470 klager er mye. Svært mye.
Og brorparten av klagene kommer fra rasende polakker. Det skjønner jeg godt.
Magdalena Moltkau, som har bodd og arbeidet i Norge i 15 år, skriver for eksempel:
«Marsjen samler titusener av vanlige mennesker – familier, veteraner, ungdom og patrioter – som feirer Polens uavhengighet. Å fremstille hele arrangementet som nazistisk er historisk feil, grovt misvisende og sårende. »
Hun fortsetter:
«Polen var et av de landene som ble hardest rammet av nazismen. Seks millioner polakker mistet livet under andre verdenskrig. Å koble polske patrioter med nazisme er derfor ikke bare feil – det er dypt krenkende og kan oppleves som diskriminerende mot polakker som minoritet i Norge.»
Etter det jeg kan se, er reportasjen i seg selv er helt ok, NRKs journalist Zofia Paszkiewicz har polsk familiebakgrunn og kan utvilsomt sine saker. Hun bruker ikke slike ord, selv om også hun forteller at det ble ropt EU-fiendtlige slagord, ønske om et LHBT-fritt Polen og til dels mindre støtte til Ukraina.
Les også: Massiv klagestorm mot NRK etter «nazimarsj»-tittel
NRK-feil som skjer altfor ofte
Men ett eller annet sted skjer feilen som altfor ofte skjer:
En eller annen velmenende journalist på desken som ikke kan noe om polsk historie, som ikke vet noe om polsk politikk, men som ser masse polske flagg og rødbluss – tenker det er en god gjerning å lage en undertekst med «Nazimarsjer i Polen».
NRK har beklaget denne supringen i etterkant.
Foto: Skjermbilde (NRK)
Jeg vet at sammenligningen halter, men det er nesten som om svensk TV skulle kalle 17. mai-toget på Karl Johan for «nasjonalistmarsj mot Slottet».
For det er jo en flik av sannhet i det. 17. mai er jo en nasjonal feiring. Og det var sikkert noen nazister i Warszawa-marsjen 11. november, for å fyre opp alt de maktet. Men det skaper ingen «nazimarsj».
Problemet for NRK er at ingen reagerer. Ingen vaktsjefer, ingen produsenter, ingen ankere.
Og ingen sjefer heller, før klagene fosser inn.
Som jeg skrev i en kommentar etter at NRK hadde kalt tre voldtektsmenn med bakgrunn fra Midtøsten for «unge nordfjordinger»:
Det kan se ut som enkelte journalister eller redaksjoner nesten går på sjølstyr, at NRK er så stort at ledelsen ikke har kontroll, ikke vet hva som skjer, eller ikke vil vite hva som skjer.
NRK gjør det for lett for seg
Årsaken til at kritikken har toppet seg nå, er selvsagt BBC-skandalen og kryssklippingen av Trumps tale rett før stormingen av Kongressbygningen 6. januar 2021. Her er det kommet fram at også NRK har gjort noe lignende, i et Supernytt-innslag.
Les også Erik Stephansen: Hvorfor må BBC-sjefene gå, mens NRK går fri?
NRKs feil i Supernytt kan ikke sammenlignes med BBCs cover up. Men utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen gjør det for lett for seg i sin redegjørelse etterpå. Han skriver ikke noe om hvordan dette kunne skje, og ikke minst hva NRK har tenkt å gjøre for å hindre at dette skal skje igjen.
Problemet i debatten om NRK er at selve diskusjonen er i ferd med å bli polarisert.
På den ene siden har vi «tøffinger» som podkasteren Ole Asbjørn Ness, som ingen klarer å ta alvorlig med utsagn om at NRK er så «maktlojale at man nesten ser hvordan holocaust kunne skje».
Slikt hjelper bare NRK-ledelsen, fordi heller ikke de trenger å ta slik «kritikk» på alvor. Ness tror han er barsk, men skader bare en god debatt.
I den andre enden har vi Cornelia Kristiansen i Dagsavisen, som mener at kritikken mot BBC bør avfeies om et slags komplott eller «langvarig kampanje fra høyresiden». Også Kristiansen skader debatten.
Behovet for en felles arena
I motsetning til disse har vi tidligere Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, som i dag skriver klokt om behovet for et samlingspunkt – en felles, samlende offentlighet, til tross for at vi er uenige.
Rett nok tar også han hardt i, når han kaller NRK for et «Bolverk mot barbariet». Men han refser også deler av venstresiden, og behovet for et felles debatt-torg er jeg enig i:
«Uten et slikt torg (…) stiller folk ferdig uniformert og bevæpnet med et sett av meninger og tankesett, uten å forholde seg til hva den andre faktisk måtte mene. Da bryter samfunnet sammen – og polariseringen får råde.»
