STAVANGER (Dagbladet): Han skrev norsk fotballhistorie med landslaget, men i England ble historien en helt annen. Det endte med full konfrontasjon og en brå exit.
– Jeg ble sjokkert og skikkelig forbanna. Det ble munnhuggeri sier Roger Nilsen (56) til Dagbladet.
I denne artikkelserien tar Dagbladet for seg de ukjente historiene til Norges landslagshelter fra VM i 1994 og VM i 1998.
Tromsøværingen forteller om hendelsen som avsluttet karrieren hans i den engelske klubben Sheffield United, der han hadde ringreven Steve Bruce som manager.
Inne på kontoret til Bruce var lufta tett av spenning, før det verbalt eksploderte.
MED FLAGGET PÅ BRYSTET: Roger Nilsen var en viktig brikke i kvalifiseringen til VM i 1994. Foto: Tor Richardsen / NTB
– Jeg gikk ut og smalt igjen døra. Og da var jeg ferdig i klubben, sier Nilsen.
For å forstå hvordan det kunne ende så dramatisk, må vi spole litt tilbake.
FEM KJAPPE: Roger Nilsen var en del av Norges tropp under VM i 1994 og svarer på fem kjappe om landslaget nå og da. Video: Cederblad/Sørø Olsen/Dagbladet TV-sporten
Rystet
Fra 1992 til 1993 spilte Nilsen for Köln i Tyskland, før han ble hentet til Sheffield United i England. Åra på balløya fra 1993 til 1999 har han varierte minner fra.
– Det var spesielt i England. Jeg vil si at det jeg kom til var veldig uprofesjonelt. Det var mye mer profesjonelt i Köln. I England var mye tilfeldig. Både trening og mat var dårlig, sier 56-åringen.
I kantina ble det servert toast, bakt potet og burgere med lyst brød.
Ernæringen fikk konsekvenser. Store konsekvenser.
– Jeg var opptatt av å spise sunt, men hadde ikke gode nok folk rundt meg, så jeg fikk faktisk saltmangel i kroppen. Det førte til kramper rundt omkring. Det tok meg i en periode da Bruce var manager. Jeg fikk kramper i leggene. Det kunne skje veldig ofte, men vi skjønte ikke hva det kom av. Allerede på oppvarming fikk jeg kramper. Det var et helsike, sier Nilsen.
Han fortsetter:
– Det var det som gjorde at jeg forlot klubben, for jeg havnet i unåde hos Bruce. Han kalte meg inn, og sa at han trodde at jeg faket en skade.
Nilsen forteller at han skjønte at han var ferdig med øyebklikkelig virkning. Krangelen var det umulig å komme tilbake fra. Dessuten gikk kontrakten hans ut ved sesongslutt, og Tottenham hadde kommet på banen for å låne ham for den siste halvdelen av sesongen.
– Det ble til at Tottenham hentet meg. De tok blodprøver, og fant ut at jeg var veldig lav på salt.
FIKK FYKEN: Etter en krangel med Steve Bruce (t.h.) måtte Roger Nilsen forlate Sheffield Uited. Her under kamp mot Arsenal i 1999. Foto: Ian Hodgson / REUTERS / NTB
– Egner seg ikke på trykk
– Steve Bruce og Sheffield United tok ikke tak i dette?
– Nei. Ingen tester eller blodprøver. Ingenting.
– Husker du hva Bruce og du sa til hverandre inne på kontoret?
– Det egner seg nesten ikke på trykk, for det var «fuck» i hvert andre ord.
– Men han sa at jeg hadde et stort potensial og kunne være en god spiller, men han trodde at jeg lurte meg unna ved å fake skader.
AMPERT: Mellom Steve Bruce og Roger Nilsen. Førstnevnte fikk 4. oktober i år sparken som Blackpool-manager. Foto: Tim Markland / PA / NTB
«Hvorfor tror du det? Jeg har vært her i så mange år, og ønsker bare å spille. Kontrakten min er straks ute?» spurte jeg.
