I slutten av oktober beordret han det amerikanske forsvarsdepartementet (krigsdepartementet) om å gjenoppta testing av atomvåpen, for første gang siden 1992.
– USA reagerer sent
Tall fra Federation of American Scientists viser at USA i dag besitter 5.117 atomstridshoder, inkludert 3.700 utrangerte i reserve. Russland har 5.459, mens Kina har 600. Ifølge amerikanske anslag vil Beijing ha tatt igjen USA i utplasserte atomstridshoder innen midten av 2030-årene.
MØTTES I HØST: Kinas president Xi Jinping, Nord-Koreas leder Kim Jong-Un og Russlands president Vladimir Putin. Foto: NTB
Samtidig investerer Nord-Korea, som inngikk en formell militærallianse med Russland i fjor tungt i interkontinentale raketter og ubåtkapasitet som kan nå det amerikanske fastlandet.
Direktør Vipin Narang for Center for Nuclear Security Policy ved MIT hevder overfor Wall Street Journal at USA har reagert sent på disse nye truslene.
– Hele vårt moderniseringsprogram for atomvåpen var bygget på antagelsen om videre kutt sammen med Russland, og at Kina og Nord-Korea ikke ville utfordre USAs strategiske posisjon. Alle disse antagelsene har vist seg å være feil, sier Pentagons strategisjef under Biden-administrasjonen.
Spiller på USA-frykt
Mens Russland har kommet med atomtrusler for å kompensere for svakheter ved sine konvensjonelle styrker, påpeker kinesiske strateger overfor avisen at dynamikken er omvendt i Asia.
– For Kina handler det om at fordi USA frykter å tape en konvensjonell krig, foreslår noen bruk av atomvåpen mot Kina i Taiwan-stredet, sier seniorforsker Zhou Bo ved Tsinghua-universitetet i Beijing.
– Kina bør øke arsenalet sitt. Ikke for å oppnå paritet, men nok til at USA aldri våger å tenke på å bruke atomvåpen mot Kina. Da kan Kina vinne en konvensjonell krig, fortsetter den pensjonerte obersten som tidligere har ledet Senteret for sikkerhetssamarbeid i det kinesiske forsvarsdepartementet.
– Russerne sløser
Da Trump beordret gjenopptakelse av atomtesting, støttet han seg blant annet på at «andre land angivelig tester atomvåpen.» Kreml reagerte da med å avvise at Burevestnik-testen var en atomvåpentest.
MISSILEKSPERT: Doktorgradsstipendiat Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo. Foto: LinkedIn
– Burevestnik- og Poseidon-våpnene er ikke fullt ut operative, og har større psykologisk enn militær betydning. For russerne handler mye av motivasjonen om å skape frykt, og å få oss til å snakke om dette skremmende missilet, sier Fabian Hoffmann, ekspert på atomvåpen og missilteknologi ved Universitetet i Oslo til Wall Street Journal.
– Det sluker forsknings- og utviklingsbudsjettet deres. I bunn og grunn kaster russerne bort pengene. Kineserne har en langt smartere tilnærming: de bygger stridshoder og interkontinentale ballistiske missiler, og prøver ikke å utvikle noe merkelig eller eksotisk, fortsetter doktorgradsstipendiaten.