Saken oppsummert
IT- professor Haakon Bryhni ved Simula-instituttet i Oslo, anbefaler norske gründere og studenter å etablere selskaper i utlandet.
Årsaken er blant annet at formuesskatt i Norge slår inn lenge før oppstartsselskaper tjener penger. Våre naboland Danmark og Sverige, Storbritannia og USA har ikke formueskatt.
I tillegg kommer exitskatten som gjør det vanskelig å rekruttere høykompetente folk fra utlandet.
Danmark har innført lav skatt for utenlandsk nøkkelpersonell, som ellers er vanskelig å få tak i. Dette har fått mange høykompetente utlendinger til å flytte til Danmark.
Utdanningsminister Sigrun Aasland viser til skattekommisjonen som skal se på skattesystemet i Norge på nytt.
– Jeg vil jo egentlig bare fokusere på mulighetene i dette intervjuet, skynder Bryhni seg å si.
– For Norge har en enorm innovasjonskraft. Vi kunne etablert vårt eget «Nvidia-eventyr», hvis vi virkelig ville, mener han.
IT-professoren har jobbet i Norge og utlandet med både forskere og gründerbedrifter.
– Danskene er ekstremt flinke med design, med innpakning og med rent salg. Svenskene er veldig flinke med industrialisering og klarer å lage biler og jagerfly. Min erfaring med nordmenn er at de er mye mer oppfinnsomme, mener Bryhni.
Svensk industri i verdensklasse: Jagerflyet JAS 39 E Gripen regnes som et av de mest kostnadseffektive og moderne kampfly i sin klasse.
Foto: ANDERS WIKLUND / AFP / NTB
Professoren veileder PhD-studenter i kommunikasjonsteknologi. Flere av dem forsker frem små byggesteiner i fremtidens KI-plattformer. Kunnskap som ofte blir til nye, verdifulle, produkter og selskaper.
Spørsmålet Bryhni nå reiser er om Norge er det rette stedet å starte opp i.
– Jeg oppfordrer selvfølgelig studentene å starte virksomhet. Det syns jeg er veldig gøy, og hvis jeg har mulighet til å være med, så hjelper jeg gjerne til.
Et norsk «Nvidia-eventyr»: professor Bryhni mener Norge er helt i front på en rekke felt, men hindres av dårlig gründer-politikk.
Foto: Ole Reinert Omvik / NRK
– Men, hva sier du til dem om å starte opp i Norge?
– De siste årene har jeg dessverre funnet det nødvendig å råde folk til å etablere selskap i for eksempel Danmark, Sverige, Storbritannia eller USA. Ikke i Norge.
Professoren peker særlig på én skatt han mener er ødeleggende for oppstartsbedrifter i Norge, nemlig formuesskatten.
Formuesskatt
Formuen kan eksempelvis være bankinnskudd, eiendom, eller aksjer i unoterte eller børsnoterte selskaper, når gjelden er trukket fra. Formuesskatten betales av verdien 1. januar det året skattemeldingen sendes inn.
Personer som har en nettoformue under 1,76 mill. kr i 2025 slipper formuesskatt. For formue over dette nivået, betales formuesskatt med samlet sats ca. 1,0 % for formue opptil 20,7 mill. kr.
Deretter øker satsen til ca. 1,1 % for beløp over 20,7 mill. kr. Verdien av aksjer og aksjefond reduseres ved beregning av formuesgrunnlaget (verdsettingsrabatt).
– Det kan ta mange år før et gründer IT-selskap tjener penger. Stort sett er det kun utgifter i begynnelsen. Noen selskap bruker gjerne fem til ti år før de har noe å selge.
– Formuesskatten gjør at eierne av et selskap må betale skatt før bedriften tjener penger. Men selskapet ønsker jo å bruke midlene internt til å lage nye produkter, nye teknologier og å få tak i flinke ansatte.
– Da er det dumt å tvinge selskapet til å ta ut utbytte for at eierne skal betale formuesskatt. Når man først tjener penger er det helt OK å betale skatt, sier Bryhni.
Tjener ikke penger: Open AI som drifter verdens mest brukte språkmodell, ChatGPT, øser ut mange millioner kroner i døgnet for å holde tjenesten åpen. Selskapet forventes ikke å bli lønnsomt før i 2030, ifølge Wall Street Journal.
