Alt tyder på at vi går mot en kaotisk førjulsvinter på Stortinget når det skal forhandles om statsbudsjettet for neste år. Først ute var Ap med sitt budsjettforslag, som skapte voldsom støy og uro, både internt i Ap men også i andre partier. Bakteppet er skandalen der både statsminister Støre og nestleder Vestre, samt lokalpolitikere over hele landet, reklamerte med både nedskriving av studielån i distriktene og gratis ferjer til vegløse øysamfunn. For så å stryke disse to postene i sitt forslag til statsbudsjett da det kom etter valget. Det var den verst tenkelige starten på budsjettforhandlingene, som Ap nok må slite med i tiden som kommer.
Nå har Senterpartiet, Rødt, SV og MDG etter tur og orden lagt fram sine alternative budsjetter, og det skal liten fantasi til for å konkludere med at dette blir en kaos-måned når de rødgrønne skal forsøke å få sammen et budsjett som alle fem partier sier ja til. De ulike budsjettene viser nemlig at det er et verdenshav av avstand mellom partiene.
Nå er forhandlingene godt i gang etter at partiene har overlevert sine krav til Arbeiderparti-regjeringa. Ifølge NRK beløper de samla kravene fra de fire rødgrønne partiene som forhandler med Ap seg til 120 milliarder kroner.
MDG krever full stans for nye oljetillatelser, tilføre klimafondet Nysnø 20 milliarder kroner og økte avgifter og kutt i subsidier til oljenæringa på til sammen 15,4 milliarder kroner. De har også med seg et krav om et nasjonal reisekort som skal koste 499 kroner per måned inn i forhandlingene. Det alene vil koste rundt seks milliarder kroner.
SV flagger i sitt alternative budsjett velferd og trygghet som en hovedsak og foreslår blant annet 16,5 milliarder kroner i 2026 for bedre økonomi til kommunene, flere folk på jobb og tjenester folk har råd til. Og varsler samtidig kutt i inntektsskatten for fire av fem arbeidstakere.
Rødt vil gi kommunene 15 milliarder kroner mer, økt minstepensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, i tillegg til at de vil forhandle om billigere tannhelse. Partiet går også inn en samlet skatte- og avgiftsøkning på 35 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett.
Senterpartiet går inn i forhandlingene med et krav og omprioriteringer på mellom 15 og 20 milliarder kroner, som handler om mer penger til kommuner og fylkeskommuner, kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent som alene vil ha en helårsvirkning på ni milliarder kroner. I tillegg kommer milliardkutt i de ulike departementene, som innebærer kutt i antall stillinger og kutt i bruk av konsulenter.
Det er dette det skal forhandles om, og man trenger ikke å være spåmann for å skjønne at det blir kaotisk å få sammen et statsbudsjett som har flertall i Stortinget. I ytterste konsekvens kan det ende med en regjeringskrise hvis partiene står på sitt gjennom de krevende forhandlingene som skal sluttføres innen 30. november.
Med de kravene som ligger på bordet i dag, er det nesten umulig å tro på at partiene skal klare å bli enige i løpet de kommende to ukene.