«Men hva ellers kan det være?» spurte Bruce.
– Han kjøpte ikke forklaringen. Det var en rar tilstand jeg opplevde. Veldig, veldig rar.
I England var Nilsen lagkamerat med både Jostein Flo og Jan Åge Fjørtoft. Det sosiale livet «der borte» omtaler han som «veldig bra».
Men et par valg angrer han på:
– Jeg burde dratt fra Sheffield United på et tidligere tidspunkt. Jeg gjorde det ikke, for vi lå i toppen hele veien i divisjonen under Premier League. Da ble det til at jeg ble værende der i seks-sju sesonger. Men jeg burde gått.
– Det var noen tilbud?
– Jeg hadde muligheter underveis. Særlig da jeg reiste fra Tottenham. Da hadde jeg tilbud fra Manchester City, men dum som jeg var, og påvirket fra egentlig andre også, så reiste jeg i stedet til Grazer AK i Østerrike. Men det var en total bom å reise dit. Jeg skulle blitt i England.
STJERNEDUELL: Newcastle-spiss Alan Shearer (t.v.) kjemper mot Sheffield Uniteds norske forsvarer Roger Nilsen under FA-cupens semifinale 5. april 1998 på Old Trafford. Newcastle vant 1-0. Foto: Dan Chung / REUTERS / NTB
Tok avstand fra festingen
I England var det et sosialt liv preget av mye festing og drikking. Nilsen forteller at han har flere eksempler på dette, men selv holdt han seg unna. Han var minimalt på puben.
Det ble lagt merke til. Man var ikke helt med, hvis man ikke deltok.
Nilsen ble derfor sett på som en familiemann, fordi han ikke var med på festen. Et eksempel på klubbens alkoholpregete kultur kom da Howard Kendall fra Everton var manager i Sheffield United fra desember 1995 til sommeren 1997.
– Man skal ikke snakke stygt om de døde, men han var alkoholisert. Det var et faktum, sier Nilsen, som påpeker at Kendall selv har omtalt rusproblemene i egen selvbiografi.
DEN GANG DA: Howard Kendall har tidligere fortalt om rusporblemer. Han gikk bort etter hjerteinfarkt i 2015, 69 år gammel. Han var manager for en rekke klubber, blant andre Blackburn, Everton, Manchester City og Sheffield United. Foto: Colorsport / REX / NTB
Nilsen forteller om konkrete episoder: Under en kamp mot Ipswich måtte Kendall føres vekk fra benken av assistenten fordi han var full. Liknende alkohol-relaterte hendelser skjedde stadig vekk. Under playoff-finalen i 1997 mot Crystal Palace var han ifølge Nilsen heller ikke edru.
Seinere dro laget til Isle of Man på treningsleir, men fikk beskjed om at treningstøy kunne ligge hjemme. Nilsen og Jan Åge Fjørtoft tok likevel med seg treningstøy i smug, og gjennomførte et par økter. De tre dagene på leiren ble et rent fyllekalas, der Kendall og en av assistentene var de som drakk mest.
– Det var vilt. Helt utrolig, sier Nilsen – med negativt fortegn.
Ideen var en såkalt spleisetur, ment å bygge karakter og samhold i laget, men i praksis gikk det meste av tida med til alkohol. Engelskmennene kunne ifølge Nilsen drikke hele natta, skryte av hvor mye de hadde drukket morgenen etter, og likevel gjennomføre knallharde økter.
– Det var både forferdelig og sjokkerende, forteller han.
Har gått nye veier
Etter karrieren har livet tatt en ny retning. De siste sju åra har Nilsen jobbet i omsorgsbransjen, nærmere bestemt Crux Behandlingssentur i Stavanger sentrum, med mennesker som har rusavhengighet. Han har også jobbet sju år som trener på St. Svithun videregående skole.
