Berit Hansen har gjort så godt hun kan med dekkstift og pudder. Fått på litt mascara. Prøvd å dekke over blemmer og kviser, det røde og fortykkede som har lagt seg over ansiktet. 

Helt siden barndommen har hun hatt rosacea, verre og verre har det blitt, og nå som Berit har fylt 48 år har sykdommen nådd et toppunkt. Annerledes, har hun alltid følt seg. Ikke som alle andre. Men det Berit ikke vet når hun går inn på Kiwi denne dagen i 2010, er at dette ikke er en vanlig dag. Snart kommer øyeblikket som vil endre livet hennes.

«Unnskyld, kan jeg spørre deg om noe?».

Det er kvinnen bak kassen som snakker, og som forsiktig spør om Berit har rosacea. Berit bekrefter dette. Den ukjente kvinnen forteller at hun også har sykdommen. Men kan det stemme, da? Berit ser på huden hennes. Hun har ingen sminke på, det kan Berit se. Litt smårødt, kanskje, men ikke det tjukke laget som hun selv har. 

Også sier kvinnen det som vil endre alt for Berit. Hun har prøvd noe. Noe som faktisk fungerte, noe som gjorde alt bedre. Kanskje det ville hjelpe Berit også?

Berit har hørt lignende før. Gjennom hele livet har folk kommet bort til henne, fagfolk og andre, anbefalt kremer og salver. Uttallige konsultasjoner med leger har hun hatt, men ingenting har hjulpet hittil.

Likevel er det noe med denne kvinnen, huden hennes, noe som gjør at Berit føler at dette kanskje kan være en løsning for henne også. 

– Hadde gitt opp

Men du har aldri sett henne igjen? 

Vi spør Berit (63) over femten år etter hendelsen. Over video, snakker vi med henne. Hun sitter hjemme i stua, et sjal rundt halsen, og kikker ned på kamera. Herfra viser huden ingen tegn til sykdommen. Ingen rødhet, kviser, væskefylte blemmer eller fortykkelser.

– Nei, aldri, sier Berit.

– Så det hadde jo vært veldig koselig hvis hun hadde tatt kontakt med meg. For jeg hadde ikke kjent henne igjen, tror jeg. Men jeg vil jo tro at hun kanskje hadde sett meg noen ganger, før hun turte å si noe.

Men hva tror du hadde skjedd hvis du ikke hadde møtt henne? 

– Nei, da hadde jeg nok vært sånn ennå, Jeg hadde gitt opp, og tenkt at jeg aldri ville bli som andre. 

Berit fortalte sin historie til Norsk Ukeblad tidligere. 

Verre og verre

«Den ungen der må grine mye.» Det var det folk sa om Berit da hun var liten, for hun hadde alltid en rød kant rundt øynene. Eksem, skal legene ha trodd først, ifølge Berit. 

– Ja, jeg fikk en salve som den gangen het Synalar, og den vokste jeg opp med frem til jeg var rundt 11 år.

Hjalp den da? 

Berit ler en tørr latter.

– Nei.

Hun var ofte på polikliniske timer på sykehuset gjennom barndommen og ungdommen, husker hun. Leger, studenter, så og klemte på huden hennes, diskuterte: Hva kan dette være? Og hva kan gjøres med det?

Rosacea, landet de på. Berit fikk en ny krem. Den hjalp ikke den heller, og rundt 13-års alderen ble huden verre. Tjukkere og fylt med blemmer. Det slo ut som i full blomst i ansiktet hennes. Sikkert kviser, tenkte Berit. Det vil gå over i løpet av tenårene. Men, nei. Huden til Berit ble aldri bedre, men verre og verre. Var øm, forferdelig vond og klødde. 

– I bakgrunnen

– Det preget meg ganske mye, egentlig, jeg var nok også veldig sjenert, sier hun.

Stemmen hennes skjelver. 

