Jeg har blitt en som bruker store ord, ler Mushaga Bakenga (33) da KK ber ham oppsummere deltakelsen i «71 ° nord- Norges tøffeste kjendis.»

– Det var helt ekstremt. Fantastisk. Jeg koste meg sånn. Det var de laveste bunnene og høyeste toppene. Det var fine folk og bra sikkerhetsfolk. Jeg sitter igjen med en veldig stor takknemlighet over at jeg fikk være med.

Gjennom godt og vel fem uker har TV Norge programmet rullet over tv-skjermene både tirsdager og søndager – kjentfolk har gått over stokk og stein gjennom vårt langstrakte land, de har rapellert, svømt, syklet, rodd og klatret og nå, endelig:

Tirsdag kveld klokken 20.30 blir det klart hvem som vinner.

Flyktet fra terrorister

Det er Mushaga – eller Mush som han kalles og Jørgen Karterud (31) som skal kjempe mot hverandre i finalen, og hvordan det går, skal vi slettes ikke røpe her.

FINALISTER: Susanne Wergeland, Hedvig Glestad, Jørgen Karterud og Mushaga Bakenga fikk alle hver sin finalebillett. Susanne er ute – i tirsdagens finalesending er det de tre sistnevnte som skal kjempe om seieren. Foto: Matti Bernitz / Warner Bros. Discovery

Det vi derimot kan avsløre, er at Mush måtte flykte fra terrorister i Kongo som treåring. Han signerte sin første kontrakt som fotballproff bare fjorten år gammel, og har siden spilt for klubber som Rosenborg, Club Brügge, Tromsø og Bodø/Glimt.

Før han la opp i fjor, etter 18 år som fotballproff, rakk han også en kamp for Norges landslag.

Og ikke minst: Han rakk å ta et kraftig oppgjør med rasismen i fotballen – en innsats som gjorde at han ble kåret til Årets trønder i 2023.

Underspilte

Men aller først:

– Hva skjedde egentlig med hjernerystelsen du fikk underveis i 71 grader nord? Det var da et under at du fikk fortsette etter å slått deg såpass kraftig i hodet?

– Det her skal jeg kanskje ikke snakke så høyt om, men jeg insisterte på å fortsette og underspilte nok litt til legen som sjekket meg, inrømmer Mush.

– Det var perioder der jeg kastet opp i munnen. Og jeg var helt ferdig da jeg kom hjem. Da var jeg helt, helt utmatta. Jeg lå i senga i tre strake dager. Det var tøft, ja.

Som tidligere fotballspiller har han vært i kjelleren før, men aldri på den måten han var i kjelleren på i 71 ° nord.

– Jeg lærte at jeg tåler mye mer enn jeg tror.

VANNSKRÆKK: Det var først fremt vannskrekken som ble det mest krevende for Mush under den over fire uker lange innspillingen. Foto: Matti Bernitz / Warner Bros. Discovery

Ute på tur 24/7 i over fire uker, lærte Mush også at han elsker naturen – minus vann. 

Vannskrekken ble han på ingen måte kurert for i løpet av innspillingen. 

Snarere var det retraumatiserende å gjentatte ganger bli kastet på dypt vann.

– Vannskrekken har alltid vært der. Jeg feiret bursdagen min og holdt på å drukne i svømmebassenget. Det har vært nok av tilfeller der vann har vært vanskelig.

Tok rollen som mellommann

«Norges hyggeligste fotballspiller» har Mush blitt kalt. Også i «71» har han imponert med sine sosiale ferdigheter, og fokuset på at lag Lindesnes skulle fungere nettopp som det – et lag.

Da lagkameratene Susanne Wergeland og Daniel Kvammen rett som det var kom i klinsj med hverandre, var det Mush som tok rollen både som buffer og limstift.

MEGLEREN: Mush med resten av lag Lindesnes, der han ofte opererte som mellommann mellom Susanne Wergeland og Daniel Kvammen. Foto: Matti Bernitz / Warner Bros. Discovery

– Hva tenkte du selv om rollen du tok der? 

– At jeg skulle være en mellommann. Det var ikke så vanskelig – det handlet om å få Daniel til å føle seg sett og forstått og at Susanne skulle føle seg sett og forstått.

– Det som ikke kommer frem på tv, er at vi også hadde det mye gøy på tur. Store deler av turen hadde vi det veldig hyggelig.

