Kort fortalt

  • Folkehelseinstituttet rapporterer at 413 for tidlige dødsfall i 2023 kobles til svevestøv.
  • Antall dødsfall relatert til svevestøv har sunket betydelig siden 2008, ifølge FHI.
  • Vedfyring er en stor kilde til svevestøv, som kan forårsake alvorlige helseproblemer.
  • Effektive tiltak som rentbrennende ovner og alternative oppvarmingskilder kan redusere utslippene.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

I 2023, som er det siste året Folkehelseinstituttet har tall for, ble 413 for tidlige dødsfall her til lands tilskrevet svevestøv. 

Antallet dødsfall som kobles til svevestøv har imidlertid sunket drastisk de siste 15 åra, fra 1369 dødsfall i 2008, opplyser FHI. 

Vedfyring er en av de viktigste lokale kildene til fint svevestøv, som på fagspråket omtales som PM2,5, i Norge, ifølge Miljødirektoratet.

Eksponering for svevestøv kan gi akutte reaksjoner som tørre eller rennende øyne og irritasjon i luftveiene, tilsvarende det man kan oppleve ved røyk fra et leirbål. 

MYE RØDT: Oslo kommunes kart viser beregninger av luftkvalitet mandag ettermiddag. Grønne prikker representerer områder der det er beregnet å være tilfredsstillende luftkvalitet. Gule og røde prikker viser områder hvor folk med sykdommer, som luftveis- og hjertekarsykdom, har økt risiko for forverring, ifølge beregningene. Skjermdump: Oslo kommunes Luftsonekart

Det kan imidlertid også gi langt mer alvorlige helsemessige konsekvenser. 

– For tidlig død og sykdom er relatert til langvarig eksponering, sier Henrik Grythe, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Ifølge FHI kan eksponering for svevestøv føre til følgende: 

  • Symptomer på luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og diabetes forverres. For noen kan sykdomsbildet forverres så mye at det resulterer i død. 
  • Utvikling av luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, eller føre til at allergiske reaksjoner forverres. 
  • Kan ha mulige effekter på nervesystemet, fosterutvkling, sædkvalitet og stoffskiftet. 

– Dobbel effekt

Grythe forklarer at røyk fra vedovner inneholder betydelige mengder avgasser og partikler som dannes under forbrenningsprosessen. Selv om man ikke nødvendigvis merker dette tydelig på bakkenivå, kan luftmassene transporteres over større områder. 

Under spesielle værforhold, som i kuldeperioder, kan røyken bli liggende i atmosfæren over lengre tid.

– Når temperaturen synker, oppstår en dobbel effekt, forklarer Grythe. 

– Vi fyrer mer fordi det er kaldt, samtidig som forurensningen blir værende i området lenger.

Helseeffekten av disse partiklene blir målt ved å se hvordan de påvirker mennesker. 

– For eksempel ved å se hvor langt ned i lungene de kan trenge inn, og hva disse partiklene består av, rent kjemisk, sier Grythe. 

Partikkelmasse defineres som den totale vekten av partikler i et gitt luftvolum. Dette kan måles ved å trekke luft gjennom et filter og deretter registrere hvor mye materiale som fester seg. 

– Selv om en måling på for eksempel 240 mikrogram per kubikkmeter luft kan virke ubetydelig, representerer dette et svært høyt antall partikler – ofte titusenvis per kubikkcentimeter, påpeker Grythe.

– Man får ikke nødvendigvis en umiddelbar reaksjon, men utvikler sykdommer som følge av gjentatt påvirkning over tid.

DOBBEL EFFEKT: Vi fyrer gjerne mer når det er kaldt. Kulda fører også til at forurensningen gjerne blir liggende lenger i samme område. – Det oppstår en dobbel effekt, forklarer seniorforsker Henrik Grythe ved Norsk insitutt for luftforskning (NILU). Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Kraftig redusert

I 2023 sto vedfyring for 52 prosent av utslippene av fint svevestøv, og er nylig beregnet til å stå for over en fjerdedel av alle helseplager relatert til luftforurensning i Norge, opplyser Grythe. 

– Det er betydelig, understreker han. 

Utslippet fra vedfyring er samtidig redusert med om lag 30 prosent fra 1990 til 2022, opplyser Miljødirektoratet. 

– Dette skyldes mer energieffektive bygg, overgang til andre oppvarmingskilder og mer effektive og rentbrennende ovner, sier Tonje Buø, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, til Dagbladet.

Utslippene kan imidlertid variere fra år til år, avhengig av vær og temperatur og behov for oppvarming. 

– På enkelte dager med kald, stillestående luft kan vedfyring føre til høye nivåer av fint svevestøv i norske byer og tettsteder, sier Buø. 

Økte under pandemien

Under coronapandemien økte utslippene, sier Buø.

– Det skyldes sannsynligvis mer vedfyring på grunn av hjemmekontor under pandemien og økte strømpriser fra 2021. I 2023 gikk utslippene ned igjen, på tross av lang og kald vinter.

Seniorforsker Grythe ved NILU sier forurensningen er mest framtredende i de større byene, hvor tettheten av vedovner er høy, og fyringsaktiviteten øker i perioder med kald og stillestående luft. 

– I byene bor mange mennesker tett, og dermed blir også mange eksponert for utslippene fra vedfyring. Vedfyring er i utgangspunktet en god og effektiv oppvarmingsmetode, men i urbane områder må man ta hensyn til de samlede miljø- og helseeffektene, sier Grythe.

Han påpeker at målingene i hovedsak gjennomføres i byområder, og at man derfor vet mindre om luftkvaliteten i for eksempel store hyttefelt i jula og påska, når mange er på hytta. 

– Der har vi foreløpig begrenset kunnskap om konsekvensene, sier Grythe.

Avhenger av vær og vind

Tonje Buø i Miljødirektoratet sier at nivåene av luftforurensning også avhenger av både vær- og spredningsforhold. 

For eksempel vil et tettsted som ligger i en dal med kalde temperaturer kunne få høye nivåer av svevestøv hvis mange fyrer med ved samtidig, mens tettsteder som har mye vind og lite «inversjon» vil ha lavere nivåer, selv om det også der fyres med ved. 

–  Vind blåser forurensningen til andre steder, mens regn vasker partiklene ut av lufta, sier hun. 

Kommunen har ansvaret

Det er imidlertid flere tiltak befolkningen kan gjøre for å redusere utslippene og nivåene av svevestøv. 

–  Å bruke andre oppvarmingskilder, som varmepumper eller panelovner, fjerner utslippene fra vedfyringen i sin helhet. Å bruke fjernvarme vil også gi lavere utslipp, sier Buø. 

Og dersom man ønsker å bruke ved som oppvarmingskilde, vil utslippet være vesentlig mindre, dersom man fyrer med en såkalt «rentbrennende ovn» – altså en ovn som er produsert etter 1998. 

–  Disse ovnene er også mer energieffektive, og man bruker dermed mindre ved. Og så er det viktig at ovnen passer til huset eller leiligheten den står i, at man bruker rein og tørr ved, riktig fyringsteknikk og passer på å ha god trekk, sier Buø. 

Det formelle ansvaret for vedfyring som varmekilde, ligger imidlertid hos kommunen. 

– Kommunen må derfor vurdere om de skal innføre tiltak dersom de har problemer med høy luftforurensning som skyldes vedfyring. Kommunen står fritt til å velge hvilke tiltak de vil gjennomføre for å holde seg under grenseverdiene. I flere kommuner vet vi at feiervesenet gir opplæring i riktig vedfyringsteknikk for eksempel.