 – I ungdommen så var jeg ikke så mye ute. Det var jeg ikke. Jeg holdt meg mye for meg selv. 

Hun fikk ikke så mange kommentarer, ikke direkte i hvert fall. Men husker blikkene, hvordan andres øynene flakket rundt i ansiktet hennes mens de snakket med henne. Mange anbefalte kremer. Ditt og datt. Det hadde hjulpet dem, så kanskje det ville fungere på henne også?

– Men det hjalp jo ikke meg. 

 Hvordan var det, da?

– Det var jo fælt, og jeg hadde jo ikke så mye selvtillit. Så jeg holdt meg bare mer for meg selv. Jeg gjorde det. Inntil jeg traff han som skulle bli min mann, han så meg og ikke utslettet mitt.

Å pynte seg var heller ikke noe stas. Det ble liksom det samme hva hun tok på seg, når ansiktet var som det var likevel. Vanskelig var det også å dra steder uten andre, husker Berit. Kom hun inn i et rom alene, var det som fokuset på henne og huden hennes ble mye større.  

FØR: Slik så Berit ut sommeren 2009 – før hun fikk hjelp. Foto: Privat.

– Men om noen var med meg, så var det ikke bare meg de så på. 

Var det en måte å gjemme seg på?

– Ja, det var nok det. Holde meg litt i bakgrunnen, kanskje. 

– Kronisk 

Rosacea er en kronisk betennelsessykdom, ifølge hudlege Miray Al-Mustafa. Huden er altså reaktiv, den er betent, men uten at det skyldes en infeksjon.

– Et viktig symptom er det som kalles: nevrovaskulær dysregulering, sier hun til KK Pluss.

HUDLEGE: Miray Al-Mustafa. Foto: Beate Willumsen

– Som betyr at nervene og blodårene i huden ikke fungerer helt som de skal, og reagerer med overdreven rødhet, betennelse og stikkende følelse på normale ting som varme, krydret mat og stress.

Hvorfor dette skjer, vet de ikke ennå, men trolig skyldes det en blanding av miljø og genetikk. Direkte arvelig er ikke sykdommen, forklarer hudlegen, men man ser en familiær opphoping – og de med lys hud, som gjerne kommer fra Nord-Europa eller England, er mer utsatt. 

Rosacea er kronisk, og har dessuten tendens til å bli gradvis verre om man ikke kommer i gang med behandling, forklarer hudlegen. 

– Så behandlingen handler om å roe ned sykdommen, ikke kurere. 

– Fantastisk

Selv om huden ikke bedret seg, ble det litt lettere da Berit ble voksen. Da begynte hun å jobbe, og måtte komme seg ut. Og sammen med andre voksne, følte hun ikke lenger behov for å gjemme seg. 

Men hun hadde ikke gitt opp helt ennå. Underveis prøvde hun flere ulike kremer, salver og vaskekremer. Fortsatt var det ingenting som hjalp. 

Ikke før den dagen i matbutikken i 2010, dagen som endret Berits liv. 

Laserbehandling, hadde kvinnen bak kassen prøvd. Og det hadde hjulpet. Berit fikk nummeret til klinikken, og to dager senere fikk hun time. 

På et halvt år hadde Berit 24 behandlinger med ulike lasere, forteller hun. Huden var som en juleribbe underveis, men da skorpene datt av, så Berit at huden under gradvis ble bedre og bedre. Slik som hun ser ut nå. 

– Det var jo helt fantastisk.

Berit ler, og ansiktet sprekker opp i et stort smil.

– Jeg ble jo helt ny på en måte, fikk et nytt liv. Og det var mye lettere å være ute og være sammen med folk. 

Den nye huden gjorde det også morsomt å pynte seg. 

–  Ja, det kunne jeg nå, sminke meg litt også, og jeg ble som alle andre, på en måte. Skilte meg ikke lenger sånn ut. 

Og hva med å dra ut alene?

– Nei, det var ikke noe problem lenger. 

