- Helse Nord-direktør Marit Lind fikk kritikk etter å ha forsvart lederlønninger på NRK.
- Hun beklaget senere uttalelsene.
- Lind ble kåret til årets helseleder i Norge i 2025.
- Store utfordringer som eldrebølgen og økonomiske problemer preger helsevesenet i nord.
Vis mer
Det har stormet rundt den administrerende direktøren for Helse Nord, etter at hun stilte opp i Debatten på NRK i oktober.
«Jeg har ikke lyst til å kommentere det», svarte Marit Lind på spørsmål fra Fredrik Solvang om hun fortjener lønnen hun har for jobben som sjef for helsevesenet i de tre nordligste fylkene.
Lind har en årslønn på kr 2.450.000 og har i tillegg dekket penderleilighet i Bodø og reisekostnader. Med alle godtgjørelser og pensjonskostnader får hun ca. 3,2 millioner i året.
Det er 822 000 kroner mer enn helseministeren, sa Solvang.
Intervjuet førte til kraftige reaksjoner, og spredte seg i sosiale medier. Men Marit Lind er vant til at det blåser på toppen og sier hun har lagt dette bak seg.
Åtte måneder før opptredenen på NRK, ble hun kåret til årets helselederkåret til årets helselederhttps://www.nsh.no/aarets-helseleder-2025.6720425-476082.html av Norsk sykehus‑ og helsetjenesteforening (NSH).
«Marit Lind får prisen for sitt mot og sin åpenhet i arbeidet med omstillingen av spesialisthelsetjenesten spesialisthelsetjenesten Dette er en del av helsevesenet som tilbyr spesialisert behandling, ofte på sykehus, for mer komplekse helseproblemer.i Nord-Norge. Med stø hånd, et kaldt hode og et varmt hjerte har hun gått foran, alltid med mål om å sikre pasientene i Nord-Norge et godt og likeverdig behandlingstilbud, både i dag og i fremtiden. Det krever nytenkning, kløkt og handlekraft», skriver juryen i sin begrunnelse.
Ved småbåthavnen i Bodø sentrum et det grått, forblåst og regn i luften. Lind har sagt ja til å snakke med VG. Om utfordringene i helseregionen, eldrebølgen som har truffet de nordligste fylkene, om topplederjobben og om opptredenen i Debatten.
Hun ble administrerende direktør i Helse Nord 31. mai 2023 etter å ha vært konstituert i stillingen fra november 2022. Som toppsjef leder hun utviklingen av det offentlige helsevesenet fra Nordlands grense i sør til Nordkapp og russergrensen, inklusiv Svalbard.
Hun nølte da hun ble spurt om å ta jobben, forteller hun.
– Jeg hadde ikke lyst på denne jobben. Jeg hadde det bra der jeg var, og hadde ikke noe ønske om å bytte jobb. Denne jobben har hovedarbeidssted i Bodø og jobben tar det meste av min tid, sier Lind.
Hun bor i Tromsø, men har pendlerleilighet i Bodø.
Lind, som var viseadministrerende direktør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), sier hun lot seg overtale, under sterk tvil.
– Jeg tenkte at ja, ok, jeg kan gjøre det. Jeg kan påta meg jobben som konstituert i en overgangsfase for å bistå.
– Hvordan opplever du oppgaven?
– Den er ganske heftig.
Hun er utdannet sykepleier og jobbet i Vestfold, både på sykehuset og i kommunen i ulike lederstillinger i 17 år før hun flyttet nordover til Tromsø og lederjobber ved UNN. De siste to årene har hun vært sjef for Helse Nord. Arbeidsdagene er lange. De få Facebook-postene viser en glad og avslappet helsetopp i nordnorsk natur.
– Fritid er det lite av, sier Marit Lind, som har blitt mormor.
– Jeg har et barnebarn som er 16 måneder. Han bor i Tromsø. Jeg prøver å se ham så mye jeg kan, sier Marit Lind.
Fakta
Helse Nord
- Antall foretak: Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN i Tromsø, UNN Harstad, UNN Narvik, Åsgård sykehus), Finnmarksykehuset, Helse Nord IKT og Sykehusapotek Nord
- Kommuner i regionen: 80
- Store løft nå: Trygg akuttmedisin i alle kommuner, desentraliserte slagalarmer (Brønnøysund, Finnsnes, Mosjøen), oppstart av Trygg eldremedisin
- Hovedutfordringer: Demografi, rekruttering i nøkkelfag, investeringsetterslep – og behov for raskere skalering av tiltak.
Vis mer
Hun jobbet uten mye offentlig oppmerksomhet helt til Fredrik Solvang ville diskutere lederlønninger i helsevesenet på NRKs debatten.
Marit Lind sier hun var forberedt på snakke om lønnsnivået i Helse Nord. Lederlønningene er høye. Det er hun enig i. Altaposten og VG har skrevet at Finnmarkssykehuset har brukt 3,2 millioner kroner på å leie inn vikar i stillingen som medisinsk direktør. Den ansettelse har ikke Lind vært direkte ansvarlig for.
Men det stopper ikke der: Den nye kommunikasjonsdirektøren, Kim Hannisdal som jobber tett med toppsjefen, ble ansatt med årslønn på ca. 1,85 millioner kroner. I tillegg får han dekt pendlerbolig. Han har selv bedt om å gå tilbake til lønnen han hadde da han vikarierte i stillingen, 1,74 millioner kroner.
I Debatten på NRK begrunnet Marit Lind den nye kommunikasjonssjefens gigantlønn med at det er mangel på kompetanse i Nord-Norge. Dette gikk hun senere ut og beklaget.
