Leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), slår fast at henvendelsen om oljefondet ikke reiser et kontrollspørsmål, men et politisk spørsmål, som kontrollkomiteen ikke har tradisjon eller mandat for å gå inn i.

– Stortinget har fattet et tydelig vedtak med bredt flertall. Da er det ikke komiteens oppgave å problematisere, etterprøve eller i praksis undergrave et bredt politisk flertall. Oppdraget vårt er å føre kontroll, ikke å opptre som en overdommer når politiske beslutninger er tatt, sier Amundsen.

Han peker på at Stortinget ikke er forpliktet til å gjennomføre store utredninger i forkant av et vedtak.

– Hvis kontrollkomiteen skulle begynne å gripe inn i politiske beslutninger på det grunnlaget, ville det etablert en helt ny praksis hvor kontrollkomiteens mandat ble kraftig utvidet. Stortinget har ingen plikt til å utrede politikk før det stemmes over og vedas i stortingssalen. Det ville i realiteten svekket Stortingets evne til å fatte beslutninger. Sånn skal vi ikke ha det, sier Amundsen.

Til Dagbladet sier Amundsen at stortingsvedtaket ble innført nærmest uvanlig effektivt. 

– På generelt grunnlag kan jeg si, at hadde regjeringen vært like effektive med å innføre stortingsvedtak som i denne saken, hadde denne komiteen hatt adskillig mindre å gjøre.

– Trolig naturlig

Tidligere tirsdag ettermiddag lå det an til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kunne komme til å sende spørsmål til finansministeren om manglende høring om oljefondets etikkrammeverk – som første steg i en mulig kontrollsak.

«Noen spørsmål nå er trolig naturlig. Om det blir sak beror på svarene komiteen får», skrev komitémedlemmet Ove Trellevik (H) til Dagbladet kort før møtet i kontrollkomiteen skulle begynne.

Det var før møtet klart at medlemmene fra SV, Rødt og MDG vil stille finansministeren spørsmål. Dermed  manglet i utgangspunktet tilslutning fra enda to medlemmer.

På direkte spørsmål svarte Trellevik at han «i utgangspunktet» ikke går inn for å stille spørsmål, men at «vi får se hvordan det går i møtet».   

Bakgrunnen for saken er at fem organisasjoner i forrige uke ba komiteen undersøke om finansminister Jens Stoltenberg brøt loven da han droppet høring om etikkrammeverket – noe Finansdepartementet avviste.

– Farlig presedens

Etter tirsdagens møte er Rødt, MDG og SV misfornøyde med at komiteen ikke vil stille Stoltenberg spørsmål.

– Det er prinsipielt problematisk at en statsråd kan rushe gjennom en så alvorlig sak, og det burde komiteen tatt tak i uavhengig av om en er enig eller uenig i det saken gjelder, skriver MDGs Julie Stuestøl til Dagbladet.

Rødts Hege Bae Nyholt hadde håpet at komiteen ville ta organisasjonenes bekymringer på alvor og komme til bunns i om Stoltenberg har fulgt regelverket eller ikke.

– Det setter en farlig presedens at komiteen nå velger å se mellom fingrene på måten Stoltenberg har turet fram på, skriver hun til Dagbladet.

Senterpartiets Geir Pollestad uttrykte tvil om hva han ville gå inn for tidligere tirsdag. 

– Jeg støtter at vi ikke gikk videre med dette. Dette handler ikke om saken. Det handler rom hvorvidt regelen om høring er brukt rett eller ikke, sier han til Dagbladet. 

Pollestad mener  det kunne skapt en vanskelig presedens om komiteen hadde stilt spørsmål. 

– Det er det som er frykten, at en ville begynt å kontrollere veldig mye som egentlig er regjeringens ansvar å vedta og bestemme, sier han. 

SV-vara Hilde  Gaebpie Danielsen sier til Dagbladet at de er skuffet etter avgjørelsen. 

– I tenkeboksen

Dagbladet skrev tirsdag morgen at Arbeiderpartiets samarbeidspartier SV, Rødt og MDG ønsket at komiteen skulle sende Stoltenberg spørsmål om dette.

Dermed manglet de tilslutning fra ytterligere to medlemmer av den 14 personer sterke kontrollkomiteen, hvor Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har fire medlemmer hver.

– Jeg er ennå i tenkeboksen, sa Amundsen (Frp) til Dagbladet mandag ettermiddag. 

Skapte raseri

Den siste runden med bråk omkring oljefondet startet da finansministeren 4. november fikk stortingsflertallet med på endringer i etikkrammeverket som skapte raseri blant flere samarbeidspartier.

Ifølge Stoltenberg selv var hensikten å unngå å måtte utelukke noen av verdens største selskaper fra oljefondet.

Få dager seinere fastsatte regjeringen et endret mandat for forvaltningen og midlertidige etiske retningslinjer – uten å sende dem på høring.

Bakgrunnen for endringene er en opprydding i oljefondet som Jens Stoltenberg iverksatte etter sommerens bråk om investeringer i selskaper som bidrar til Israels krig og okkupasjon i de palestinske områdene.