Og vi har Kjetil Rolness, som på sin Substack-konto har gått konkret gjennom de mange tabbene til NRK de siste åra (han har funnet over 20 eksempler).
Fra årets markering av det massive terrorangrepet i London for 20 år siden, der NRK i historiens lys hadde visket bort alle spor etter islamistiske gjerningsmenn.
Til valget i 2021, der NRK utropte SV til «vinnerne av skolevalget», selv om Frp og de borgerlige påviselig gikk mest fram.
NRK må gjennomgå den konkrete kritikken
Jeg vil oppfordre NRK-ledelsen til å lese både Braanen og Rolness nøye.
Det dummeste de kan gjøre nå, er å omfavne Braanen – og avskrive Rolness som en fiendtlig «høyre-skribent» som bare er ute etter å «ta» dem.
For spørsmålet nå er hva NRK må gjøre for å gjenfinne sin status som «felleskanal» for store deler av folket.
Mitt svar er å ikke å oppfatte seg som «kringsatt av fiender», eller tenke at «nå er vi under angrep fra ytre høyre»– nå må vi forsterke portene, bygge borgen enda høyere og holde stand i stormen.
Tvert imot er det på tide at NRK å ta den konkrete kritikken på alvor. Gjerne gjennomgå hele listen til Rolness, og gjøre konkrete vurderinger:
For eksempel vurdere «heltinnereportasjen» om den muslimske kvinnen som endelig fant meningen med livet i Mekka.
Eller vurdere en gang til NRKs egen spillanmelder, som ikke vil anmelde et Harry Potter-spill og sammenligner den «transfobe» forfatteren JK Rowlings med «nazisten Hamsun».
Er dette forenlig med uavhengig journalistikk? Er dette noe både venstresiden og høyresiden og midten i norsk politikk kan få tillit til?
Eller er dette litt for mange eksempler til å kunne si at det bare er tilfeldig? Kan det tvert imot være et systemisk problem som NRK må ta tak i for å svare på målsettingen som allmennkringkaster?
Les også: NRK beklager etter nazi-tittel
NRK må våge å offentliggjøre funnene
Jeg vil utfordre NRK-ledelsen på dette:
NRK må våge å gå konkret til verks, og våge å offentliggjøre det de faktisk finner.
I motsetning til en del andre, tror jeg ikke problemet til NRK er at det er så mange «venstrevridde» journalister der. Ja, du har rett i at flere undersøkelser viser at norske journalister stemmer til venstre heller enn til høyre.
Men jeg har ikke sett undersøkelser som viser at NRK-journalister står lenger til venstre enn journalister i andre medier, selv om det kanskje er sannsynlig.
Jeg tror heller det er en foreldet rolleforståelse som henger igjen. Den gamle trangen til å «oppdra» det norske folk, den ubendige viljen til å fortelle hva som er riktig og galt – eller misjonere, om du vil.
En rolleforståelse der den moralsk patosen kan være omvendt proporsjonalt med fagkunnskapen.
Som for eksempel da fotballjournalist (!) Aleksander Schau med den største selvfølgelighet ble hentet til studio for å kommentere boksing – i debatten om den algeriske bokseren Imane Khelifs deltakelse i kvinneklassen i OL.
NRK kan overgå selveste Ness i usakligheter
Leksen den profilerte NRK-medarbeideren lirte av seg overgår nesten Ole Asbjørn Ness-klassen i usakligheter og upassende metaforer, bare les:
«Det er skammelig. Det er stygt, det er ekkelt og det får ut alt det verste i menneskeheten. Hvert eneste transfobe, kvinnehatende, også homofobe og rasistiske menneske siver ut av barken og viser hva slags avskjær de er.»
Søppelmennesker, altså mennesker omtrent som fiskeslo.
Og der sportsredaktøren forsvarte seg med at Schau ble invitert til studio fordi han var oppvokst i samme område (!) som friidrettsstjernen Markus Rooth, og fordi Schau har slik «brennende interesse» for sommeridrett.
Allerede ett år senere er den forvirrede kjønnsdebatten, også i boksing, kommet over i et mer sivilisert spor. Men i fjor var det altså bare å kjøre på mot de som stusset, med NRK-ledelsens uttalte velsignelse.
Det er slike pinlige øyeblikk NRK-ledelsen må vise muskler for å rydde vekk.