. Men det kan nok variere hvilket rom man har i de ulike medlemslandene.
– For å løfte blikket noe: Hele det regelbaserte handelssystemet har stadig nye reguleringer og skranker å forholde seg til. Dette er en påminnelse om at norske selskaper må rigge seg på en måte som svarer til de geopolitiske utfordringene, også med tanke på sanksjoner, eksportkontroll og sikkerhet mer generelt.