Å ta seg av mennesker som ikke har det så bra, beskriver han som både givende, utfordrende:
– Og trist. Men vi jobber for at de skal snu det triste og få et liv som er verdt å leve. Et liv som er verdig for dem. Mange har traumer og har opplevd mye vanskelig som unge, sier Nilsen.
Fotballkompetansen får han brukt i arbeidet.
– Ja, veldig. Det går på lagbygging, empati, forstå andres roller, og få det beste ut av hverandre. Jeg bruker fotballen veldig mye.
Hverdagen er likevel en ganske annen enn den som fulgte ham gjennom fotballkarrieren.
Fakta: Roger Nilsen
Dette er den tidligere fotballspilleren Roger Nilsen:
* Født: 8. august 1969 i Tromsø (56 år)
* Posisjon: Venstreback / forsvar
* Klubber: Tromsø, Viking, Sheffield United, Tottenham, Grazer AK, Molde, Bryne
* A-landskamper/mål: 32/3
* Kamper/mål for Sheffield United: 166/0
* Kamper/mål for Tottenham: 3/0
Vis mer
Vis mindre
– Grusomt
Før VM i USA sperret en hel nasjon opp øynene da det norske herrelandslaget tok i bruk en uvanlig metode for å takle de ekstreme forholdene.
Spillerne løp gjennom treningsøkter iført søppelposer. Ideen var enkel, men brutal.
– Det var grusomt. Veldig ubehagelig, for vi ble helt kokt. Vi var i Sverige, og det var en veldig varm sommer. Svetten rant. Det var beintøft, forteller Nilsen.
Posene fanget kroppsvarmen og fikk spillerne til å svette mer, noe som skulle bygge utholdenhet og gjøre kroppen mer robust mot hete og fysiske påkjenninger.
Tanken var at det norske landslaget skulle akklimatiseres før VM i USA. Nilsen, som var en del av troppen, husker det godt.
Rolige økter ble det også høy intensitet på, grunnet høy konkurranse.
Nærmest hinsides
– Vi trente intensivt, og treningene opplevdes ofte som tøffe. Det jeg husker best fra VM er nettopp denne galskapen med at vi trente i søppelsekker. Det var veldig spesielt. Svetten rant av oss. Jeg tror ikke fettprosenten var så høy etter det der, humrer den forhenværende forsvareren.
Det var en spesiell og nokså ekstrem treningsmetode. Øktene skal ha vært effektive for å få opp kroppsvarmen og venne spillerne til tøffere forhold, men hvor mye det faktisk hjalp i praksis, er mer usikkert.
Bildene er like spesielle som de er ikoniske.
– Hvordan så dere på det der og da?
– Når støtteapparatet rundt oss sier at: «Dette er det riktige å gjøre,» så stoler vi på det. Men jeg tror ikke man ville gjort det i dag. Det hadde blitt litt komisk, svarer 56-åringen med lett latter.
ADVARER NORGE: Roger Nilsen ser tilbake på tida som landslagsspiller – og advarer dagens norske spillere. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
Varsler
Nå advarer Nilsen dagens landslag før VM neste år – lagets første mesterskap siden EM i 2000.
– Hvilke utfordringer venter Norge i 2026?
– Vi hadde klimautfordringer og trente ganske hardt. Når det er sagt tror jeg de har full kontroll på de tingene, sier Nilsen.
Men:
– Norge må «fighte» mot forventningene. Når vi først et i et mesterskap forventes ikke bare deltakelse. Det forventes resultater. Skal man være med for å være med – eller skal man faktisk oppnå noe? Jeg tror forventningene er skrudd i været, når vi har de verdensstjernene vi har.
– Er det mulig å passe seg for forventingene?
– Det er vanskelig å håndtere. Man må jobbe med sitt, og ha tro på at: «Vi er et lag som blir sykt vanskelig å slå». Med den inngangen har man store muligheter for resultater.
– Men det er klart at det blir utrolig vanskelig, for det er marginer i et mesterskap. Du skal ha litt tur, unngå skader og trøbbel rundt klimatiske forhold. Det er noe helt annet å spille en plass der det er 90 prosent luftfuktighet og 30 grader.
