Til tross for massive tapstall i Ukraina, klarer Russland fortsatt å rekruttere soldater til en langvarig utmattelseskrig.
– De dyttes ut i døden som kanonmat, sa Ukrainas hærsjef til TV 2 i oktober om de russiske soldatene som sendes til fronten der drapsdronene dominerer.
Ukraina forbereder seg på en ny vinter, med russiske angrep på sivil infrastruktur.
DREPT: Tre personer mistet livet og ti ble såret i et russisk rakettangrep mot byen Balaklija i Kharkiv-regionen.
Foto: AP / NTB
Drapssone
Ukrainas økonomi er sterkt presset etter den russiske invasjonen. Landet risikerer ifølge NTB å gå helt tom for penger på nyåret.
Russland har startet nok en offensiv med angrep mot flere ukrainske byer.
Angrepene er særlig rettet mot energiinfrastruktur, jernbanesystemer og boligområder.
Samtidig fortsetter russiske styrker å presse fremover i Donetsk- og Luhansk-regionene.
Russiske «Rubikon»-droneenheter spiller en nøkkelrolle i offensiven, meldte Radio Free Europe i høst.
Ukrainerne sliter med å forsvare frontlinjen ved Pokrovsk.
Frontlinjen og skyttergravene er borte, forteller Sky News i en reportasje.
MASKINER: En ukrainsk droneoperatør styrer en drone i kill zone.
Foto: Sky News
– Fronten er nå preget av at det
er en om lag 15 kilometer bred omstridt «gråsone» hvor egentlig ingen av
partene har kontroll og hvor styrkene er veldig tynt spredt utover, sier luftmaktsekspert Lars Peder Haga til TV 2.
– Små team
Russland sender soldater til en frontlinje som er så farlig at den kalles en drapssone – Ukrainas «kill zone», forklarer forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Kill zone er det området mellom de stridende styrkene der droner
oppdager og leverer ild, enten selv eller i samarbeid med artilleri, på så å si nesten alt som beveger seg, både mennesker og maskiner, sier FFI-forskeren til TV 2.
EKSPERT: Sjefforsker Tor Bukkvoll ved FFI.
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Denne drapssonen favoriserer i utgangspunktet forsvareren og er i dag antakelig den viktigste grunnen til at Russland ikke har hatt større fremgang enn de har, fortsetter han.
– Russerne, som har politisk pålegg hjemmefra om å rykke fremover, har nå
mange steder gått over til små team på tre til fire soldater for å ta seg gjennom denne sonen uten å bli oppdaget, sier sjefforskeren ved FFI.
Lufttaktikk
For å gjøre det vanskeligere for Ukraina å opprettholde slike drapssoner, bruker Russland en taktikk som ble benyttet før D-dagen i Frankrike i 1944 og Gulfkrigene i 1991 og 2003, ifølge ekspertene.
DRONER: Rubikon-droneenhetene ble etablert rett etter at Andrej Belousov (til venstre) tok over som Russlands forsvarsminister.
Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB
Denne formen for luftoperasjoner kalles interdiktoperasjoner – Battlefield Air Interdiction (BAI) – og kan gjøre det enklere for angriper å rykke fremover.
Rubikon-enhetene var involvert i Russlands gjenerobring av Kursk, ifølge en kartlegging utført av Radio Svoboda.
– Det ser ut som om dette var en viktig grunn til at Russland klarte å gjenerobre Kursk og det er mulig at noe lignende skjedde nettopp ved Pokrovsk, sier Tor Bukkvoll til TV 2.
– BAI er i utgangspunktet
å bruke luftressurser, tradisjonelt kampfly og kamphelikoptre, til å isolere
fiendens styrker ved fronten og forhindre dem i å bli forsterket eller
etterforsynt, forklarer førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
EKSPERT: Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Foto: Leslie Tangen / TV 2
Luftmakteksperten sier at man gjør dette ved å angripe forsynings- og ammunisjonslagre eller forsyningskolonner, styrker som
er i reserve eller på vei til fronten, eller infrastruktur som de har bruk for,
som broer og jernbaneknutepunkter.
– Sårbare
Glidebomber kan slippes fra kampfly, og er billigere å produsere enn langdistansemissiler.
BOMBER: Et russisk kampfly slipper glidebomber over Ukraina. Bildet er fra en video som det russiske utenriksdepartementet har delt.
Foto: AP / NTB
Kampfly kan slippe disse bombene uten å nærme seg frontlinjene. Ifølge ukrainsk etterretning vil Russland ha produsert 120.000 glidebomber i løpet av 2025, skriver Reuters.
– Begge parter bruker glidebomber fra kampfly
til dette, men også i stor grad droner og artilleri. Utlegging av miner fra
droner eller med artilleri forsterker denne effekten, sier Haga til TV 2.
– Russland har i det siste lyktes stadig bedre med
dette, legger han til.
Lars Peder Haga sier at Russlands såkalte «Rubikon-enheter» har utviklet
taktikker for å angripe og svekke ukrainske droneavdelinger.
De russiske drone-enhetene har også tilrettelagt for infiltrasjon av smågrupper infanteri inni områder som er
delvis under ukrainsk kontroll, fortsetter han.
DRONER: En ukrainsk droneoperatør i byen Kupjansk.
Foto: Sofiia Gatilova / Reuters / NTB
– Siden Ukraina på grunn av mangel på artilleri
har blitt veldig avhengige av droner, er de sårbare for disse angrepene, forklarer Haga.
– For Ukraina er det kritisk viktig å få opp
andelen av infanteri langs fronten og få dem trent i taktikker som virker. De
trenger også tilførsel av artilleriammunisjon i tillegg til droner. Droner,
artilleri og flyleverte våpen utfyller hverandre og virker best i samvirke, sier luftmaktsekspert Lars Peder Haga til TV 2.