Foto: Kiichiro Sato / AP / NTB
– Hva tenker du når du anbefaler studenter å ta med seg forskningen og ideene sine ut av landet?
– Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det, men jeg vil jo studentene det aller beste, sier han.
Norsk exit
Bryhni har selv lang erfaring med å starte opp selskaper. Parallelt med sin akademiske virksomhet som forskningsprofessor har han startet opp vel 25 norske IT-selskaper som selger produkter over hele verden.
– Jeg vil jo aller helst at selskapene eies og drives fra Norge. Det er det jeg brenner for. Men det er vanskelig å få tak i gode folk fra utlandet, mener professoren.
En årsak til dette er exitskatten, mener han. Denne gjør at forskere som jobber i Norge en periode, pålegges inntil 37,8 % skatt på verdier de har skapt når de forlater landet.
– Det er en intens kamp om de beste hodene der ute, og dette skremmer dem bort, mener Bryhni.
Exitskatt
Exitskatt er en skatt du må betale på verdistigningen av aksjer og andre verdipapirer hvis du flytter fra Norge og tar dem med deg. For 2025 er exitskatten på inntil 37,8 prosent. Du må betale exitskatt hvis verdistigningen på verdipapirene dine er på 3 millioner kr eller mer.
For personer som flytter midlertidig, kan skatten utsettes, men etter fem år i utlandet faller utsettelsen bort og gevinsten beskattes.
Dansk suksess
I Danmark har de gått radikalt til verks for å tiltrekke seg de skarpeste hodene fra utlandet.
Skatt som lokkemiddel: Søren Kjærsgaard Høfler i Dansk Industri viser til stor suksess med lav skatt til utenlandsk nøkkelpersonell.
Foto: Ole Reinert Omvik / NRK
– Vi besluttet å senke skatten for medarbeidere som kommer som forskere til Danmark, eller annet nøkkelpersonell, forteller Søren Kjærsgaard Høfler i Dansk Industri.
Han besøker Oslo i forbindelse med NHO-konferansen «Taper vi kampen om de beste hodene?».
– Etter sju år går de over til å betale normal skatt i Danmark. Ordningen får dem også til å bli lenger, det kan vi se i tallene, forteller han.
Høfler jobber blant annet med å lokke til seg fagfolk Danmark trenger for å ligge i front innen kunstig intelligens.
– Ordningen har vært en kjempesuksess. Antallet flinke folk som vil til Danmark stiger, sier han.
– Men hva sier danskene til dette, at utledninger med høy lønn får lavere skatt enn dem?
– Jammen det er klart at det har vært en utfordring, men siden de tjener godt så betaler de likevel godt for seg. Danmark tjener på det i det store og det hele, mener Høfler.
Statsråden: – Vi kan bli bedre
Vi forelegger utdanningsminister Sigrun Aasland professor Bryhnis advarsel til norske gründere.
Vil gjøre endringer: Sigrun Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Jeg vil gjerne ha gode hoder og kunnskap inn i norsk næringsliv, og vi jobber hardt for å få til bedre koblinger mellom norsk forskning og norsk næringsliv. Der kan vi bli mye bedre, sier hun.
Aasland lover at regjeringen skal se på nettopp hvordan holde på gründere i Norge.
– Arbeiderpartiet har invitert til en skattekommisjon for å se på om vi kan bli enda bedre på å være både attraktive og forutsigbare og interessante for næringslivet. Den invitasjonen står, sier hun.
I NHO ser de frem til å få diskutere skattepolitikk med regjeringen i tiden som kommer.
Gleder seg til skattekommisjon: NHO-direktør Ole Erik Almlid her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre på NHO-møte i mai 2025.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
– Tech-gründere, de som har patenter, de forlater landet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
Han mener det er flere enn professor Bryhni som sier til gründerne at det lønner seg å etablere seg i utlandet.
– Vi vet at investorer sier til de som skal være morgendagens store bedrifter i Norge, at de bør etablere seg et annet sted hvis de skal investere i selskapene.
– Så skattesystemet må tilrettelegges slik at de får disse investeringene i Norge, og slik at selskapene vokser i Norge, avslutter han.
Publisert
17.11.2025, kl. 13.37