Om «Drillo»: – Gal
Norge har som kjent ikke vært i et VM-sluttspill siden 1998. Det er 28 år siden.
Hvordan har det gått så galt?
Nilsen peker på urealistiske forventninger, men også på at Norge ikke har hatt lederstjerner som vi har i dag, med Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og Sander Berge i spissen.
– Nå er det topp internasjonal klasse. Og da har de andre noe å strekke seg etter. Vi hadde også lederstjerner på toppnivå i Rune Bratseth og Erik Thorstvedt, sier Nilsen, før han kommer inn på «Drillo»:
– Han var litt gal – positivt gal – i måten å være på. Han var overdrevent overbevisende. Han fikk oss til å tro at vi kunne gå på vannet. Ingenting var umulig. Uansett om det var England eller Nederland, så hadde vi tro på at vi kunne vinne.
DRILLO: Egil Olsen leder Norge-treningen med sine berømte slagstøvler. Foto: Tor Richardsen / NTB
– På hvilken måte?
– Det var talene – også hadde han teorien. Han var veldig overbevisende på det han solgte inn. Det var alle mulige tall og statistikker. Han sa: «Hvis vi ligger sånn og gjør sånn, så skaper ikke motstanderen mer enn dette». Og så stemte det veldig ofte. Han bommet sjelden. Det er oppfatningen jeg sitter med nå.
SKIFTER: Roger Nilsen bytter til slagstøvler – som Egil «Drillo» Olsen var kjent for. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MED STØVLENE PÅ: Roger Nilsen var med i fotball-VM i 1994, ledet av Egil «Drillo» Olsen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
– Tøffe i trynet
– Hva husker du best fra din tid på landslaget?
– Hypen rundt «Drillos». Hypen var enorm. Det var 17. mai ute i gatene. Den pakken. Vi levde i en boble, og følte oss uovervinnelige. En ganske merkelig følelse.
– Kan du ta oss med inn i den boblen?
– Vi var en gjeng som var overbevist om at vi kunne slå de fleste. Da vi nærmet oss målet ble vi uovervinnelige. Det skulle mye til for å slå oss, uansett hvem vi møtte. Vi hadde tøffe personligheter i laget. Det var mange som sto fram, hadde sterke meninger og var tøffe i trynet.
– Hvem var tøffest i trynet?
– Kjetil Rekdal, Henning Berg og Rune Bratseth var beintøffe. Øyvind Leonhardsen gikk litt under radaren, men han var steintøff på banen. Vi hadde Stig Inge Bjørnebye, Gunnar Halle… Det var tøffe typer som jeg hadde tatt med meg i krigen. Du visste hva du fikk.
BAUTA: Kaptein Rune Bratseth (t.v.). Her i duell med Roy Keane under VM-kampen i 1994 mot Irland. Kampen endte 0-0, og Norge var dermed ute av VM. Foto: Ray Stubblebine / REUTERS / NTB
Viktig brikke
I forkant av VM i 1994 spilte Norge ti kamper i kvalifiseringen. Nilsen var en viktig brikke i laget, men mot slutten fikk han ikke være med på grunn av suspensjon.
– Da det ble avgjort satt jeg hjemme. Det var selvfølgelig kjipt.
– Ja, hvordan var det?
– Det var trist å ikke få være med på den matchen. Men det var kjekt at vi klarte det likevel.
DEN GANG DA: Roger Nilsen i aksjon i landskamp mellom Norge og Portugal. Kampen endte 0-0. Foto: Tor Richardsen / NTB
– Ville du ikke vært med på stadion i det minste? Og feiret med resten av laget etterpå?
– Jo, selvfølgelig. Helst ville jeg det. Men du er ikke med i troppen når du ikke kan spille. Da måtte jeg i så fall betalt selv og dratt ned som supporter. Jeg tenkte aldri på det, men det hadde vært fint å være med.
