I en ny rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) som ble lagt fram i forrige uke, sammenlikner de kostnader, risiko og konsekvenser for Europa og Norge ved to mulige utfall i krigen i Ukraina.

I det første scenarioet skisserer Nupi en russisk militære seier hvor de tar mer land, og lykkes i å presse Ukraina til en klart ufordelaktig fredsslutning. 

Nøling kan bli dyrt

I det andre scenarioet tenker de at Ukraina klarer å stanse videre russisk ekspansjon, samt evner å beskytte luftrommet i hele Ukraina. Dette kan bety at Ukraina enten vinner tilbake okkupert land, eller lykkes med å presse fram en fredsslutning på fordelaktige vilkår. 

ANGREP: Her bruker Ukraina sin såkalte Flamingo-rakett i et angrep mot russisk-okkuperte områder og mål inne i Russland torsdag. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

– Strategisk nøling er dyrt. Vår analyse viser at det er billigere og sikrere å gi Ukraina et tydelig militært overtak enn å håndtere kostnadene ved en russisk framgang og varig ustabilitet i Europa, sier Karsten Friis, forsker ved Nupi.

Forskerne har regnet seg fra til at scenario 1 vil koste Europa mellom 13 978 og 18 942 milliarder kroner. Tallene er usikre sier forskerne, men gitt de forutsetningene de har lagt inn i regnestykket snakker vi om verdier opp mot hele det norske oljefondet.

Europa alene i krigen

Forutsetningene for tallene er at Russland opprettholder sin nåværende  ambisjon i Ukraina, og at Russland ikke vil utfordre Nato med mindre USA er bundet i Asia over Taiwan.

– Det betyr at hvis det forekommer en stor krig, så vil det skje i Asia og Europa samtidig. Konsekvensen av det er at Europa må sørge for å vinne selv hvis Russland utfordrer oss, sier Trygve Johannes Smidt som tidligere har jobbet på Krigsskolen og i Røde Kors. 

Hvis Russland evner å bygge opp sine stående styrker over det nivået som de hadde i 2022, må Nato doble sine styrker og mangedoble sitt materiell. 

Dette og at flyktningstrømmen fra Ukraina antas å øke til mellom seks og elleve millioner – et tall som får flyktningkrisen i 2015 til å blekne, vil føre til at kostnadene øker voldsomt.

DESINFORMASJON: Sosiale medier har blitt en kamparena for makt og innflytelse, sier FFI-forsker. Video: Telegram / X / TikTok / AP. Reporter: Vegard Krüger

En slik migrasjon vil skape kaskadeeffekter med økte humanitære behov, først og fremst i Ukraina og nabolandene, men også i resten av Europa, heter det i rapporten.

– Vi anslår også at dette vil overbelaste Europas kapasitet til å ta imot flyktninger. Det kan da utfordre mottaksapparatet vesentlig og kanskje få det til å knekke sammen. Dette vil sannsynligvis også føre til politisk uro i land som mottar store volum av nye flyktninger, sier Trygve Johannes Smidt

Han poengterer at denne kostnaden alene, vil være større enn hva de mener kan gi Ukraina tilstrekkelig styrke til å få et overtak i krigen.

Europa vil også måtte bruke mye mer penger på å ruste opp, særlig langs Natos østflanke.

– En langsom død

I tillegg vil det fortsatt vil være stort behov for humanitær, sosial og militær støtte til Ukraina.

EKSPERT: Karsten Friis, NUPI. Foto: Christopher Olssen/NUPI.

– Hvis Europa fortsetter som i dag, vil vi gradvis gå mot scenario 1, og det er en langsom død. Hvis man tar et ordentlig skippertak nå kan man i større grad få stoppet de russiske angrepene og få til forhandlinger, sier Karsten Friis. 

Hvis scenario 2 slår til, blir prislappen på mellom drøyt 6000 og 9700 milliarder kroner over fire år – altså om lag halvparten.

Det er et godt stykke over det Europa bidrar med i dag, som er på om lag 875 til 930 milliarder kroner årlig.

Søndag 16. november deler den ukrainske generalstaben for første gang video av den nye missildronen «Bars». Video: Det ukrainske forsvaret. Reporter: Vegard Krüger.

Under toppmøtet i Haag i Nederland i juni forpliktet alle de 32 Nato-landenes ledere seg til å bruke minst 5 prosent av sine bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar og sikkerhetsrelaterte utgifter innen 2035.

– Nato-land har vedtatt å bruke disse pengene og mye av dette kan gå til Ukraina. Det har alle landene gått med på. Sånn sett skal det i prinsippet være mye penger tilgjengelig de neste årene, sier Friis til Dagbladet. 

– Kan Norge bli presset?

Selv om ikke alle landene kommer til å bruke så mye penger som vedtaket tilsier, mener Friis at det viktigste er at de store landene som Storbritannia, Tyskland og Frankrike ser ut til å være med.

– Så er spørsmålet hvor mye de skal bruke nasjonalt og hvor mye som skal gå til Ukraina. Vi mener det lønner seg til å gi direkte til Ukraina først, sier Friis. 

– Kan Norge bli presset til å bidra med mer penger enn andre land som følge av at vi har oljefondet?

– Det er stadig vekk et press på Norge om at vi bør gi mer av moralske grunner da vi har tjent ekstra mye penger på olje og gass. Jeg tror norske myndigheter er klare i måten de responderer på dette, at vi bruker penger innenfor handlingsregelen, sier Friis. 

Han mener også at det finnes et rom for å gi mer penger, og det kan føre til et sterkt press på regjeringen. 

– Det viktigste med vår rapport er ikke at det er en konkurranse om å gi mest mulig penger, men at det må ha et klart mål og en klar strategi, sier Friis. 

Rapporten er på mange måter et opprop til regjeringen om å øke støtten til Ukraina.

– Norge må gå foran og fordoble sin støtte, sier SSB-forsker Olav Slettebø, som har deltatt i arbeidet med rapporten, til den danske avisa Politiken.

En video som sprer seg i sosiale medier, viser en russisk kvinne som trekker fram machete i baksetet på en taxi, etter at sjåføren ignorerte ønsket hennes om å bytte radiokanal. Video: Instagram / evgeniigolik.news

Forskerne mener også at å konfiskere russiske milliarder som ligger nedfryst i europeiske banker, er juridisk forsvarlig.

Dette er godt begrunnet juridisk i Russlands bruk av midlene til å forberede en folkerettsstridig angrepskrig med omfattende krigsforbrytelser, skriver forskerne.

Erlend Bjørtvedt, som er medforfatter av rapporten og daglig leder i Corisk, minnet om realitetene i den grusomme krigen. 

– Jeg har reist mye i Ukraina de siste årene, og jeg har møtt folk som har vært tatt til fange av russerne og torturert. Det å måtte bo under russisk okkupasjon, det betyr å måtte bo på et sted hvor du til enhver tid er utstedt for helt vilkårlig vold, tortur, drap eller kan bli sendt til en fangeleir for egentlig ingenting, sier Bjørtvedt.

Han forteller at ukrainere står overfor et brutalt diktatur, og De står overfor et skikkelig brutalt diktatur, og de 10-15 millionene ukrainerne som nå står ved fare for okkupasjon, de unner vi ikke å leve i et sånt brutalt regime, sa han. 

– Det jeg tror er viktig, er at man må over på et spor hvor man tar en stor kostnad nå, slik at man kan få avslutta denne krigen på noenlunde ukrainske premisser, sier Erlend Bjørtvedt.