Den britiske regjeringen vil stramme betydelig inn på sin asyl- og flyktningpolitikk.

Innenriksminister Shabana Mahmood vil mandag legge fram en pakke med reformer i det britiske Underhuset.

Målet med innstrammingen er å redusere ulovlig innvandring og gjøre Storbritannia mindre attraktivt for asylsøkere, skriver britiske medier.

Innenriksminister Mahmood truer nå med å innføre et Trump-lignende tiltak målrettet mot tre konkrete afrikanske land.

Mahmood sier Storbritannia vil innføre visumforbud mot Angola, Namibia og Den demokratiske republikken Kongo dersom de ikke overholder sine forpliktelser med å ta tilbake ulovlige migranter.

Trump-inspirert

President Donald Trump innførte i sin første periode i 2017 innreiseforbud (visumnekt) for borgere fra en rekke land: Syria, Iran, Libya, Somalia, Sudan, Jemen og Irak (Nord-Korea og Venezuela ble inkludert senere).

Angola, Namibia og Kongo risikerer visumsanksjoner som hindrer deres turister, VIP-er og forretningsfolk fra å reise til Storbritannia dersom de ikke forbedrer samarbeidet om utsendelser, skriver Sky News.

– I Storbritannia spiller vi etter reglene. Da jeg sa at det ville komme straffetiltak for land som ikke tar tilbake kriminelle og ulovlige migranter, så mente jeg det, sier Mahmood i en uttalelse.

Mahmood sier hun har et krystallklart budskap til utenlandske regjeringer.

– Aksepter retur av egne borgere, eller så mister dere privilegiet med å reise inn i vårt land, sier hun.

Dette tiltaket skal visstnok, ifølge Sky News, være inspirert av USAs sikkerhetsminister Kristi Noem.

Noem har hatt ansvar for den omstridte og pågående massedeportasjonspolitikken i USA.

Les også: Storbritannia varsler omfattende asylreform etter modell fra Danmark

Stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson, Erlend Wiborg, sier at Frp også er tilhenger av straffetiltak rettet mot land som nekter å ta tilbake ulovlige migranter.

– Det vi har tatt til orde for før, er at land som ikke tar tilbake borgere fra sine land, skal heller ikke få bistandspenger fra Norge. Det mener vi vil være veldig virkningsfullt. Dette er regimer som ikke nødvendigvis bryr seg om deres borgere får reise på ferie til Norge eller ikke. Mens bistandspengene våre er de veldig interessert i, sier Wiborg til Nettavisen.

Frp positiv til britisk reform

Mahmood har uttalt at den britiske regjeringen vil legge fram «de mest omfattende reformene for å bekjempe ulovlig migrasjon i moderne tid», noe som i praksis vil bety siden andre verdenskrig. Modellen er hentet fra Danmark.

I henhold til dagens ordning kan flyktninger med oppholdstillatelse søke om permanent opphold i Storbritannia etter fem år. Den britiske regjeringen vil nå utvide denne perioden til 20 år.

– Jeg er veldig positiv til veldig mye av det Storbritannia foreslår. Så vil det alltid være noen nyanser med hva vi har foreslått. For eksempel at de ønsker å øke grensen før du får permanent opphold. Det er helt i tråd med Frps forslag i Stortinget. Vi har et forslag på minimum 10 år for å få statsborgerskap og så videre, sier Wiborg.

Les også: Sp vil nekte kollektiv vern for ukrainske menn opptil 45 år

BEKYMRET: Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er bekymret er bekymret for at innstramminger i Storbritannia, og andre europeiske land, vil føre til økt innvandring til Norge.
Foto: Håvard Hjorthaug Vege (Nettavisen)

Wiborg er bekymret for at innstramminger i Storbritannia, og andre europeiske land, vil føre til økt innvandring til Norge.

– Sverige, Danmark, Tyskland og nå Storbritannia strammer inn. Mens i Norge er det knapt innstramming i det hele tatt. Sett opp mot andre land, beveger Norge seg mot en stadig mer liberal og naiv innvandringspolitikk, sier han.

– Når det nå strammes inn i så mange land, mens Norge ikke gjør det samme, frykter jeg at veldig mange vil heller komme til Norge istedenfor til de landene som strammer inn. Norge må stramme betydelig inn, og det må vi gjøre raskt, sier Wiborg.

Les også: Norge tar imot flest ukrainere i Norden

Storbritannias omfattende forslag til innvandringsreform:

  • Endringer i det juridiske rammeverket vil kreve at dommere prioriterer offentlig sikkerhet fremfor migranters rett til familieliv, i lys av bekymringer om at artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen har blitt brukt for å hindre utsendelser.
  • Det skal tas i bruk teknologi for ansiktsbasert aldersestimering, en form for kunstig intelligens, for raskt å vurdere en persons alder og motvirke personer som utgir seg for å være barn i et forsøk på å søke asyl.
  • Begrensede arbeids- og studieruter for flyktninger vil også bli etablert.