– Men jeg var en del inn og ut. Jeg var med en god del i starten, og følte at jeg hadde en viktig rolle i kvaliken. Det var jeg fornøyd med, sier Nilsen.
Vraket: – Bittert
Med tanke på spilletid ble VM en nedtur. Nordlendingen spilte null minutter i mesterskapet.
– I et VM sitter elleve mann på benken. Det er mange innbyttere å velge mellom, og da skal det mye til for å komme innpå. Det var kjipt. Jeg satt og håpet på at jeg skulle komme inn, men samtidig ønsket jeg ikke at noen skulle bli skadd. Du ønsker å få det resultatet som laget ønsker, men det var bittert.
– Visste du at du ikke kom til å spille?
– Nei. Men ting skjer. Det er ikke noe som planlegges. Heller ikke fra Drillos side. Man starter med et lag, og så ser du hvordan det går, svarer Nilsen.
Norge i kvalik og VM 1994
Norge havnet i kvalifiseringsgruppe 2 til VM i 1994, sammen med Nederland, England, Polen, Tyrkia og San Marino.
02.09.1992: Norge – San Marino 10-0
14.10.1992: Nederland – Norge 2-1
11.11.1992: Norge – England 1-1
24.03.1993: Norge – Nederland 2-0
28.04.1993: San Marino – Norge 0-2
02.06.1993: Norge – Polen 1-0
09.06.1993: England – Norge 0-0
08.09.1993: Norge – Tyrkia 3-1
13.10.1993: Polen – Norge 0-3
17.11.1993: Tyrkia – Norge 1-2
Norge vant gruppa med 20 poeng (6 seire, 2 uavgjorte, 2 tap) og kvalifiserte seg dermed direkte til VM – landets første siden 1938.
I VM i USA 1994 havnet Norge i gruppe E, sammen med Italia, Mexico og Irland.
19. juni 1994: Mexico – Norge 0-1 (mål: Kjetil Rekdal)
23. juni 1994: Italia – Norge 1-0
28. juni 1994: Irland – Norge 0-0
Alle lagene i gruppa endte med fire poeng og 1–1 i målforskjell, men Norge røk ut på færre scorede mål – en av de mest jevne gruppene i VM-historien.
Vis mer
Vis mindre
Slått ut
Det så lyst ut da Norge startet mesterskapet med seier over Mexico (1-0). Men til tross for én mann mer på banen tapte det norske laget mot Italia (0-1), før det ble målløst i gruppespillets siste kamp mot Irland.
VM-exiten var et faktum.
– Jeg husker at det ikke ble tatt noe særlig grep. Ingen gjorde noe. Hvorfor gjorde vi ikke noe? Inn med tre spisser? Vi måtte få et mål. Hadde vi scoret – ville det endret alt, sier Nilsen.
Sjekk så jevn Norges VM-gruppe ble:
Nilsen fortsetter:
– Drillo trodde vel at det vi hadde gjort ville være nok. Men vi kan vel si at lagledelsen kunne vært bedre utført. Han burde gjort noe vilt på slutten der. De siste fem minuttene. Vi trengte desperat et mål. Stokk om på alt. Få inn en ekstra spiss og sett opp en midtstopper for å lage litt kaos. Han burde kanskje gjort noe vilt på slutten der.
– Men det skjedde ikke.
– Husker du hva som ble sagt i garderoben etterpå?
– Det ble sikkert nevnt i en sammenheng eller to. «Faen, hvorfor gjorde vi ikke mer?»
– Jeg husker ikke hva Drillo sa, men han var veldig skuffet.
Intervjuet rundes av med et spørsmål om det som skal skje i USA neste år.
– Hvor langt tror du Norge kommer i VM?
– Vi må videre fra gruppespillet. Det må være et minstekrav. Derfra blir alt en bonus – men det kommer helt an på gruppa. Hva hvis Haaland får en skade før mesterskapet? Da er det full krise.