På de 11 siste serierundene tok Bodø/Glimts damelag fattige fire poeng. En seier og en uavgjort siden midten av august. I to av de tre siste kampene lå Glimt an til poeng helt ut i overtiden, men tapte. Det er selvsagt flott at laget berget plassen i Toppserien, men det må være grunn til å forvente knallharde evalueringsrunder på Aspmyra i disse dager.

Blandede følelser

Lørdag kveld kunne altså Bodø/Glimts damelag juble for fornyet kontrakt i Toppserien etter at de hadde blitt smadret 8–0 av Brann i Bergen. Fokuset kunne raskt rettes vekk fra den ganske så pinlige prestasjonen på Brann Stadion til å glede seg over at Vålerenga scoret det eneste målet i kampen mot Røa og henviste sistnevnte til kvalikplassen.

Færrest scorede mål (22), samme negative målforskjell som bunnlaget Kolbotn (-41) og 19 tap (nest flest) forteller ganske mye om hvor krevende denne sesongen har vært for Glimt som debutanter i Toppserien.

Etter sesongen synes tre spørsmål åpenbare:

  • Bør trenerteamet Cato Hansen (hovedtrener) og Stian Theting få fornyet tillit?
  • Har spillerne vært godt nok trent denne høsten?
  • Er det på tide at Glimt går enda tyngre inn i satsingen på damelaget?

Trenerne

Cato Hansen og Stian Theting var viktige brikker for Glimt da klubben overtok Grand Bodøs plass og etablerte et damelag med navnet Bodø/Glimt i 1. divisjon 2024. Allerede på første forsøk klarte de å lede Bodø/Glimt opp i Toppserien via en kvalik mot Åsane. Etter opprykket ble stallen forsterket, og flere forsterkninger kom på plass i sommer.

Alle visste at denne sesongen i toppserien ble tøff, men når du som sportslig ansvarlig står med fire poeng av 33 mulige på de 11 siste kampene må du ikke bli overrasket om at din posisjon utfordres. Noe annet ville jo vært direkte unaturlig.

Cato Hansen på sidelinja i seriepremieren mot Røa 21. mars. Det endte med den ene av de seks seirene til bodølaget.
Foto: Per-Inge Johnsen

Hovedansvarlig er altså Cato Hansen. Hans engasjement er udiskutabelt, men det er særlig kampledelsen som bør granskes. De to beste, eller verste, eksemplene ser vi kanskje i de oppgjørene helt mot slutten av sesongen – mot Hønefoss og Kolbotn hvor Glimt lå an til å ta minst ett poeng, men slapp inn mål på overtid – og tapte.

Dårlig trent?

I vår kunne vi glede oss over at det motsatte skjedde: Både mot Kolbotn 2. mai og mot Lyn 15. mai kom Glimt under, men klarte å snu til seier og tre poeng i begge kampene.

Som nevnt ble stallen forsterket med flere spillere i sommer, men likevel skulle altså høsten bli alt annet enn gul for Bodø/Glimts damer. Spillemessig var det ingen positiv utvikling å spore, sett fra tilskuerplass i alle fall, og resultatmessig ble det jo en nesten-katastrofe.

Da er det jo grunn til å spørre om treningene har holdt den nødvendige kvaliteten gjennom høstmånedene eller om de ansvarlige har tillatt spillerne å senke nivået?

Og: Er spillerne seriøse nok i det daglige treningsarbeidet, eller bærer innstillingen preg av hobby framfor ambisjoner?

Skader, medisinsk apparat og «like muligheter»

Noe som kan høre hjemme i forklaringen om hvorfor høstsesongen ble så svak som den ble, er det medisinske støtteapparatet – eller mer presist: mangelen på et sånt apparat. Det var nemlig en ganske lang periode i sommer og høst hvor Glimt-damene ikke hadde tilgang på sin vante og svært dyktige fysioterapeut. Mandag ble det kjent at Avery Snead forlater Bodø/Glimt selv om det gjenstår ett år av toårskontrakten hennes. Hun har slitt med en ankel og forklarer delvis problemene med at Glimt ikke har hatt den beste fysio-situasjonen det siste året.

Tilgang på et medisinsk apparat som kjenner spillerne og skadehistorikkene godt er ikke luksus, men en helt nødvendig faktor for ethvert lag i toppfotballen.

Da er vi over på å snakke om klubbens vilje til å backe opp damelaget skikkelig – er den viljen sterk nok?

Glimt bruker ofte uttrykket «like muligheter» om klubbens kvinnefotball. Men det er fortsatt en veldig lang vei å gå før begrepet har gyldighet. Tanken om like muligheter er jo fin, men blir jo kun bare det – en tanke – om det ikke følges opp med penger og andre nødvendige ressurser.

Bodø/Glimts ledelse står nå overfor konkrete valg: evaluere trenerteamet, styrke det medisinske apparatet og gi damelaget de ressursene det trenger. Om klubben mener «like muligheter», må det også måles i prioritering og penger – ikke bare ord.