- 64 menn fikk erstatning etter at prostatakreft ikke ble fanget opp i tide.
- 40 millioner kroner er utbetalt i erstatning de siste fem årene.
- Fire pasienter døde på grunn av svikt i behandlingen, ifølge NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen.
- Prostatakreftforeningen frykter store mørketall og kritiserer fastleger for forsinket diagnostikk.
Vis mer
– Dette er svært alvorlig, sier direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPENPEEn offentlig ordning som gir erstatning til pasienter som har blitt skadet som følge av svikt i helsetjenesten.), Kristin Cordt-Hansen.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, med over 5000 nye tilfeller årlig.
De siste fem årene er det utbetalt nesten 40 millioner kroner i erstatning til menn som har fått prostatakreft – etter at sykdommen deres ikke ble fanget opp eller fulgt opp slik den burde i helsevesenet.
I denne perioden har NPE gitt erstatning i totalt 64 saker.
– Dette er svært alvorlig for dem det gjelder. I flere saker har dette ført til mer omfattende behandling, prognosetap og i verste fall dødsfall, sier direktør i NPE Kristin Cordt-Hansen.
I disse 64 medholdssakene har fire pasienter dødd som følge av svikt i behandlingen. I tillegg har 46 fått prognosetap, opplyser hun.
I tre av fire saker der pasientene får erstatning, har NPE konkludert med at det har skjedd en svikt i diagnostikken.
– Ofte dreier det seg om at fastlegen burde henvist pasienten videre på bakgrunn av forhøyede PSA-verdier.PSA-verdier.PSA (prostata spesifikt antigen) er et protein som kan måles i blodet, og en forhøyet verdi kan være et tegn på forandringer i prostata, inkludert prostatakreft, men også godartede tilstander som forstørret prostata eller betennelse. I andre saker har kreftdiagnosen blitt stilt for sent fordi PSA ikke ble målt, eller ble målt for sent.
Det finnes også saker der blodprøver er oversett, eller der undersøkelser blir feiltolket.
– At det ikke blir fulgt opp, skyldes ofte en menneskelig svikt. At man overser resultater som man skulle ha sett, sier Cordt-Hansen.
I en av sakene NPE har behandlet, ble et forhøyet PSA-resultat hos en mann i 50-årene oversett.
Mannen var plaget med slitenhet og hyppig vannlating, og tok blodprøve hos fastlegen som viste forhøyet PSA. Dette ble ikke fanget opp. En utredning tre år senere viste at pasienten hadde prostatakreft med spredning til både lymfeknuter og skjelett.
Forsinkelsen førte til behov for mer omfattende behandling med cellegift, stråling og hormoner, og til prognosetap.
NPE har utbetalt i underkant av fire millioner kroner i erstatning i saken.
I en annen sak hadde en mann i 50-årene ubehag i testikkel og det var prostatakreft i nær familie. Han ble henvist i pakkeforløppakkeforløpEn standardisert prosess i helsevesenet for å sikre rask og effektiv utredning og behandling av kreft., men henvisningen ble ikke mottatt. Ny henvisning ble sendt ett og et halvt år senere. Da fikk han påvist prostatakreft med spredning til lymfeknuter.
NPE konkluderte i denne saken med at forsinkelsen har ført til utvikling av kreftsykdommen og spredning og også prognosetap.
Mannen fikk utbetalt ca. 250 000 kroner i erstatning.
Fastlegeleddet går igjen
Cordt-Hansen sier de fleste sakene der pasientene får medhold er knyttet til fastleger.
Av de 64 sakene gjelder 39 svikt i fastlegeleddet. Ser man bare på sakene med forsinket diagnostikk, er tallet 39 av 48.
Samtidig understreker hun at tallene må ses i lys av hvor mange som faktisk får prostatakreft i Norge.
– Heldigvis er det få saker i forhold til hvor mange som rammes hvert år. Men for de det gjelder, og deres nærmeste, er dette selvfølgelig dramatisk, fordi konsekvensene kan bli så alvorlige.
– Ett dødsfall er ett dødsfall for mye.