– Jeg føler behov for å si unnskyld og beklage det som ble sagt fra meg under Debatten, sa Lind til NRK.
– Jeg ordla meg helt feil, og det kom ut på helt feil måte. Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke er tilgang på høykompetente fagfolk i Nord-Norge. Det vet jeg meget godt at det er, og det nyter jeg i min stilling godt av hver dag. Og pasientene gjør også det i nord, sa hun.
– Hvordan opplevde du din deltagelse i Debatten?
– Det har vært skrevet mye stygt i etterkant. Men jeg har også fått ekstremt mange hyggelige kommentarer. Utover det så har jeg ikke lyst å si noe mer, sier Marit Lind.
Hun sier at hun er ferdig med saken og har lagt den bak seg.
– Jeg ønsker ikke å ha mer fokus på den saken. Jeg har tusen viktige ting å holde på med, som jeg ønsker å bruke min energi og tid på, sier Marit Lind.
– Hva står øverst på lista di?
– Det med økonomien vår er litt av en hodepine, sier Lind.
Utfordringer i Helse Nord
Marit Lind er tydelig på at helsevesenet i nord ikke venter på en eldrebølge. Den står de midt i:
– I 2023 passerte vi grensen der det er flere over 65 år enn under 20 i Nord-Norge. Ifølge SSB skal det skje nasjonalt i 2030.
– Vi har dårlig tid, sier Marit Lind.
Konsekvensen er todelt, sier hun:
– Flere eldre gir økt behov for helsehjelp, samtidig som det blir færre unge som kan bemanne tjenestene. Vi må klare oss med færre ansatte – uten å levere dårligere kvalitet. Vi må jobbe smartere.
Les også: – Vi begynner å bli utrolig slitne
Oppgavedeling og teknologi
Lind peker på to hovedgrep for fremtidens helsevesen i nord:
1) Oppgavedeling.
– Vi kan ikke bruke leger og sykepleiere til oppgaver andre kan gjøre. Sekretærer, assistenter og spesialopplært personell må ta flere oppgaver. De må frigjøre sykepleiernes tid til å kunne gjøre de oppgavene som bare sykepleiere kan gjøre.
2) Digitalt der det er mulig.
– Kontroller kan gjennomføres digitalt når det er trygt. Pasienter reiser i dag timevis for vurderinger som kunne vært gjort uten fysisk oppmøte. Det er dårlig bruk av både pasientens og helsevesenets tid.
I Nord-Norge er prosjektet «Trygg akuttmedisin» rullet ut i samtlige 80 kommuner.
Det er utarbeidet omforente prosedyrer omforente prosedyrerDette er avtaler om hvordan visse oppgaver eller behandlinger skal utføres, som alle involverte parter er enige om. for de tidskritiske tilstandene som hjerneslag, hjerteinfarkt og sepsis (blodforgiftning) som følges i hele regionen.
– Hele kjeden – legevakt, ambulanse, akuttmottak, følger omforente prosedyrer som er besluttet skal være gjeldende slik at tidstyver kan minimeres. Det har kortet ned tiden fra 113-anrop til behandling, sier Lind.
Neste steg er Trygg eldremedisin, et prosjekt som UNN jobber med å utvikle:
– Sammen med kommunene skal de avtale forhåndsdefinerte tiltak for skrøpelige pasienter. Hvis en sykehjemsbeboer for eksempel får en ukomplisert infeksjon, kan behandling gis der pasienten er – i stedet for etter timelange ambulansetransporter. Det gjør dem ofte dårligere.
Lind sier Nord-Norge mangler helsepersonell med nøkkelkompetanse.
– Vi sliter i enkelte spesialiteter som radiologiradiologiDette er en medisinsk spesialitet som bruker bildediagnostikk, som røntgen og MR, for å diagnostisere og behandle sykdommer., geriatri geriatri Dette er en medisinsk spesialitet som fokuserer på helse og sykdom hos eldre mennesker.og psykiatri. Noen steder må vi leie inn.
Det er røde tall i budsjettene til Helse Nord. Det bekymrer direktøren.
– Hittil i år går vi i minus, og vi har ikke klart å ta ned bemanningsveksten fra pandemien. Vi mangler midler til investeringer. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep og må ofte bare erstatte medisinteknisk utstyr som «klapper sammen» – fra strålemaskiner til MR og CT. Det er ikke bærekraftig, sier Lind.
Hun har planer som hun mener vil effektivisere bruken av helsepersonell i nord.
- Oppgaver må flyttes fra leger og sykepleiere til andre grupper der det er forsvarlig.
- Kontroller og vurderinger som ikke trenger fysisk møte må gjennomføres digitalt.
- Desentralisere Desentralisere Dette betyr å flytte ansvar eller oppgaver fra en sentral enhet til flere lokale enheter.det som kan gjøres nær pasienten – sentralisere det som må gjøres på sykehus, med fjernstøtte.
- Hun vil trene hele kjeden i akuttforløp, for å spare minutter som kan redde liv.
- Etablere mer sammenhengende pasientforløp gjennom bedre/annerledes samhandling med kommunene.
- Slutte å gjøre behandlinger eller inngrep som ikke har dokumentert klinisk effekt.
- Prøve mer fleksible arbeidstidsordninger for å beholde og rekruttere folk.
Linds største frustrasjon er at det er så vanskelig å få breddet ut nye, smarte løsninger som virker raskt:
– Hver klinikk og hvert sykehus finner smarte grep, men det tar for lang tid før resten tar dem i bruk. Vi har ingen tid å miste.
Les også