– Det er ikke til å holde ut at dette skjer i Norge.

Lena Yri Engelsen er generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager, og hun er ikke nådig i sin dom over hva norsk helsevesen leverer til kvinner som rammes av alvorlig fødselsdepresjon.

– Syke mødre som trenger akutt helsehjelp må ta et umulig valg; å få behandling, men uten baby, eller være med den nyfødte. Jeg har hørt fra flere at dette valget fører til at mor takker nei til helsehjelp. De mødrene som får akutt psykose og ikke har et valg, blir forvirret og leter etter babyen sin på avdelingen.

Helse-og omsorgsdepartementet svarer Nettavisen at de mener både psykisk helse og kvinnehelse er satsningsområder for regjeringen, og at de har tillit til dagens behandling.

Les hele svaret lengre ned i saken.

De færreste som blir rammet av fødselsdepresjon har behov for sykehusinnleggelse. Men de aller sykeste pasientene, hvor det er risiko for psykose eller selvmord, blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling for å få hjelp.

Les også: Da femåringen spurte etter mamma, måtte Lidvar ta et valg

STERKE ORD: Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager, mener dagens tilbud til fødselsdeprimerte kvinner står til stryk.
Foto: Privat

Når mor er så syk at hun må legges inn, kan hun ikke være alene med barnet sitt. Det er derfor barnet blir værende hjemme, noen ganger over lang tid, midt i den sårbare tilknytningsfasen mellom mor og barn.

Forskning viser at mødrenes psykose påvirkes negativt av å ikke ha nærhet med barnet sitt. Det kan forverre depresjon og suicidalitet. Mødre som lider av alvorlige psykiske utfordringer, har også et vesentlig kortere sykdomsforeløp dersom de ikke blir skilt fra barnet sitt.

I tillegg viser forskning at å separere mor og barn kan gi spedbarnet negative konsekvenser knyttet til adferd, emosjonell utvikling og kognitiv utvikling.

Fødselsdepresjon har ført til selvmord. Ekspertene mener det norske helsesystemet ofte sviker disse mødrene – og familien deres. Bli med i debatten og fortell hva du synes er riktig i kommentarfeltet nederst.

Dette er fødselsdepresjon

Depressive plager og lidelser under svangerskap og etter fødsel.

Èn av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt èn av 20 har mer alvorlig depresjon.

Symptomer på fødselsdepresjon kan være:

  • Hverdagen oppleves som tung og grå
  • Du kjenner deg likegyldig, initiativløs og tom
  • Alt virker meningsløst
  • Noen blir mindre oppmerksomme på signal og behov fra barnet
  • Du kan føle deg som en dårlig mor
  • Du sliter med å sove
  • Du kan bli ubesluttsom og sliter med å bestemme deg
  • Emosjonelt ustabil
  • Sterk indre uro og angst

Kilder: Helsenorge og Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.

– Kvinner i oppløsning

I Norge opplever én av ti kvinner depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel.

Nettavisen fortalte nylig om Ingebjørg, som begikk selvmord etter å ha slitt med fødselsdepresjon. Igjen sto ektemannen Lidvar og deres to barn på fire måneder og fem år. Hun ble aldri innlagt på sykehus, men fikk oppfølging av psykolog og fastlege.

Helsetilsynet konkluderte senere med at deler av oppfølgingen Ingebjørg og familien fikk var mangelfull.

Les også: Folkesykdommen ingen snakker om: Her er tannlegens råd

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist, og har forsket på fødselsdepresjon i årevis. Hun er sterkt kritisk til at nybakte mødre skal bli adskilt fra barnet sitt for å få behandling på sykehus.

– Disse kvinnene er helt i oppløsning, og fulle av hormoner, så legger vi dem på akuttavdelinger, borte fra barnet og familien deres. Det er på grensen til inhumant, sier Wang.

HENGER ETTER: Catharina Elisabeth Arfwedson Wang mener Norge bør se til utlandet for å bedre behandlingen av fødselsdepresjon.
Foto: Mona Ødegård

Engelsen og Wang er langt i fra de eneste som retter knusende kritikk mot hvordan helsevesenet ivaretar de alvorlig deprimerte mødrene. Nettavisen har snakket med en rekke psykiatere, professorer, psykologer og interesseorganisasjoner som har kompetanse innenfor feltet.

De maler et bilde av et norsk helsevesen som mangler midler og kompetanse for å ivareta denne pasientgruppen.