Styreleder i Prostatakreftforeningen
– Store mørketall
Daniel Ask, styreleder i Prostatakreftforeningen, mener tallene fra erstatningsordningen bare viser en liten del av virkeligheten.
– Kun 64 menn har fått erstatning de siste fem årene. Her er det store mørketall. Rundt 5200 får denne sykdommen hvert år, og om lag 500 får årlig diagnosen med fjernspredningfjernspredningNår kreftceller har spredt seg fra det opprinnelige stedet til andre deler av kroppen., altså for sent til å få helbredende behandling, sier Ask.
Han peker på at mange pasienter ikke har energi til å klage, eller faller ut på grunn av formelle feil i klagen. De som klager er ofte ressurssterke menn, sier han.
Kritisk til fastlegepraksis
Han peker på at de fleste klagene antas å være tilfeller der menn har blitt nektet PSA-test, fordi fastlegen frykter såkalt overbehandling, altså at pasienter får behandling de egentlig ikke trenger.
Han mener denne frykten bygger på utdatert kunnskap.
– Tall fra Kreftregisteret viser at både utredning og behandling av prostatakreft er blitt så gode, at overbehandling ikke er noe problem lenger. Da er det et klokt valg av fastlegen å ta disse PSA-blodprøvene. Det redder liv.
Prostatakreftforeningen løfter problemstillingen nå i forbindelse med den årlige Bartekampen-kampanjenBartekampen-kampanjenEn årlig kampanje som fokuserer på å øke bevisstheten om menns helse, spesielt prostatakreft., som setter søkelys på tidlig oppdagelse og bedre behandling.
– Tidlig oppdagelse redder liv. Jo tidligere man får diagnosen, jo bedre er livskvaliteten etter behandling. Det er enklere å unngå senskader når svulsten fjernes før den perforerer prostatakapselen, sier Ask.
Han mener menn ikke må nøle hvis de føler seg usikre på PSA-verdiene sine.
– Hvis PSA er i grenseland, tar man en ny blodprøve etter tre uker. Ser man stigning eller dobling, skal pasienten henvises til urolog. Pakkeforløpet sier at det skal ta maks 10 virkedager.
Menn med arvelig risiko bør være spesielt oppmerksomme og teste seg tidlig, gjerne allerede fra 40-årsalderen, ifølge Ask.
– Det betyr at de som har to-tre eller flere i nær familie med prostatakreft, brystkreft eller gynekologisk kreft, bør teste seg tidlig. Det kan være knyttet til den samme genfeilen BRCA2BRCA2Et gen som, når det er mutert, kan øke risikoen for visse typer kreft, inkludert bryst- og prostatakreft., sier han.
Hvert år kommer det inn rundt 40 søknader fra menn som mener de er blitt feilbehandlet i forbindelse med prostatakreft. I fjor var tallet 43, og ifølge Cordt-Hansen har nivået ligget stabilt over tid.
Sakene gjelder i hovedsak eldre menn. I et tallmateriale på 181 saker er det bare ni pasienter under 50 år.
Til menn som er bekymret for egne PSA-verdier eller føler at de ikke blir fulgt opp, har hun en klar oppfordring:
– Snakk med fastlegen. Si at du er urolig, og be om en ny vurdering, sier hun.
Leder i Norsk forening for allmennmedisin.
– Tar sakene på største avlor
Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Torgeir Hoff Skavøy, sier tallene om svikt i fastlegeleddet viser hvor krevende prostatadiagnostikk har vært.
– Alle saker om forsinket diagnostikk tar vi på største alvor. For de som rammes, kan dette få store og alvorlige konsekvenser, sier Skavøy.
Han peker på at prostatadiagnostikk lenge har vært preget av uklare retningslinjer, men at det nå skjer endringer internasjonalt, og planlegges en pilot som skal gjennomføres i Oslo-området for å bruke PSA mer treffsikkert.
Skavøy understreker at fastleger følger nasjonale råd, men at dagens retningslinjer har utelukket mange menn fra testing.
– Det tas allerede over 600.000 PSA-prøver årlig, men mange av dem tas på «feil» pasienter. Endringene vil forhåpentligvis hjelpe helsetjenesten til å bli mer målrettet og treffsikker i diagnostikk av prostatakreft, sier Skavøy.