– Har du selv erfaring med å ikke bli sett eller forstått?

– Det har jeg nok – det er noe de aller fleste har erfart. Men jeg har blitt lært opp til å stå opp for det jeg mener er rett.

Kom på terroristenes svarteliste

Å bli sett og forstått var det på ingen måte et spørsmål om i Kongo sommeren 1996.

Det var denne sommeren Mush sine foreldre, som kom til Trondheim for å studere på 1980-tallet, dro tilbake til hjemlandet, for at tre år gamle Mush skulle få bli kjent med slekta.

Men det som skulle være et par måneders ferie, endte med å bli nesten to år på flukt.

Kort tid før den lille familien skulle dra tilbake til Norge, brøt det ut borgerkrig i landet, og alle flyplasser ble stengt.

Som en politisk engasjert familie stod Mush sin familie brått øverst på svartelista til terroristene som forsøkte å overta makten i landet.

Mush sin mor jobbet for FN og Unicef. En onkel kjempet for å bli statsminister. En annen onkel, Denis Mukwege, kjempet mot menneskehandel og voldtekt som våpen, en kamp han fikk Nobels fredspris for arbeidet i 2018.

Det aller tyngste minnet

Hele storfamilien på 74 personer flyktet dermed sammen den gangen.

Mush sin lillesøster ble født under flukten, mens faren hans ble kidnappet og plassert i fangeleir. Da familien på mirakuløst vis fant ham, kjente Mush ikke igjen sin egen far.

Det er likevel bare ett minne som virkelig satte et støkk i ham:

Den dagen de kom hjem etter fotballspilling, og han fant bamsen sin skutt i fillebiter av terrorister.

– Det er det vondeste minnet fra den krigen. Jeg husker den følelsen – og at han var så tung.

Etter nesten to år på flukt, ble familien endelig hentet ut av Kongo – mye takket være at moren jobbet for Unicef og FN.

– Vi hadde englevakt

Mush selv mener historien er fortalt mange nok ganger, blant annet til NRK i 2021.

Det er ikke frykt og krigens grufullheter som først og fremst sitter igjen i ham.

– Det jeg har tenkt om det, er at jeg har fantastiske foreldre og en fantastisk slekt. Og at det finnes en gud. Jeg skjønte at vi virkelig hadde englevakt.

– Jeg føler meg veldig heldig generelt. Jeg håper jeg klarer å ha med meg den følelsen videre, og at jeg klarer å nyte livet. Det kunne ha vært så annerledes. Jeg er heldig, fastslår Mush. 

-Det mest givende

Å gi tilbake til hjemlandet har siden vært viktig for både ham og familien.

I 2018 startet de organisasjonen Jebez, som driver en skole for foreldreløse barn. Egentlig drømte Mush om å starte et fotballakademi, men oppdaget at det å starte en skole ville gå raskere og kreve mindre byråkrati.

– Vi fant ut at utdanning er noe alle barn burde ha, sier Mush, og fortsetter.

– Jeg er svak for foreldreløse barn. Barn som ikke har råd til skole. Nå er det cirka 1200 elever som går på skolen. De fleste bor i nærheten av menigheten til bestefaren min. Det er det mest givende jeg gjør.

Blir brydd

Til daglig jobber han som fotballkommentator i TV 2. Både som fotballekspert og tidligere fotballspiller er han vant med å få oppmerksomhet.

Tilbakemeldingene på deltakelsen i «71», beskriver han som ekstremt og overveldende.

– Det har vært på et helt annet plan. Jeg blir nesten litt brydd.

– Hva sier folk da?

– At jeg gjør en veldig god figur. Det har vært veldig rørende. Mange sender lange meldinger og kommer bort. Men jeg blir sjenert. Det blir litt for mye, sier Mush – og fortsetter i den takknemligheten som kanskje alltid vil være en klangbunn i livet hans – og med å løfte andre fram.  

– Jeg er veldig fornøyd og takknemlig. Det var nydelig å bli kjent med alle, spesielt Jørgen, Mimmi og Hedvig. Hvis jeg skulle hylle noen, er det Ingrid, sier Mush om Ingrid Gjessing Linhave.

– Det er favorittmennesket mitt. Hun er det kuleste, varmeste mennesket jeg har blitt kjent med.