Fire hovedtyper og behandling

Selve behandlinger avhenger av hvilken variant av rosacea man har, og Al-Mustafa skiller mellom fire hovedtyper, en inndeling som kom for rundt 25 år siden. Siden da har flere oppdateringer og versjoner kommet, hvor det er mer fokus på symptomer enn subtype, forteller hun. Typene kan overlappe hverandre, og noen kan ha flere varianter samtidig.

Okulær rosacea

Denne varianten kan forveksles med allergi, ifølge Al-Mustafa. Og gi tørre, røde og rennende øyne som bør behandles hos øyelege. 

Erytemato-telangiektatisk rosacea

Synlige blodkar, ikke bare rundt nesevingene, men også i kinn og panne med en rødhet som kommer og går og blir mer og mer vedvarende, kjennetegner denne typen rosacea, forteller hun.

En type gel kalt Brimonidin kan trekke sammen blodårene og gjøre at man blir mindre rød. 

– Så den er grei å bruke, men det er noen som utvikler allergi mot den, så dersom man har et større budsjett er laserbehandling bedre. Det finnes mange ulike lasere mot blodkar, og hvis den ene ikke fungerer, så kan man prøve en annen. 

Papulopustuløs rosacea

Denne typen kan gi rødhet og kviselignende forandringer, uten at det er kviser, forklarer Al-Mustafa. 

– Den skal heller ikke behandles som kviser, da blir det bare verre, sier hun.

 For en hudlege er disse tilstandene lett å skille fra hverandre, forteller Al Mustafa. Kviselignende rosacea sitter gjerne i midten av ansiktet, nesa, haken og pannen. Mens kviser kan man også se ved ørene, kjeven og på siden av ansiktet. Dessuten vil man med kviser også ha black heads og whiteheads og dype kviser. Denne variasjonen ser man ikke ved rosacea, opplyser hun.

– Men de trenger ikke å ha tørr hud, og her vil ikke laser hjulpet. 

Antibiotika er også et alternativ, for selv om tilstanden ikke skyldes bakterier, kan dette virke betennelsesdempende, forklarer hun. 

– Antibiotika er godt etablert med rask effekt, sier hun.

– Men jeg prøver å forskrive det minst mulig, fordi rosacea er en kronisk tilstand. Antibotika vil gjøre deg bedre i kanskje tre til seks måneder, men hva med resten av livet? Da er det eneste vi har oppnådd å potensielt endre mikrobiomet, det vil si økosystemet til pasienten, som de allerede har en ubalanse i, fordi de har rosacea.

En krem som vanligvis brukes mot midd (Ivermektin) kan også brukes mot papulopustuløs rosacea.

– Og pasienter pleier å bli betydelig bedre med denne kremen, men den vil ikke hjelpe i like stor grad hos de som har rødhet og synlige blodkar, for eksempel. Da er laser best.

Fymatøs rosacea

Her vokser talgkjertlene og vevet i størrelse, noe som gir en fortykket, fet og svampaktig hud, forklarer hudlegen. 

– Men dette er den enkleste typen å behandle, synes jeg, sier Al-Mustafa.

– Og med laserbehandling kan de få nesten et helt nytt ansikt, uten å overdrive. Men dette er Co2-laser som høvler huden rett og slett, og det er en annen type enn den som brukes mot synlige blodkar.

Ellers kan denne varianten behandles med legemiddelet isotretinoin, men i så fall etter avsluttet laserbehandling. 

Vis mer
Vis mindre

Solkrem med mineralfilter

 Uansett hvilken type rosacea har, bør man også ha en god hudpleierutine i bunn, understreker hudlegen. Solkrem er alfa omega, hele året sier hun.

– Og til de med rosacea så anbefaler jeg solkrem med mineralfilter, altså et ikke-kjemisk filter. For eksempel sinkoksid eller titandioksid. Mange med ubehandlet rosacea opplever nemlig at vanlig solkrem kan stikke og svi på huden, og det er det siste vi vil. 