Ekspertenes dom: Slik svikter helsevesenet

Nettavisen har spurt syv fagpersoner med kompetanse på pyskisk helse og fødselsdepresjon om følgende:

Hvilke mangler har dagens behandling av fødselsdeprimerte, og hva kan gjøres:

Malin Olsen Johansen, psykologspesialist og initiativtaker til Orkdalsmodellen:

– Psykisk helsevern er et underfinansiert og til dels neglisjert fagområde i alle landets helseforetak, preget av gjentatte krav til innsparing og effektivisering. Dette har særlig rammet døgnbehandling, hvor nedleggelser av sengeplasser har blitt en vedvarende trend. I tillegg kommer de strukturelle utfordringene knyttet til kvinnehelse, blant annet begrenset kunnskap og oppmerksomhet rundt psykisk helse i svangerskap og barseltid.

Vi ser dessverre at kunnskapen om perinatal psykisk helse fortsatt er lav, noe som kan føre til at familier ikke får tilbud om samtidig innleggelse.

Tilbudet ved Helgelandssykehuset og St. Olavs er opprettet innenfor de strukturer som allerede ligger der. Det har ikke kostet penger, og vi bruker eksisterende sengekapasitet. Dette handler om vilje og manglende satsning på psykisk helse og kvinnehelse.

Lars Lien, spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri, leder av Norsk Psykiatrisk forening:

– I den akutte fasen vil det være viktig å få mor stabilisert, men det kan skje relativt raskt. Deretter er det veldig viktig at man kan få være sammen så raskt som mulig. Det er kjempeviktig at vi får til behandling samtidig. Vi har ikke klart å få til gode nok samarbeid mellom barn-, ungdom- og voksenpsykiatrien. Vi har for lite kunnskap på feltet, og vi har ikke noe sterkt fagmiljø for fødselsdepresjon i Norge, noe som gjør at vi ikke har nok bevissthet rundt det. Vi trenger noen som har spisskompetanse på dette som kan lede an. Det burde vært et nasjonalt senter som fagpersoner kunne kommet og hentet kunnskap og inspirasjon fra.

Hos jordmødrene har vi heller ikke gode nok tiltak. Det bør snakkes mer om psykisk helse gjennom svangerskapet.

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor og psykologspesialist ved Universitetet i Tromsø:

– Vi har en trygg ivaretakelse av fødsel i Norge, men vi har en mangelfull barselsoppfølging. Kvinner blir skrevet ut av sykehuset for tidlig, før amming og vektoppgang hos barnet er stabilt. Mange har for lite støtte rundt seg, bort langt unna familien sin og har lite sosial støtte.

Vi må bygge opp det kommunale tilbudet. Kommunene har dårlig råd, og hjelpetilbudet blir for tilfeldig. Kvinnene må bli lagt inn med barnet sitt, og med barnefar. Da kan mor få behandling, samtidig som hele familien kan være sammen.

Lena Henriksen, politisk leder i Den norske jordmorforening:

– Vi mener dagens tilbud ikke er godt nok. Jordmorforeningen har flere ganger spilt inn behov for bedre oppfølging, blant annet ved å etablere behandlingssteder hvor mor kan få oppfølging sammen med barnet sitt. Dagens tilbud er for tilfeldig, mangelfullt og fragmentert. Det er heller ikke nok søkelys på tidlig innsats. Den psykiske helsen under svangerskap og etter fødsel bør bli mer systematisk og helhetlig ivaretatt.

Malin Eberhard-Gran, spesialist i samfunnsmedisin, seniorforsker og professor:

– Dagens behandling er fragmentert og ujevnt fordelt. Det mangler spesialiserte tilbud og tydelige behandlingslinjer mellom føde/barsel, fastlege, helsestasjon og psykisk helsevern. Kvinner som blir alvorlig syke, risikerer å falle mellom nivåene i systemet. Vi trenger et mer helhetlig og differensiert tilbud, fra lavterskelstøtte i kommunen til spesialisert behandling når det er nødvendig. Opprettelse av mor-barn-enheter er et viktig skritt for å gi helhetlig behandling ved alvorlige tilstander.

Christine Esbensen, psykiater ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med subspesialisering i perinatalpsykiatri:

– Vi har et for dårlig system for oppfølging. Ulike kvinner blir henvist til ulike steder, og det er ikke lett å vite hva slags tilbud som er tilgjengelig. Vi trenger kompetanseheving, egnede lokaler og rett personale for å tilby bedre behandling til disse kvinnene. Dagens behandling er for tilfeldig. Vi trenger bedre retningslinjer som psykiatere og fastleger kan støtte seg til.

Behandlingstilbud hvor mor kan være sammen med familien bør være mer utbredt. Det er et åpenbart behov for dette. Målet er at vi skal få til dette på Lovisenberg Diakonale sykehus på sikt.

Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager:

– Praksisen vi har i dag er inhuman. Dette er sterke ord, men nye mødre som har kjent på alvorlig psykisk sykdom vil kunne forstå hva jeg mener. Ja, noen mødre må skilles fra barnet sitt i en periode, men det er kun en liten prosent. I dag skiller vi alle mødre fra sine babyer, noe som igjen gjør at sykdomsperioden forlenges og koster mer både fra et menneskelig og økonomisk perspektiv. Det er på tide at helsemyndighetene tar pyskisk helse på alvor. Det er ubegripelig at kvinner i Norge må bli alvorlig syke før de blir trodd og møtt.

–Risiko for psykose, mani og selvmord

Malin Eberhard-Gran er professor og spesialist i samfunnsmedisin, og har ledet arbeidet med anbefalingene for behandling av psykisk sykdom i den norske fødselsveilederen.

Hun påpeker at behandling for fødselsdepresjon vanligvis foregår eller i kommunehelsetjenesten. Når det blir behov for innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling alene, dreier det seg som regel om tilfeller av psykose, mani eller alvorlig selvmordsfare.

– Likevel er det uheldig at Norge ikke har mor-barn-enheter i psykisk helsevern, slik mange andre land har. Kvinner som trenger innleggelse må ofte skilles fra barnet sitt, selv om vi vet at samspill og nærhet er viktig både for mors bedring og for barnets utvikling.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse: Telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

  • Telefonnummer: 116 123
  • Chat-tjeneste
  • Foreldresupport: En gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år. Ring 116 123 (tast 2
  • Du snakker med: Fast ansatte/ medmennesker
  • Målgruppe: Alle målgrupper
  • Åpningstider: Døgnåpent

Mental Helse Ungdom: Mental Helse Ungdom tilbyr chat for unge voksne mellom 18 og 36.

Kirkens SOS: Hjelpetelefon, chat og meldingstjeneste

  • Telefonnummer: 22 40 00 40
  • Kirkens SOS har også en chat og en meldingstjeneste
  • Du snakker med: Frivillige/ medmennesker
  • Målgruppe: Alle målgrupper
  • Åpningstid: Døgnåpen

Angsttelefonen: Angstforeningens Telefon- og chattetjeneste for alle som sliter med angst, samt for pårørende. Alle som besvarer telefonen og chatten har kjent på angst selv.

  • Telefonnummer: 21 95 21 00
  • Du snakker med: Fast ansatte/medmennesker
  • Målgruppe: Alle som sliter med angst eller er pårørende
  • Åpningstid: Se åpningstider på www.angsttelefonen.no

Leve-chatten: Foreningen for etterlatte ved selvmord, Leve, har en chat hvor man kan snakke med andre etterlatte ved selvmord. Her kan du dele tanker og følelser med noen som vet hvordan det kan kjennes. Chatten er gratis og du kan være helt anonym.

Kilde og se mer hos: Helsenorge.no

– Vil ikke be om hjelp

Christine Esbensen, som er psykiater ved Lovisenberg Diakonale sykehus, og har en subspesialisering i , er klar i talen:

– Norge skiller seg ut i negativ retning. Vi har et dårligere tilbud enn en del andre land.

Hun understreker at det i noen tilfeller kan være til det beste at mor behandles alene, for eksempel hvis det er risiko for at mor kan komme til å skade barnet sitt. Det er en risikoavveining helsepersonell må gjøre.

Men stort sett vil det være helsefremmende å la mor ha nærvær med barnet sitt, sier hun. Frykten for å adskilt fra barnet sitt er dessuten så sterk at alvorlig syke kvinner kan vegre seg for å be om hjelp.

Det får Esbensen selv høre fra kvinnene det gjelder.

– Jeg jobber med å kartlegge pasientene som blir henvist til ulike helseinstanser med fødselsdepresjon, og erfaringen min er at mange kvinner kvier seg for dette med innleggelse fordi man må være borte fra baby. Derfor er det noen som velger å ikke oppsøke hjelp, eller gjør det for sent.

To unntak i landet

Men på noen sykehus har de fått det til. På St. Olavs Hospital i Trondheim, og på Helgelandssykehuset i Mosjøen, finnes det ekspertene etterlyser: Et behandlingstilbud hvor hele familien kan legges inn og være sammen mens mor får behandling.

Begge tilbudene ble startet av psykologspesialist Malin Olsen Johansen, som jobber ved Helgelandssykehuset. Hun savnet at Norge hadde et tilbud som kunne måle seg med internasjonale standarder.

Les også: Ansatt ruset seg på jobb: Fikk hjelp av kolleger

– Å skille mor fra spedbarnet kan føre til et mer alvorlig og lengre sykdomsforløp. En adskillelse blir den ultimate bekreftelsen på at en har mislykkes som mor, forklarer Olsen Johansen til Nettavisen, og legger til:

– Å bli skilt fra sitt nyfødte barn med tvang er også en dypt traumatisk opplevelse, og mange familier trenger oppfølging for å bearbeidere erfaringene i etterkant.

I Trondheim har behandlingstilbudet vært i gang siden 2018. I Mosjøen startet det opp i 2022. Erfaringene så langt har vært gode blant både pasientene og helsepersonell.

ILDSJEL: Malin Olsen Johansen, psykologspesialist ved Helgelandssykehuset, har stått i spissen for opprettelsen av de to eneste familietilbudene som finnes ved norske sykehus i dag.
Foto: Privat

– Under oppholdet beskriver mange en betydelig lettelse, fordi de opplever å bli tatt på alvor og forstått. Den depressive grublingen avtar ofte når hele familien ivaretas samlet, og skamfølelsen knyttet til det å være syk som mor reduseres.

– Altfor lite

I tillegg til at mor får være sammen med barnet sitt og resten av familien, får de innlagte oppfølging med samtaler, veiledning, behandlingsplaner og møter med hele familien samlet.

Plassene er svært ettertraktede.

– Vi har totalt to senger, som betyr at vi til enhver tid i Norge kan tilby to familier dette tilbudet. Det er selvfølgelig altfor lite.

– Har tillit til fagfolkene

Nettavisen har bedt helseminister Jan Christian Vestre om svar på en rekke spørsmål til denne saken. Etter tre døgn fikk vi i stedet svar fra statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartmentetet.

– Vi skal ta godt vare på alle som føder i Norge, og både psykisk helse og kvinnehelse er viktige satsingsområder for regjeringen, sier Bekeng.

Les også: Legene trodde Helèn var deprimert: Så sviktet hjertet

Han mener det er viktig at helsepersonell kan kjenne igjen utfordringer knyttet til mors psykiske helse før og etter fødsel, og sier at det er opp til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helseforetakene og sykehusene å vurdere hva som er best behandling for sine pasienter.

Han peker at Helsedirektoratet har vurdert at behandling for fødselsdepresjon best gis innenfor tilbud som allerede eksisterer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i dag.

– Jeg har tillit til at fagfolkene i tjenesten gjør det som er best for både mor og barn.

– Krevende prioriteringer

Helsedirektoratet kan imidlertid erkjenne at det er svakheter i dagens behandlingstilbud.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus sier til Nettavisen at tilbudene varierer rundt om i landet, og at kompetanse og kapasitet kan være en utfordring. Hun trekker frem tilbudene ved St. Olavs Hospital og Helgelandssykehuset som eksempler på noe hun gjerne skulle sett ved flere sykehus.

Ifølge Lofthus handler mangelen på flere slike tilbud i stor grad om praktiske og organisatoriske utfordringer.

– Det er ikke et faglig ønske om å skille mor og barn, sier Lofthus.

Hun forteller også at det pågår en studie for å se hvordan helsevesenet kan styrke samspill og tilknytning mellom mor og barn under behandling.

Peker på hvert enkelt sykehus

Noe av det som går igjen i kritikken fra fagpersonene i denne saken, er at behandlingen fødselsdeprimerte kvinner får er for tilfeldig og avhengig av hvilke leger man kommer til, eller hvor man bor. Det etterlyses generelle retningslinjer, slik at hjelpen skal være lik over hele landet.

Les også: Slo alarm på sykehuset: – Turte ikke ha ham på jobb

Derfor har Nettavisen henvendt seg til landets fire regionale helseforetak, som er ansvarlig for sykehusene i sin region, for å få vite hvordan de jobber med og prioriterer behandling av denne pasientgruppen.

I Helse Sør-Øst sier Cecilie Skule, assisterende direktør for psykisk helsevern og rusbehandling, at kvinner med alvorlig fødselsdepresjon er en høyt prioritert gruppe som trenger rask og riktig helsehjelp av god kvalitet.

– Når kvinner er så syke at de har behov for å være på en akuttpsykiatrisk sykehusavdeling, er det ikke alltid forsvarlig eller god behandling å ha samvær med barnet store deler av døgnet. Her er det ikke bare rammene i avdelingen, men også kvinnens tilstand som avgjør grad av samvær med barnet.

Ifølge Skule er det mange hensyn å ta i organiseringen av et tilbud til kvinner som trenger innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling, som nærhet til hjemmet og familie og nettverk.

Skule sier at hun per nå ikke kjenner til pågående planer om å etablere lignende tilbud som ved St. Olavs og Helgelandssykehuset ved noen av sykehusene i Helse Sør-Øst.

Helse Midt-Norge og Helse Vest har bedt Nettavisen kontakte hvert enkelt sykehus i deres region for å få svar på hvordan de selv vurderer sine egne tilbud. Helse Nord har ikke besvart vår henvendelse.