God fuktighetskrem må de også bruke, og ellers kan azelainsyre roe ned rødheten og reaktiviteten i huden. Hudlegen anbefaler dessuten at man holder seg unna syrer som retinol, C-vitamin og aktive ingredienser. 

– Det opplever jeg at noen av mine pasienter har litt problemer med fordi de har hørt at disse ingrediensene så bra for huden. Men dette kan også være lokalirriterende, som bare vil holde irritasjonen i gang, og gi flere ulemper enn fordeler.

Hun legger til:

– Så først må man behandle rosaceaen, bygge opp hudbarrieren, deretter sagte introdusere mer aktive ingredienser.

Hudlegen har dessuten opplevd at noen tror de har rosacea fordi de går rundt med rød og irritert hud.

– Men så har de egentlig bare kjøpt masse produkter med aktive ingredienser og overbehandlet huden. Irritasjonen skyldes altså overforforbruk av produkter og ikke reell rosacea. Derfor er det så viktig å kartlegge hva pasientene bruker fra før, og ikke bare gi ut legemidler på resept. 

– Unngå triggere

Og hva med prognosen? Ganske god, ifølge Al-Mustafa, Selv om sykdommen ikke kan kureres. Men da gjelder det å unngå triggere i kostholdet som: sitrus, krydder, alkohol, sjokolade…

– Ja, alt det gode i livet. Men også passe på UV-stråling, være nøye med solvett og en god hudpleierutine med beroligende betennelsesdempende ingredienser og uparfymerte produkter. 

Kan man få helt fin hud?

– Det kommer an på hvor rammet huden er, og jeg har sett at noen med uttalt rødhet i ansiktet ikke har effekt av verken laser eller noen kremer. 

Hun utdyper:

– Da kan man injisere fortynnet botulinumtoksin i ansiktet, og dette finnes en del publikasjoner på, men det kan bli dyrt for pasienten. Ellers kan vi også prøve en type blodtrykksenkende tabletter for å roe ned rødheten dersom ingenting hjelper. 

For rødhet, det er ikke bare kosmetisk, understreker hudlegen. Noen får også en pulserende, bankende følelse i ansiktet som påvirker dem i hverdagen. 

– Noen unngår sosiale settinger fordi de blir så røde, og det kan gå utover utdanning og jobb. Jeg hadde for eksempel en pasient som utsatte en del av utdanningen på grunn av dette.

En kjempesvær paraply

Siden 2010 har huden holdt seg meed laser som vedlikeholdsbehandling noen ganger i året, forteller Berit. Tre eller fire ganger de første årene, også mindre og mindre – og noen år uten.

Ved siden av bruker hun ikke annet enn rensevann som hun etterpå vasker av med vann og klut. Huset forlater hun aldri uten solkrem faktor 50, for sol trigger sykdommen. Det samme gjelder regn og snø.  

– Så jeg har kjøpt meg en kjempesvær paraply som jeg har med overalt. For regnvann og snø klør så fælt i ansiktet. 

Nå, 15 år senere, er sykdommen nesten usynlig fra Berits ansikt. I hvert fall ser det slik ut over kamera. 

– Nei, det kan nesten ikke sees. Jeg ser det jo, for det er jo litt sånne «små skygger», det er ikke arr egentlig heller, men nå legger jeg merke til det minste, da. Ja, men huden min er helt fin, altså. Den er det.

Hadde du trodd at det kunne skje?

– Nei, jeg hadde gitt opp, ja. Og kan jeg hjelpe noen andre, så er det gull verdt. For jeg hadde ikke vært så tøff selv at jeg hadde gått og spurt noen, selv om jeg hadde sett at de hadde rosacea. Så all ære til hun som tok kontakt med meg den gangen. 

Har du et tips?

Hei, jeg heter Nora Lindtner og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?